Toppstudent frykter teknologien løper fra pensum, men vil likevel sende gründerspirer på skolebenken

Verdien av lange studieløp har i høst vært et tema i lys av den raske teknologiske utviklingen. 

Mange reagerte da Lovable-gründeren uttalte at «de fleste studier ikke er verdt mer enn et par ChatGPT-prompter». Samtidig så vi tidligere i år et fall i søkertallene til IKT-studier. Også nyere AI-studier sliter med å fylle plasser, tross nær tidobling av AI-emner de siste årene. 

Shifter har også snakket med flere unge studenter, typisk gründerspirer, som lurer på om de skal kaste seg rett inn i arbeidslivet i stedet.

Javad Mushtaq rådgir dem gjerne i valget. 

– Jeg har jo gått en litt motsatt vei enn mange andre, sier han til Shifter. 

36-åringen, opprinnelig fra Halden og utdannet siviløkonom ved BI, har blant annet vært nestleder i EAT Foundation, startup-investor via WE& Capital og gründer av flere organisasjoner - som MAK og MinMentor.

I investor-porteføljen står oppstartsselskaper som Sensorita og NoMy. 

Da kunstig intelligens skjøt fart i 2022, valgte han å forlate toppjobben i EAT og satse på studier i USA. De siste årene har Mushtaq følgelig tatt en MPA ved Harvard og en MBA ved MIT, begge med fokus på AI og teknologi.

– At søkertallene til IKT- og AI-studier faller mens tilbudet eksploderer, viser et alvorlig misforhold. Unge opplever ikke at utdanningen svarer på fremtidens behov, sier han om tilstanden i Norge - og fortsetter: 

– Teknologien utvikler seg raskere enn pensum, og mange studieløp risikerer å være utdaterte allerede når man er ferdig utdannet. 

– Evnen til å lære nytt hele livet

Mushtaq mener Lovable-gründeren treffer en nerve, men samtidig undervurderer hva en god utdanning faktisk kan gi.

– Norge har vært verdensmester i å utvinne verdier fra hav og olje, men vi er i ferd med å bli tilskuere i den digitale økonomien, sier han. 

– For å gå fra å være tilskuere til å bli en ledende aktør, trenger vi mennesker med relevant kompetanse og utdanning som matcher den nye virkeligheten.

Nettopp derfor mener Mushtaq utdanningssystemet må gjennom samme type omstilling som andre industrier. 

– Den må gå fra en trygg historisk modell til å eksperimentere med nye metoder og partnerskap. Poenget er ikke bare å utdanne folk, men å sikre at de faktisk er «employable» - både nå og i fremtiden.

– Kunstig intelligens gir svar, men utdanning gir metode, ansvar og nettverk - og evnen til å lære nytt hele livet, summerer han. 

– Norge må gjøre det samme

Utdanning handler for Mushtaq om langt mer enn faglig kunnskap.

– Den gir metode og kritisk tenkning, evnen til å skille årsak fra korrelasjon og stille de riktige spørsmålene. I en tid der AI kan forsterke feil like raskt som den kan gi innsikt, blir denne disiplinen stadig viktigere, sier han. 

Han mener utdanning også er en arena for å forstå etikk, politikk og regulering.

– Teknologi er aldri nøytral, og AI reiser spørsmål om makt, ansvar og rettferdighet som krever grundig refleksjon på tvers av fagfelt.

Samtidig skaper utdanning grobunn for innovasjon og entreprenørskap ved å gi rom til å eksperimentere og feile trygt, legger Mushtaq til.

– Min tid på Harvard og MIT ga meg også tilgang til noen av verdens skarpeste hoder, ikke bare teknologer, men også økonomer, jurister og samfunnsvitere.

– Relasjonene jeg bygget er like verdifulle som fagkunnskapen, sier han. 

Også Tise-medgründer Axel Franck Næss påpekte nylig viktigheten av å bygge nettverk gjennom utdanning. 

– Vi trenger å fornye modellen

Utdanning har ifølge Mushtaq også en signaleffekt. 

– Institusjoner som Harvard og MIT gir investorer, kunder og beslutningstakere tillit til at du kan levere på høyeste nivå - og at du er trent til å håndtere komplekse samfunnsutfordringer. 

– Så hva ville du ha sagt til en 18-åring i dag?

– Det handler like mye om dannelse som utdannelse. Jeg ville sagt: Ikke se på det som et valg mellom studier eller arbeidsliv, men kombiner. 

– Bygg en grunnmur i matematikk, statistikk, datavitenskap og produktforståelse, men vær «i produksjon» hele veien. Med det mener jeg: Bygg noe selv, delta i «hackathons», ta praksis eller jobb deltid i relevante miljøer, og bygg portefølje, ikke bare CV.

– Hvordan skal vi snu fallet i søkere til teknologi-studier? 

– Ikke gjennom flere like løp. Vi trenger å fornye modellen og gjøre den mer tverrfaglig, gjentar han - og fortsetter:

– Fremover blir kombinasjoner som filosofi og teknologi, eller jus og AI helt avgjørende. Vi må integrere teknologi i tradisjonelle fag, slik at fremtidens jurister, økonomer og samfunnsvitere forstår AI på et praktisk nivå. 

Han viser til at for eksempel Stanford og Oxford utvikler program der humaniora møter teknologi, nettopp for å skape en helhetlig kompetanse. 

– Norge må gjøre det samme, sier Mushtaq. 

– Evnen til å lære nytt, raskt og systematisk gjennom hele livet

På spørsmål om dette er veien å gå for å bygge den kompetansen Norge vil kreve fremover, svarer han med fem konkrete grep:

• Etablere et nasjonalt praksisprogram med AI som fundament der studenter veksler mellom studier og lønnet erfaring i industri og offentlig sektor.
• Innføre modulbaserte sertifikater som kan stables over tid, slik at både unge og voksne kan bygge kompetanse i takt med arbeidslivets behov.
• Løfte kompetansen i MLOps, datainfrastruktur og hos lærere, slik at utdanningene faktisk speiler det næringslivet etterspør.
• Bygge et norsk «model garden», med datasett og «benchmarks» innen energi, hav og helse, slik at vi utvikler AI på våre egne fortrinn.
• Knytte forskning tettere til anvendelse gjennom stipender og støtteordninger som krever pilotprosjekter innen 12 måneder, med offentlig sektor som testarena.

– Arbeidsmarkedet endrer seg kontinuerlig, og AI vil stadig endre hvilke ferdigheter som etterspørres. Det utdanning gir er ikke bare kunnskap, men evnen til å lære nytt, raskt og systematisk gjennom hele livet, sier han. 

– Det er en motor som gjør at du kan tilpasse deg raskere enn de som aldri har bygget den grunnmuren.

Sara Landfors om hvordan de bygger AI-satsingen Normain med både metode og mentalitet fra Stanford-studiene