Etter ni artikler i Shifters serie om de startup-studioene i Norge har det tegnet seg noen trekk.

Mest slående er hvor stor innflytelse de har. Totalt har 13 startup-fabrikker i oversikten vært involvert i over 130 selskaper de siste 10-15 årene (se hele listen under).

• LES OGSÅ CoFounder legger ny kurs

Selskapene er nokså jevnt spredd over mange forskjellige bransjer og teknologier. Samtidig er det klart at en tjeneste med potensial for både kjededrift, digitalisering, og gjerne innen helse, som for eksempel Askeladden & Cos Dr. Dropin, passer godt inn i mønsteret som avleires.

Studioene har for eksempel forsøkt seg på fire forskjellige tannhelsekonsepter.

Men de har også laget helt andre ting og i helt andre sektorer. En trend de senere årene er å bygge noe rundt problemet med håndtering av avfall.

• LES OGSÅ – Alle vet at avfallsproblemet må takles, og det må gjøres nå, sier New & Company-partner Tore Totland.

Slik er fabrikkene

• De fleste av gründerne i en startup-fabrikk, har bakgrunn som gründer eller fra konsulentbransjen, gjerne begge deler
• Studioene har en metodisk tilnærming til utvikling og innhenting av nye idéer og prosjekter.
• De følger flere strategier: 1) Utvikling av egne idéer; 2) Ta inn gründere med gode idéer for å skalere; 3) Hente ut lovende teknologi fra enten forskning, industri eller etablert næring og bygge selskaper av dette.
• Studioene tar ofte kapital i bytte mot arbeidstimer (svettekapital), men foretrekker å komme inn på eiersiden, og gjerne så tidlig som mulig.
• Det er dukket opp fabrikker innen nisjer som Våren innen klima og miljø, Intellectual Labs innen AI. Clara Venture Labs og CoFounder har lenge spesialisert seg innen Industri.

Teknologien og trendene

• En stor andel av selskapene baserer seg på bedre tjenestedesign. En liten fordring i en tjeneste, som gjøre ting enklere for brukerne, er noen ganger nok.
• Klima og miljø. Gjenbruk, sirkularitet og bærekraft går igjen som en trend flere av selskapene er basert på.
• AI, data og sensorer er sentralt i mange norske startups, også blant fabrikkenes selskaper.
• Selskaper knyttet til de to store næringene oppdrett og olje- og gass handler stort sett om å gjøre disse mer effektive.
• Modellen blir viktig fremover, tror studioene selv. Mens enkelte frykter for effekten av lavere tilgang på kapital, er det andre som peker på at selskaper i de tidligste fasene blir mindre berørt av kapitaltørke.

Bransjene som utfordres

• Studioene dekker alt fra det mest lettbeinte B2C innen servering til den mest avanserte deeptech innen industrien.
• Mens de første studioene har vært tett knyttet opp til forskning og industri, har mer etablerte bransjer med lav innovasjonstakt vært en melkeku for startup-studioene de senere årene.
• Selskaper med potensial innen kjededrift eller som plattform, er spesielt populære.
• Fabrikkene har etablert flest startups innen helse og velvære, men populasjonen av selskaper er godt spredt utover sektorer.
• Studioene har etablert fire forskjellige selskaper innen tannhelse.
• Av ni serveringskonsepter, ble tre lagt ned under pandemien.
• Studioene har etablert fire selskaper innen bilbruk og fire basert på håndtering av avfall.
• Strikking har vært en populær startup-sjanger i det siste. Studioene står for to av dem.

Se alle selskapene her