Topper agendaen i NTNU-ledelsen: – Det er ikke uten risiko, men vi må tørre å feile

Et knippe NTNU-forskere har nylig spådd død over tradisjonell utdanning, og flere med dem er bekymret for om teknologien er i ferd med å løpe fra skolepensum. 

Hos ledelsen ved NTNU forsikrer prorektor Geir Egil Dahle Øien at kunstig intelligens står høyt på agendaen.

– Det er en eksplisitt prioritering i mitt arbeidsprogram som prorektor, sier han. 

utdanning

NTNU-forskere spår stille død over tradisjonell utdanning

– Samtidig er vi opptatt av at dette ikke bare handler om muligheter. Brukt feil kan KI svekke studentenes kritiske tenkning, selvstendighet og faglige ferdigheter.

Prorektoren mener det først og fremst er viktig å sikre kunnskap om hva som faktisk er god bruk. 

– KI skal stimulere læring, ikke erstatte den, sier han.

– Utviklingen går fort, og det vil bli prøving og feiling. Men innovasjon handler nettopp om det: Å feile raskt og lære. Det må vi tåle også i høyere utdanning. 

– Utfordrer selve praksisen i høyere utdanning

Dahle Øien er likevel enig i premisset bak stille død-spådommen til blant andre NTNU-kollega og førsteamanuensis Morten Breivik. 

Han er sikker på at kunstig intelligens kommer til å representere et paradigmeskifte i høyere utdanning. 

utdanning

Toppstudent frykter teknologien løper fra pensum, men vil likevel sende gründerspirer på skolebenken

– Brukt riktig kan KI være et kraftfullt verktøy, både pedagogisk og faglig. Det vil påvirke samfunnet bredt - og vår sektor spesielt. Men dette handler ikke bare om et nytt verktøy. KI utfordrer selve praksisen i høyere utdanning - måten vi vurderer, lærer og formidler kunnskap på, sier Dahle Øien - og mener det haster. 

– Det haster å utvikle kunnskap og praksis på dette området. Feltet beveger seg i sanntid. Vi må lære mens vi endrer oss, men samtidig må vi sørge for at endringene skjer på et solid faglig grunnlag. 

– Et av de virkelig viktige spørsmålene

NTNU er ifølge ham allerede er godt i gang. Prorektoren nevner en ressursside for kunstig intelligens, «der både studenter og ansatte finner retningslinjer, råd og faglig støtte», i tillegg til at NTNU er forskningspartner ved seks nye nasjonale KI-sentre, hvorav tre ledes av dem. 

– Ett av dem handler om «empowerment and human learning», altså hvordan vi får til god læring med støtte fra KI, sier han. 

Videre lister han opp «en omfattende portefølje av prosjekter og høy kompetanse på feltet». 

– Vi merker stor entusiasme i fagmiljøene, og vi bruker strategi- og omstillingsmidler til å støtte gode prosjektideer om hvordan KI kan styrke undervisning og faglig utvikling, sier prorektoren. 

Før sommeren støttet NTNU 25 KI-relevante utviklingsprosjekter, foreslått fra fagmiljøene, og i høst har universitetet fulgt opp med en ny utlysning på studieprogramnivå, forteller Dahle Øien, nettopp for å se hvordan hele utdanningsløp kan tilpasses KI-tidsalderen. 

kunstig intelligens

NTNU-gründerne ble inspirert i Boston: Lager student-verktøy som skal gjøre deg smartere

– Det er ikke uten risiko, men vi må tørre å feile. KI-utviklingen er et av de virkelig viktige spørsmålene på utdanningsområdet, sier han, men understreker samtidig:

– Vi har vært gjennom store endringer før. Mye blir oppfattet som dramatisk når det skjer. Det var det også da lommekalkulatoren ble innført, og da vi under pandemien måtte over på digital undervisning på en skala vi aldri hadde gjort før. Vi har en tendens til å lande på beina etter en periode med diskusjon og usikkerhet. 

– Det kom litt overraskende på mange

Parallelt med en debatt om omstilling av tradisjonell utdanning, på tvers av fagdisipliner, falt søkertallene til IKT-fag før sommeren. 

– Det kom litt overraskende på mange, sier Dahle Øien - og mener det flere faktorer spiller inn, men at det ikke finnes nok kunnskap ennå til helt sikkert å si hva som ligger bak. 

En hypotese er likevel at trender i arbeidsmarkedet påvirker søkertallene, og at unge er mer usikre på hvilke utdanninger som vil være mest relevante i fremtiden, forteller prorektoren. 

utdanning

Nær tidobling av AI-studier, men interessen faller

– KI skaper usikkerhet og kan føre til nøling i studievalgene. Dette bør bekymre oss alle. Nedgangen i teknologifeltet forsterker en allerede kjent utfordring: Færre som velger realfag. Derfor har NTNU tatt til orde for en nasjonal realfagsstrategi, fra barnehage til høyere utdanning, slik våre naboland allerede har, sier han. 

– Ledelsen har et ansvar

Prorektoren understreker videre at kunstig intelligens er mer enn bare språkmodeller. 

– Teknologien brukes allerede i alt fra medisinsk diagnostikk til overvåking av miljø og infrastruktur, og den vil endre fagområdene våre på mange nivåer. 

Han tror kunstig intelligens vil bli en naturlig del av hele bredden i akademisk arbeid, både i forskning og utdanning. 

statsbudsjettet

Bevilger millioner til kunstig intelligens: – Øker tempoet i satsingen på språkmodeller

– Ledelsen har et ansvar for å legge til rette for at fagmiljøene kan holde seg oppdatert og ta i bruk teknologien på en god måte. 

Det er også viktig, mener Dahle Øien, å ha kontinuerlig kontakt med arbeidslivet for å forså behov og trender. Prorektoren viser til en webinar-serie med blant andre Jotun, Deloitte, DNB, Telenor, DNV og Kongsberg Maritime, som har delt sine erfaringer med kunstig intelligens. 

– Det som går igjen, er at KI må brukes som støtte, en «co-pilot», men det må alltid være en «human in the loop» som tar de viktige beslutningene.