-
FullStack Site Reliability Engineer | Vespa.ai
-
Lead Security Software Engineer | Vespa.ai
-
Principal Software Engineer, AI | Bislab
-
Product Manager, Self-Service Growth | Unleash
-
Senior Technical Project Manager | Nofence
-
Marketing Manager | Auk
-
Growth Specialist | Noteless
-
Digital Innovation Consultant | BAHR
-
Head of People and Culture | Noteless
-
Strategisk rådgiver og prosjektleder - M365 | Frend
utdanning
NTNU-forskere spår stille død over tradisjonell utdanning
Kunstig intelligens endrer allerede hvordan studenter lærer, men universitetene henger etter, advarer førsteamanuensis Morten Breivik. Uten raske grep frykter han en hel generasjon studenter kan gå tapt.

Gründer og investor Javad Mushtaq har nylig fullført sin tredje mastergrad, men mener utdanningssystemet nå må gjennom en grunnleggende omstilling for å holde tritt med teknologien.
Det samme gjør Morten Breivik.
Han er førsteamanuensis i kybernetikk og systemteori ved NTNU og tar nå til orde for en helt ny modell for høyere utdanning.
Sammen med et knippe professor-kolleger, skrev han tidligere i år et kronikk om tematikken i Khrono.
– Systemet bygger fortsatt på en fabrikklogikk fra 1800-tallet: Pensum, eksamen og publisering i artikler som tar år å ferdigstille. KI gjør dette utdatert, sier Breivik og fortsetter:
– KI sprenger gamle rammer. Vi må våge å slippe det gamle universitetet, slik vi kjenner det, og bygge opp et nytt - et som setter læring, resonans og samfunnsrelevans i sentrum.
– Dette er ikke bare en krise, men en unik sjanse.
– Men hvor godt rustet er læringsmiljøene er til å håndtere endringen?
– Universitetene er i dag dårlig rustet - både strukturelt og kulturelt. Samtidig finnes det mange enkeltpersoner i akademia som ser behovet for radikal endring, men institusjonene som helhet henger etter. De er bygget for stabilitet, ikke transformasjon.
– Hvem har til syvende og sist ansvaret for å drive frem en endring?
– Alle aktører har ansvar, men universitetene selv har plikt til å gå foran. Hvis de ikke gjør det, vil næringsliv og alternative læringsarenaer ta over.
– Haster det?
– Det haster enormt. Vi snakker ikke om en endring som skjer om ti år, men om en omstilling som skjer nå, i sanntid. KI endrer allerede hvordan studenter lærer, hvordan forskere jobber og hvordan kunnskap deles.
– Hva er de største hindrene for en slik omstilling akkurat nå?
– Tre ting. Manglende visjon: Vi mangler et sterkt bilde av hvordan et nytt universitet faktisk kan se ut. Frykt: Mange ser KI mer som en trussel enn en mulighet. Institusjonell treghet: Dagens finansierings- og evalueringssystemer belønner gårsdagens praksis.
– Hva vil det kreve faktisk å få til en ny modell for læring?
– Det krever først og fremst et tankeskifte: Fra å se kunnskap som noe vi lærer bort, til å se læring som noe vi fasiliterer sammen med KI. Ressurser handler ikke bare om penger, men om å bygge nye plattformer, læringsspiraler og eksperimentelle laboratorier hvor studenter kan bruke KI som resonansforsterker.
– Organisering handler om å gi rom for prototyping, ikke bare pensum. Kultur handler om å premiere nysgjerrighet og eksperimentering, ikke bare reproduksjon av eksisterende kunnskap.
– Hvilken rolle kan og bør arbeidslivet og næringslivet spille i utviklingen av nye utdanningsmodeller?
– Arbeidslivet bør være en medskaper, ikke bare en mottaker. Bedrifter må bidra inn i læringsløpene med reelle problemer, data og prosjekter. Studentene må få prøve og feile i samarbeid med arbeidslivet.
– Samtidig må næringslivet tåle at universitetene eksperimenterer - ikke bare leverer ferdigpolerte kandidater.
– Vi ser jo at søkertallene til IKT- og AI-studier faller tross stadig flere relaterte emner. Hva forteller det deg?
– Det viser at unge mennesker ser at det gamle utdanningsformatet ikke matcher det tempoet de selv lærer i, med KI som verktøy. De lærer seg å kode via GitHub og ChatGPT raskere enn de kan via tradisjonelt pensum.
– Når studiene ikke føles relevante eller oppdaterte, søker de seg heller andre veier. Det er et varselrop: Ikke at KI er uinteressant, men at utdanningssystemet er utdatert.
– Hva står på spill dersom vi ikke lykkes med å fornye utdanningssystemet?
– Vi risikerer å miste en hel generasjon studenter som finner universitetet irrelevant. Norge kan miste evnen til å utdanne kritiske, kreative og ansvarlige borgere i KI-alderen. I stedet overlater vi læringen til globale plattformer og tilfeldige nettressurser.
– Men vi kan også se dette som en historisk mulighet: Vi kan gjenoppfinne universitetet som en levende læringsorganisasjon hvor KI og mennesker sammen skaper ny kunnskap i sanntid.