politikk
Slakter Norges tech-satsing: Foreslår 10 bud for forbedring
Hermund Aadler Haaland mener Norge må lære av våre naboland. Se oversikten over hva han mener vi kan lære av hvem.
Publisert
Sist oppdatert
Det er velkjent at både svenske og finske tech-selskaper henter flere milliarder og skaper flere enhjørninger (startups som er verdt mer enn 1 milliard dollar) enn i Norge.
Erfarne seriegründere der fører kompetanse og kapital tilbake inn i nye selskaper. Både gründere, investorer og myndigheter ser tydelige resultater. Tech-snøballen ruller.
Mens Norge ligger etter.
– Vi mangler en felles forståelse for hva som skal til for å bygge Norge fremover, sier Hermund Aadler Haaland.
– Vi mangler rett og slett et felles narrativ, på tvers av politiske skillelinjer, for viktigheten av at vi i Norge bygger teknologiske vekstbedrifter, sier han.
Fra Krf til techkrise
Haaland har tidligere jobbet med å lage næringspolitikken til Krf. Nå er han leder for den kristen-politiske tenketanken Zebr Institute.
Gjennom arbeidet med boken Techkrisen - Lykkelandet uten fremtidsplan har Haaland og Nicolai Strøm-Olsen intervjuet en rekke aktører i økosystemet i Norge og i utlandet.
Duoen skrev også bok om temaet for 10 år siden - da skrev Shifter at de trålet Europa på jakt etter supergründernes suksessoppskrift.
– Vi fanger opp at samspillet mellom næringsliv, politikk og akademia svekkes i en tid hvor det motsatte behoves.
– Våre politikere forstår heller ikke behovet eller hva som skal til - når vi som land har alle forutsetninger for å bygge fremtidens næringsliv - og dermed unngå en svært krevende omstilling, påstår Haaland.
Han trekker frem at Norge trenger deeptech-bedrifter på egen jord.
– Ny teknologi vil fremover transformere de fleste bransjer. Kan Norge klare seg uten fremveksten av en ny teknologinæring i årene som kommer? Vår påstand er at det er et stort sjansespill.
Dette er ti konkrete råd fra andre land som Haaland og Strøm-Olsen løfter frem i boken:
1: Statsministeren i front
Finland har opprettet et Forsknings - og innovasjonsråd ledet av statsministeren, med ansvar for både strategi og fordeling av forskning - og utviklingsmidler.
Dette gir et sterkt mandat til å samordne politikk, investeringer og kunnskapsutvikling rundt felles mål.
Resultatet er en mer helhetlig innvoasjonspolitikk og bedre beredskap for fremtidig økonomi.
2: Langsiktig satsing på kompetanse
Finland har finansiert over 1000 doktorgrader fra 2024-2027 med eksplisitt mål om å styrke innovasjon, arbeidsmarked og industri.
Programmet er koblet til fremtidige kompetansebehov og sees som en investering.
3: Tverrfaglig utdanning
Stockholm School of Entrepreneurship samler studenter fra medisin, teknologi og økonomi. Over 25.000 studenter har deltatt, og over 40 prosent starter selskaper.
Modellen bygger på tverrfaglighet og samarbeid, og har bidratt til et sterkt startupmiljø med selskaper som Spotify og Klarna i samme økosystem.
4: Startupfabrikker og offentlig-privat
Tyskland har etablert Startup Factories der universiteter må samarbeide og hente minst 10 millioner euro fra privat sektor for å få statlig støtte.
Initiativ som Unternehmer TUM har skapt store selskaper og tiltrukket milliarder i kapital.
5: Statlig delfinansiering
Wachstumsfonds Deutschland er et fond på rundt 1 milliard euro, hvor staten går sammen med private investorer. Pengene investeres i venturefond som igjen investerer i startups.
Dette har skapt et større og mer dynamisk kapitalmarked for innovasjon.
6: Sterke intensiver for investorer
I Invest-ordningen i Tyskland får investorer tilbake 15 prosent av investert kapital og skattefordeler ved exit.
Dette gjør det betydelig mer attraktivt å investere i startups og stimulerer kapitaltilgang i tidlig fase.
7: Universitets-drevet økosystem
Aarhus Universitet har etablert innovasjonssenteret “The Kitchen”, som har hjulpet over 1200 studenter og forskere - og bidratt til startups som har hentet over 350 millioner danske kroner.
Universitetet har gjort entreprenørskap til en strategisk prioritet og samarbeider tett med kommunen og næringslivet.
8: Skattesystem som tvinger frem vekst
Sverige har de såkalte 3:12- reglene, som innebærer høyere skatt for eiere av små selskaper. Den praktiske konsekvensen er at gründere må hente ekstern kapital eller børsnotere seg for å redusere skatten.
Resultatet er en kultur for rask skalering og høy verdsetting, noe som har bidratt til en rekke større teknologiselskaper.
9: Sterkere kommersialisering
Gjennom Exist-programmet i Tyskland får oppstartsgründere fra universiteter lønn og finansiering i opptil flere år.
Programmet støtter både studenter og forskerteam, og kan gi opptil 430.000 euro til forskningsbaserte oppstarter.
Dette har vært avgjørende for å øke kommersialiseringen fra universiteter i Tyskland.
10: Klare politiske mål for kommersialisering
Danmark lanserte en nasjonal “iverksetterpakke” i 2024 - med mål om å få forskning ut av laboratoriene og inn i næringslivet.
Dette gir en tydelig politisk føring som gjør det lettere for både universiteter og investorer å prioritere prosjekter som kan bli kommersielle produkter.
