innlegg
❞ Lettere å være grønn gründer i Sverige
Vi vet at økonomien må omstilles nå. Likevel oppfører vi oss som om vi har tid til å la investeringer og beslutninger vente, skriver Silje Skjelsvik og Åshild Årø i Pando.
Mens Norge diskuterer om vi skal satse på grønn industri, bygger våre naboland systemer som gjør det mulig å faktisk lykkes. Derfor er det i dag lettere å være grønn gründer i Sverige. Og Danmark. Og Finland.
Tidligere i mai kom nyheten om at enda et norsk batteriselskap, Morrow, gikk konkurs.
Samtidig bygger Sverige nye industrielle verdikjeder innen hydrogen og grønn stålproduksjon gjennom satsinger som HYBRIT og Stegra.
Fellesnevneren er et samspill mellom industri, investorer og offentlige virkemidler som reduserer risikoen i store, langsiktige prosjekter.
Denne typen samspill, og raskere tempo, mer risikovilje og politisk retning. etterlyser vi i Norge.
Kortsiktig tenkning i møte med langsiktige problemer
Klima- og miljøkrisen overskygges nå av geopolitisk uro, misinformasjon og sosial polarisering. Men det gjelder først og fremst på kort sikt.
I World Economic Forums Global Risks Report 2026 rangeres klima- og miljørisiko lavere når eksperter vurderer de neste to årene. Når de vurderer de neste ti årene, ligger klima- og miljøkrisen igjen helt i toppen.
Likevel preges mange investeringsbeslutninger av kortsiktighet. Hvis behovet ikke oppleves som akutt i dag, blir det heller ikke like viktig hvilke selskaper og løsninger som bygges nå. Da blir det lettere å akseptere at grønne oppstartsbedrifter vokser sakte, mister kapital underveis eller forsvinner helt.
Problemet er at det er nettopp disse selskapene vi kommer til å være mest avhengige av fremover.
Nabolandene bygger markeder. Norge bygger pilotprosjekter.
EU flytter nå enorme mengder kapital mot ren industri gjennom programmer som InvestEU og Horizon Europe. For å ta del i markedet avhenger av hvordan vi og landene rundt oss kobler dette til egen næringspolitikk.
Danmark har over tid bygget verdensledende miljøer innen vindkraft og satser nå tungt på Power-to-X. Finland har samtidig bygget opp en sterk batteriverdikjede fra mineralforedling til batterigjenvinning gjennom statlige investeringer og store industrielle satsinger.
Norge er verdensledende til å utvikle teknologi og pilotprosjekter. Men vi er svakere på det som skjer etterpå: å bygge markedene, kapitalmiljøene og industristrukturen som gjør at selskapene faktisk kan vokse her hjemme.
Det er særlig synlig i kapitalmarkedet.
Norge ligger lavest i Norden på tidligfaseinvesteringer, og norske startups hadde i 2025 den laveste kapitaltilgangen siden 2020, ifølge NVCA. Samtidig har investeringene i svenske oppstarts- og vekstselskaper lenge ligget langt høyere enn i Norge.
Konsekvensen er at mange norske gründere møter et vakuum mellom innovasjon og skalering. Teknologien kan være god. Markedet kan være voksende. Men finansieringen stopper opp før selskapene får fart.
Norge risikerer å svekke egne vekstverktøy
Det gjør debatten om norske virkemidler ekstra alvorlig.
2024 ble et toppår for grønne investeringer i Norge. Året etter falt investeringstakten, samtidig som statsbudsjettet gjorde store kutt i Innovasjon Norge. Nå diskuteres det også om Nysnø bør svekkes eller avvikles.
Det er vanskelig å forstå timingen.
Nysnø investerer nettopp i selskaper og fond der privat kapital alene ofte ikke tar nok risiko. Private aktører investerer i snitt rundt seks kroner for hver krone Nysnø går inn med. Dette er et kroneksempel på hvordan offentlig kapital utløser private investeringer.
I en periode med høy rente og lavere investeringsvilje burde målet være å få mer kapital i arbeid.
Vi må investere i dag i det vi skal leve av i morgen
Det burde ikke være lettere å bygge grønne vekstselskaper i våre naboland enn i Norge.
Vi har kompetansen, kapitalen og teknologien. Men vi mangler fortsatt tilstrekkelig tempo, risikovilje og politisk retning.
Tidligfaseinvesteringer tar tid. Ofte tar det ti til fjorten år før verdiene materialiserer seg. Det betyr at beslutningene som tas nå, avgjør hvordan norsk næringsliv ser ut i 2035.
Spørsmålet er derfor ikke om vi har råd til å investere i grønn omstilling nå.
Spørsmålet er om vi har råd til å la være.
