Nær tidobling av AI-studier, men interessen faller

Svenske Lovable går i en ny rekrutteringskampanje hardt ut mot tradisjonell utdanning - og hevder «de fleste utdanninger i dag ikke er mer verdt enn noen få ChatGPT-prompter». Selskapet lokker dermed unge rett fra videregående med en startlønn på opptil 66.000 svenske kroner i måneden i stedet. 

Også studentene selv har den siste tiden uttrykt tvil om lange utdanningsløp i kunstig intelligens egentlig gir mening i en tid med så rask teknologisk utvikling, blant andre NTNU-student Erik Nymo Bohne, som under Arendalsuka uttalte:

– Jeg går ut med master i 2028. Tanken på at jeg skal sitte på forelesninger for å skaffe meg et grunnlag for å lykkes da ... «it doesn't make sense to anyone». 

Tidligere i sommer kritiserte også Bård Jakobsen Rinnan BI i Bergen sin «gründerlinje», blant annet fordi han mente det teoretiske i for stor grad trumfet den praktiske tilnærmingen til entreprenørskap. 

Parallelt viser nå ferske tall fra Kompetansebehovsutvalget (KBU) nær en ti-dobling av kunstig intelligens-emner i høyere utdanning. 

Høyest andel

Analysen fant at antall emner der «kunstig intelligens» og lignende søkeord eksplisitt er nevnt i emnebeskrivelsen via Felles Studentsystem (FS), har økt fra 30 i 2015 til 295 i 2023. 

2024-tall foreligger først senere i høst, orienterer Aleksander Aven Thiren, kommunikasjonsrådgiver i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

– Dette utgjør kun 1,53 prosent av alle emner med studenter som tok eksamen, men det er nesten en tidobling siden 2015, sier Sveinung Skule, direktør i HK-dir, og legger til: 

– Det er kunstig intelligens-emner innen alle fagområder, men høyest andeler i naturvitenskapelige- og tekniske fag, sier Skule, som også er KBU-leder. 

Nedgang i søkertall

Flere nye bachelorprogrammer under studienavnet «kunstig intelligens» er også etablert de siste årene - i Trømsø, Agder, Bergen, Innlandet og Oslo, viser Samordna opptak (SO). 

Det nyeste studiet, ved Universitetet i Oslo, hadde ifølge Skule svært mange søkere i år, med over fem førstevalgssøkere per plass.

– Men for flere av de andre studiene var det en nedgang i søkertall, i takt med en generell nedgang for IKT-utdanninger, sier han. 

Etter flere år med sterk vekst, falt nemlig årets søkertall til IKT-utdanninger til sitt laveste nivå siden 2018. 

Skule mener, som også i Khrono, at dette først og fremst skyldes et mer usikkert arbeidsmarked. Han peker på at antall utlyste stillinger innen IKT har falt kraftig de siste årene, særlig i konsulentbransjen.

I tillegg mener Skule at dagens unge er mer trygghetssøkende, og at utviklingen innen kunstig intelligens gjør noen mer usikre på framtidig jobbsikkerhet. Svekket matematikkkompetanse blant elever trekkes også fram som en del av forklaringen. 

Samtidig understreker Skule behovet for teknologi-kompetanse, både i næringsliv, offentlig sektor og forsvarsrelaterte miljøer.

Gründergarasjen skrur opp tempoet: – Ut av «stealth mode»

Få gratis nyhetsbrev

Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.