INVESTOR
Tjener penger etter to år med røde tall
Etter to år med røde tall tjener Nysnø penger igjen. Selskapet poengterer at klima ikke lenger bare handler om utslippskutt og etterlyser flere kvinnelige gründere.
Publisert
Sist oppdatert
Statens klimainvesteringsselskap, Nysnø, tjener penger for første gang siden 2022, det fremkommer av selskapets årsrapport. Årsresultatet landet på 196 millioner kroner. Driftsresultatet endte på 99 millioner kroner, opp fra et underskudd på 357 millioner kroner året før.
2025 ble et vendepunkt for Nysnø etter en periode med nedskrivninger, politisk motvind og krevende markeder. Toppsjef i selskapet, Siri Kalvig, forklarer til Stavanger Aftenblad at snuoperasjonen med tidligere nedskrivninger, mer stabile markedspriser og nye eksterne investeringer. Det bidro til en bruttoavkastning fra investeringene på 155 millioner kroner. Kalvig poengterer overfor avisen at Norge har for lite risikovillig kapital til unoterte, unge vekstselskaper, og at dette er en strukturell utfordring.
– I Norge må selskaper oftere vente på inntekter før de kan bygge videre, og da taper de fart i en global konkurranse. Vi har altfor lite risikovillig kapital i Norge. Det er jo sånn du bygger selskaper, sier Kalvig til avisen.
Kartlegger likestilling før investeringer
Ifølge årsrapporten til Nysnø trenger venturebransjen økt kunnskap og flere verktøy for å bedre likestilling, mangfold og inkludering. Av rundt 650 selskaper som Nysnø har hatt dialog med og har data på, er 82 prosent av selskapene grunnlagt av menn og 6 prosent grunnlagt av kvinner. 12 prosent av selskapene har både kvinner og menn som grunnleggere.
– Nysnø er særlig opptatt av gevinstene ved å etablere mangfoldige team helt fra start, sikre likestilling i ledergrupper og styrer, og bygge kultur som bygger opp under likestilling, mangfold og inkludering, skriver Nysnø i sin rapport.
I Nysnøs direkteportefølje består ledelsen av 18 prosent kvinner, og i selskapenes styrer er tilsvarende tall 29 prosent. 43 prosent av selskapene har definert egne mål for likestilling og inkludering.
– Når Nysnø vurderer investeringsmuligheter kartlegger vi hvordan selskaper og fond arbeider med likestilling, mangfold og inkludering på nåværende tidspunkt og hvilke planer de har fremover. Basert på kartleggingen kan vi stille hensiktsmessige krav til selskaper og fond i avtaleverket, som for eksempel at selskapet skal utarbeide egne retningslinjer for mangfold, likestilling og inkludering, retningslinjer for likelønn, rekruttere og arbeider aktivt for å skape en mangfoldig og inkluderende arbeidsplass, kommenterer Nysnø i rapporten.
Ved utgangen av fjoråret var det 20 ansatte i Nysnø. I ledelsen var det 67 prosent kvinner. I selskapet som helhet var det 45 prosent kvinner. Styret består av to kvinner og tre menn. Syv av 20 ansatte i Nysnø har internasjonal bakgrunn, og totalt er 15 forskjellige utdanningssteder innen seks fagfelt representert.
Drivstoffet i innovasjonsmotoren
I en kommentar i årsrapporten forklarer Kalvig at klima ikke lenger bare handler om utslippskutt. Hun mener det handler om konkurransekraft, energisikkerhet og industriell styrke.
– Hvem utvikler teknologiene? Hvem eier verdikjedene? Hvem tiltrekker seg kapital og talent? Disse spørsmålene vil i økende grad også kunne definere den økonomiske tryggheten i tiårene som kommer, skriver Kalvig.
Samtidig poengterer hun at hvis verden skal nå klimamålene, må teknologi som i dag er i tidlig eller ikke-kommersiell fase, utvikles og skaleres.
– Dagens løsninger er heller ikke nok alene. Risikokapital er ikke et supplement til omstillingen, det er selve drivstoffet i innovasjonsmotoren. Uten risikovillig kapital stopper gode ideer før de blir selskaper. Uten nye selskaper blir det få nye arbeidsplasser, eksportinntekter og teknologier som kan bidra til utslippsreduksjoner, konkluderer Kalvig.
