Student går hardt ut mot gründerlinje: – Ville jeg gjort det igjen? Nei.

Flere institusjoner tilbyr nå studier innen innovasjon og entreprenørskap, som ved NHH i Bergen og NTNU i Trondheim. 

NTNUs Entreprenørskole har stått bak halvparten av tildelingene fra Innovasjon Norges STUD-ENT-ordning de siste årene. 

I den andre enden av skalaen ble OsloMet i fjor nødt til å sette sitt ferske entreprenørskapsprogram på pause. 

Bård Jakobsen Rinnan (23) fullførte nylig en bachelorgrad i forretningsutvikling og entreprenørskap ved Handelshøyskolen BI i Bergen. 

Han viser til toppkarakterer og satser nå som teknologigründer i eget selskap. 

Om Rinnan kunne ha spolt tiden tilbake, hadde han likevel ikke valgt BI-studiet. 

«Vil du bli gründer? Ikke start med dette studiet. Ville jeg gjort det igjen? Nei. Ville jeg anbefalt det videre? Egentlig ikke.»

Rinnan delte først deler av kritikken i et eget innlegg på Linkedin. 

– Jeg valgte studiet fordi jeg ville bli gründer, og så dette som en naturlig studieretning for meg, sier han til Shifter.

– Det viktigste for meg var å finne likesinnede medstudenter, med driv for å bli gründere og bygge noe eget.

Rinnan mener studiet virket lovende til å begynne med, men han hevder mange droppet ut underveis, og peker på et lavt engasjement blant de som var igjen.

– Mange møtte ikke opp i forelsninger og virket mest opptatt av bare å bestå eksamen, sier han. 

– Nok en runde med planlegging

Studenten savnet også mer relevant kunnskap, som hvordan forholde seg til skatt og registreringer, blant flere ting, i tillegg andre viktige beslutninger og utfordringer gründere faktisk kan møte i oppstartsårene. 

– Det ble lagt mye vekt på teorietiske rammeverk og modeller, men det var lite rom til faktisk å bygge bedriften, sier Rinnan og fortsetter: 

– Mange av programfagene repeterte hverandre i stor grad. Vi laget forretningsplaner i nesten alle programfagene de første tre semestrene. 

Det ble ifølge ham svært like og repeterende fag. Han viser blant annet til et eksempel med faget «Entreprenøren som leder». 

– Jeg så for meg at det kom til å handle om ledelse, men det ble nok en runde med forretningsplanlegging. 

– Fryktet det kom til å være tilfelle

Rinnan hevder ingen av foreleserne heller hadde relevant gründer-bakgrunn. 

– Noe jeg fryktet kom til å være tilfelle, sier han. 

Det skal ha blitt kjent underveis at skolen manglet fagfolk med spesialisering innen entreprenørskap, slik at forelesere med annen bakgrunn måtte steppe inn.

– Det føltes rart med tanke på at vi betaler over 40 000 kroner per semester, sier Rinnan. 

I sum følte han seg tvunget til å velge mellom å gjøre det bra i de teoretiske fagene eller å bygge bedrift. Her mener han det ble lagt opp til mye planlegging, men lite gjennomføring. 

– Jeg mener studiet burde lagt mye mer til rette for å utføre forretningsplanen man utvikler, og heller tilpasse teoriundervisningen underveis i den praktiske oppstartsprosessen, sier Rinnan. 

– Har endret retning

Jørgen Veisdal, assisterende dean ved studiet, sier kritikk og tilbakemeldinger er noe BI tar på største alvor. 

– Vi bruker det aktivt for å videreutvikle våre kurs og programmer for å skape enda bedre læringsopplevelser, sier han. 

Veisdal understreker at bachelorprogrammet forretningsutvikling og entreprenørskap ved BI har vært i stor endring, og vekst, de siste årene. 

Programmet har ifølge Veisdal nå endret retning fra - sin historiske orientering omkring det å lære studenter å starte, drive og avvikle virksomheter, «til å bli et bredere studie som har som mål å utvikle forretningsutviklere i verdensklasse». 

– Mulighetsstudier utgjør dog fortsatt kjernen av flere programkurs i studiet, sier han og fortsetter: 

– Her utfordres studentene til å utvikle innovative forretningsideer med utgangspunkt i dybdeintervjuer med kunder, brukere, leverandører, partnere og så videre. 

Også Rinnan presiserer at han var en del av siste kull ved forrige studieplan, men mener det meste av kritikken hans fremdeles står. 

– For meg føltes det ikke som jeg lærte meg godt hvordan drive entreprenørskap, men mer om entreprenørskap, sier han. 

– Utfordrende balanse

Veisdal forteller videre om egne kurs hvor studenter får prøve seg som innovasjonskonsulenter i ulike industrier, og at flere av studentene tar internship som valgkurs i løpet av studiet. 

– Studentene kan også velge å videreutvikle forretningsideer i egne valgkurs eller å dra på utveksling for å få verdifull livserfaring, sier Veisdal.

Det er likevel utfordrende å balansere faglig tilsetting av forelesere som både skal tilfredsstille krav til tung akademisk kompetanse og praktisk erfaring som gründer, erkjenner han. 

– Vi supplerer den pågående innsatsen med gjesteforelesere når dette er passende, og tilbudet «BI Startup», som blant annet gir studenter tilgang til gratis rådgivning fra erfarne gründere, mentorer, investorer og bransjeeksperter, sier Veisdal. 

Tech-studier faller til laveste nivå siden 2018