Nysnø vil investere 400 millioner årlig

Til tross for politisk støy og et krevende marked for grønne investeringer, sitter Nysnø på betydelige midler. 5,4 milliarder under forvaltning totalt gjør dem størst i den norske andedammen for tidligfase.

I et intervju med Shifter avslører Nysnø-sjef Siri Kalvig en offensiv investeringsstrategi for de kommende årene.

– Vi har en del «tørt krutt» og har laget en plan for de neste fire årene. Vi skal bruke 300 til 500 millioner kroner hvert år til å investere i fond, sier hun.

Dette kommer i tillegg til direkteinvesteringer, selv om hovedtyngden av den nye kapitalen vil kanaliseres gjennom fondsstrukturer.

– Vi har halvannen milliard vi skal investere for. Basert på kapitalen vi har tilgjengelig, det som skjer i Norge, og deal-flowen vår, så har vi en strategi for de neste fire årene. Det er penger vi har tilgjengelig, og vi ønsker å hjelpe frem den fantastiske underskogen av fondsmiljøer og tidligfaseselskaper, sier hun.

fornybar

Nysnø-fond gir opp vestlig fornybar etter Kina-tur: – Vi lever i en boble

Slår tilbake mot «sløseripopulisme»

Kalvig ønsker samtidig å imøtegå kritikken som den siste tiden har kommet fra flere hold, inkludert FrP, Sløseriombudsmannen og nå sist Rødt som ønsker å avvikle fondet, men fikk forslaget sitt avvist av Stortinget.

Hun mener debatten om statlig pengebruk bommer på målet når den rammer det statlige investeringsselskapet.

– Det er blitt altfor mye «sløseripopulisme». Det er helt fint å sette fokus på offentlig pengebruk, men alt må være basert på fakta. Nysnø er ikke subsidier eller støtte. Vi driver med formuesforvaltning og investerer på helt like vilkår som private, understreker hun.

venture

Epsteins nettverk av gründere

Kalvig uttrykker bekymring for at norske politikere ikke forstår dynamikken i moderne innovasjon og behovet for risikokapital. Hun mener mange henger igjen i en utdatert tankegang.

– Jeg tror rett og slett vi ikke kan nok om det. Det henger igjen i en måte å bygge selskaper på fra år 2000 eller tidligere – altså tanken om at man skal bygge «stein på stein», få overskudd, og så få et banklån. Innovasjon går så raskt nå at den modellen ofte ikke fungerer globalt, sier hun og fortsetter:

– Hvis du tror du skal bygge forsiktig stein på stein med en innovativ idé i Norge i dag, blir du utkonkurrert av noen i USA eller Kina før du har startet. Vi må ha venturekapital som tør å satse før man vet om pengene kan betales tilbake.

Sa mye nei under boblen

En del av kritikken mot fondet har handlet om lav avkastning. Etter syv års drift er fasit minus tre prosent. Det finnes få internasjonale indekser å vurdere det resultatet mot. Dessuten stiller Nysnøs mandat egne krav til klimaeffekter som gjør sammenligning ekstra krevende. 

Kalvig mener utviklingen til nå bør ses i lys av at Nysnø ble etablert av politikerne da grønne aksjer var relativt høyt priset. 

– I årene 2020, 2021 og 2022 hadde vi positive resultater fra porteføljen. I 2023, og 2024 hadde vi negative resultater. Men dette er urealisert gevinst og tap. Det gir ikke mening å gjøre opp status for et venturefond som oss fra år til år. Fond sine suksesser avgjøres etter fondenes levetid! Vi leverer resultater når vi selger selskapene. Til nå har vi hatt tre gode exiter, Greenbird, Heaten og Tise.

Dessuten fikk fondet halvparten av forvaltningskapitalen sin så sent som i forbindelse med statsbudsjettene for 2023 og 2024. 

musikk

Kaizers-stjerne tar startup-jobb: Geir Zahl vil hjelpe artister å tjene penger på musikken

Nysnø-sjefen forteller at hun bevisst holdt igjen da den grønne børsbølgen herjet som verst i 2020 og 2021. Mange aktører ønsket Nysnø med på laget for å ta selskaper raskt på Euronext Growth, men Kalvig og teamet satte foten ned da verdivurderingene skjøt i været.

– Det var mange som ville ha oss med på en «gameplan» om rask børsnotering. Vi sa nei til veldig mye, rett og slett fordi det var vanskelig å få prisene til å gi mening i modellene våre, forteller hun.

I ettertid, nå som markedet har korrigert kraftig, mener hun den disiplinen var avgjørende. 

– At vi var disiplinerte da, gjør at vi står bedre rustet nå når man virkelig bør investere aktivt.

Klimakamp er sikkerhetspolitikk

Kalvig mener at det fundamentale behovet for omstilling er sterkere enn noensinne. Etter å ha sett flere bølger med både økende og fallende klimainteresse i samfunnet, etterlyser hun langsiktighet og arbeidsro.

– Det siste man skal gjøre er å bestemme seg for å ikke ha dette lenger, akkurat når markedet korrigerer. Vi trenger langsiktighet for å bygge økosystemet. Nå er det masse gode investeringsmuligheter og vi har kapitalen til å gjøre en forskjell!

Hun påpeker at begrepene i bransjen er i endring.

– Mange fond bruker ikke ordet «klima» lenger; de snakker heller om energisikkerhet, resiliens og dual-use. Men den underliggende trenden er den samme. Vi er i ferd med å tape omstillingskappløpet mot Kina og USA. Da burde vi heller diskutert hvordan vi styrker konkurranseevnen, i stedet for å rokke ved de få virkemidlene vi har, avslutter hun.

karriere

Otovo-leder til Askeladden-satsing

Få gratis nyhetsbrev

Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.