Da Ole Henrik Hannisdahl var ferdig med studiene, begynte han hos en ung gründer som hadde utviklet en ny løsning for å overvåke mediene.

Selskapet skulle bli til Meltwater, og gründeren var Jørn Lyseggen.

– Oppsettet til Jørn var utrolig kult. Av ham lærte jeg hvordan man har det når man bygger noe, på godt og vondt.

Hannisdahl jobbet en stund som konsulent. I 2009 ble han ansatt i Grønn Kontakt - en organisasjon som 24 kraftselskaper hadde satt opp for å bygge ut ladenett for elbiler. Prosjektet ble til Mer og kjøpt av Statkraft. Da var Hannisdahl blitt CEO og fikk etter hvert komme inn på eiersiden.

– Vi gikk fra å være en søt, liten butikk til et konsern med flere tusen ladeplasser og aktivitet i fem land.

Sist uke ble det klart at Statkraft ønsker å børsnotere selskapet og samtidig hente inn tre milliarder kroner i frisk kapital.

Trist Easee-sak

Med førstehåndskunnskap fra ladebransjen, har han fulgt Easee-saken med interesse.

– Det er lett å se begge sider av saken. Easee ønsket å lage en billigere løsning, mens bransjenormen ikke åpner for tolkning, den er svart-hvit. Så da blir det et spørsmål om hva som skal prioriteres. Burde standarden endres? Jeg vil ikke mene så mye om det, men det er en interessant problemstilling når regulerte bransjer utfordres av nye tankemønstre.

Hannisdahl peker på at løsningen er forholdsvis enkel: Man kan legge til flere og noe fordyrende komponenter i Easees ladebokser slik at de blir godkjent.

– Jeg har stor sympati med Easee, men forstår også hvorfor regelverket er strengt selv om det kanskje er modent for revisjon. Det er blitt en trist og unødvendig sak.

Ny fase

Hannisdahl ga seg som sjef i Mer i 2021. Det var en lærerik erfaring og gøy så lenge startup-mentaliteten gjennomsyret organisasjonen. Fasen som kommer nå, passer bedre for andre, sier han.

– Det er noe annet å bygge lag med tjenester og en organisasjon som du skal leve videre med. Jeg liker å jobbe med startups.

Etter tiden i Mer kjøpte han seg inn sveiserobot-selskapet Welmax og ble satt til å lede selskapet av medinvestorene i Credo Partners.

– Det virket som en god idé. Welmax hadde en lang «track record» og solide, industrielle kunder.

Men det skulle vise seg at investorene ikke hadde gjort hjemmeleksen.

– De hadde et mye større investeringsbehov enn vi hadde rigget oss for. Vi bommet i startfasen.

Lanserte venture-studio for en uke siden

Lærdommene skal han ta med seg inn i sitt rykende ferske venture-studio, Incremental, som ble lansert for en drøy uke siden.

– Jeg ønsker å bygge et miljø for selskapsbygging på en litt annen måte enn den tradisjonelle.

En del blir likt. Han kommer til å ta andeler for egne arbeidstimer, såkalt «svettekapital». Han kommer også til å selge rågivertjenester til det etablerte næringslivet for å holde hjulene i gang. Men der stopper likhetene med mange av de andre venture-studioene.

Ut med startup-språket

Startup-lingoen, som for eksempel «serie A-runder» og «term sheet» og andre ting som norske gründere i dag kan på rams, skal ut. Tanken er at Incremental skal være for vanlige folk med bransjekunnskap som ikke har hørt så mye om disse tingene før.

– Vi henvender oss ikke direkte til startup-miljøet. Vi tror folkene vi leter ikke har peiling på slike ting, og det er greit for det har vi.

Det er naturlig å lete etter caser i bransjer han har innsikt i, og det vil gjerne si bransjer som tilstøter lading og elektrifisering.

– Jeg leter etter folk som har bransjekunnskap. Gjerne en som sitter i en fulltidsjobb i dag og tenker at; dette kunne vi gjort bedre. Via nettverket mitt kjenner jeg mange med gode idéer og domenekunnskap. Samtidig er jeg åpen for andre ting også.

Det viktigste er folk med nysgjerrighet og gjennomføringsevne.

– Hvordan finner man dem?

– Nysgjerrighet er enkelt, det kommer fort frem i samtale. Gjennomføringsevne er veldig vanskelig, men jeg tror man må begynne med å se på hva de har gjort før. Så må man forsøke å forstå om de er folk som leverer når de blir bedt om det, eller om det er helt selvgående. Det er mange som faller sammen når de må definere sin egen plan.

Vil bygge hel ved

Målet er heller ikke en kortsiktig «exit», eller hva han nå skal kalle det for å ikke fremmedgjøre de folkelige gründerne.

– Jeg vil være med å bygge varige verdier som blir hel ved. Jeg vet det tar lang tid å bygge slik ting, og det er jeg klar for.

Det betyr også at han er veldig tydelig på at det skal være mulig å bygge selskap uten å gi slipp på familielivet.

– Gründerlivet er en maraton, ikke en sprint. Jeg er veldig opptatt av at folk skal ha det allright, i balanse.

Det betyr at det vil bli behov for en del cash. Hannisdahl innrømmer at han har forståelse for investorer som leter etter selskapet med lave kontantbehov, eller som er «asset light».

– Man kommer fortere avgårde og lengre med mindre. Men jeg har sett meg om i norsk industri og hva som både gjøres og kan gjøres der, og det er mye som er veldig spennende, selv om det vil kreve store investeringer. Finner vi de rette, så skal vi også hente inn investorene, sier han.

Han kan også investere selv, men dette er ikke en sentral del av studioet.

– Hvor store andeler ser du for deg å ta?

– Det kommer an på selskapet og industrien. 20 prosent passer i noen selskaper, men ikke i de typisk industrielle.

– Det haster. Vi må bare få tak i penger fort som faen