intervju
Fintech-guru reiser oftere til Sverige: – Uhyre mye enklere å skaffe kapital der enn i Norge
Henrik Lie-Nielsen forteller om fintech, bakpå-byen Bergen, kunstig intelligens og en meget spesiell gitarforsterker.
En nyhet først: Henrik Lie-Nielsen forteller at babyen hans nettopp har vunnet en avtale med DNB.
Babyen heter Stacc. Dette et stort softwareselskap i Bergen, som selskapet hans Amp Eleven startet opp for ti år siden. Nå nærmer det seg 370 millioner kroner i omsetning, og skal hjelpe storbanken med å modernisere kundenes boliglånsreise.
Lie-Nielsen forteller at det er ekstra gøy denne gangen, fordi techgiganten Tieto Evry ellers har et solid grep om bankmarkedet i Norge.
Det som er så fint, er at vi kan bygge en kjempestor business her i Bergen, hvor hovedparten av kundene er faktisk utenfor Bergen og utenfor Norge, sier han.
– Superbra vekst
Fra 21. til 23. april er det Fintech Festiva for fjerde gang, der Media City Bergen fylles til randen av gründere, tech-utviklere og pengefolk fra store deler av verden.
Lie-Nilsen er selv opphav til festivalen, sammen med andre oppstarts-hoder i Bergen. Han har også deler av æren for nettavisen du leser nå, som en av de første investorene da Shifter startet opp for ti år siden.
I tillegg har han hatt stor suksess med et par fintech-selskaper, som Stacc og Kravia, som sysselsetter ca. mennesker, og vil omsette for over 600 MNOK i 2026.
– Hvis du ser på hvor mange ganger selskapene har doblet seg i verdi siden oppstart, så er det superbra, sier han.
Lie-Nielsen fyller femti til neste år, men har ingen offensiv rolle som politisk påvirker eller megafon i riksmediene.
Han er derimot gründer og partner bak investeringsselskapet Amp Eleven, og har en CV med treffsikre investeringer som gjør at mange i miljøet følger ekstra godt med på hva han foretar seg.
Derfor er det også mange som lurer på hvorfor han er så mye i Sverige for tiden.
Norge er langt bak Sverige
– Har du lest den derre Draghi-rapporten? spør Lie-Nielsen.
Han viser til Italias tidligere statsminister og EUs tidligere sentralbanksjef Mario Draghi, som i september 2024 la frem en rapport for EU-kommisjonen om konkurransekraft i Europa.
Lie-Nielsen har i alle fall lest den. Han har spesielt merket seg konklusjonen om at risikovillig og privat kapital (venture funding) lønner seg. Det skaper innovasjon og nye verdier for hele samfunnet.
– USA ligger ekstremt langt foran Europa. Norge ligger under europeisk snitt, med blant andre Irland og Spania foran oss. Vi er riktig nok ikke helt bakpå, men vi er veldig langt bak Sverige.
Derfor Sverige. Lie-Nielsen mener det finnes mange flere spennende oppstarts-selskaper der, og tilgangen til investeringskapital er uhyre mye enklere enn i Norge.
– Derfor har vi masse virksomhet i Stockholm. Vi har riktignok mye å gå på her i landet, så jeg har absolutt ikke behov for å svartmale situasjonen, sier han.
– Jeg tror vi er gradvis i ferd med å bedre tilstanden.
Utålmodig ungdom
Lie-Nilsens ble født inn i en av Bergens kjøpmannsfamilier, mer presist i baker- og konditorislekten som bærer etternavnet hans, med røtter på Sørlandet.
Faren drev leketøysbutikk i Strandgaten, og unge Henrik hjalp til på lageret. Det var der han lærte seg arbeidsmoral, og sannheten i det at talent og evner må kombineres med innsats, dersom du vil ha resultater.
Men unge Lie-Nielsen var utålmodig, så muligheter i det nyåpnede internett, og startet sitt første selskap som 18-åring, i 1996.
– Mine foreldre var dypt bekymret. De trodde det hadde klikket for meg. Men de støttet meg. Sånn sett var jeg heldig.
Gammel rocker
Lie-Nielsen hadde riktignok voldsom interesse for rock’n’roll, men en sånn karriere ble det aldri noe av.
Men den har satt et viktig spor etter seg.
Investeringsselskapet AmpEleven er oppkalt etter en av filmhistoriens vittigste scener. I liksom-dokumentarfilmen “Spinal Tap” (“Hjelp, vi er i popbransjen”) fra 1984 viser heavy-gitarist Nigel Tufnel frem sin Marshall gitarforsterker.
Han hevder hardnakket at den spiller mye høyere enn alle andre forsterkere, siden volumknappen går forbi 10 og helt til 11. (Amplifier + 11 = AmpEleven.)
– Jeg er jo en gammel rocker. Og dette er min primære subkulturelle referanse, forklarer Lie-Nielsen.
– I tillegg ønsker vi å være litt annerledes enn tradisjonelle private equity-selskaper. Vi prøver å være mye mer hands-on, og kanskje ikke så finansielt orientert. Ikke bare sitte med regneark og komme med diagnoser og dekreter, men gå inn og reelt sett stå skulder ved skulder med folk, både i vanskelige og gøye tider.
Satser tungt i hjembyen
Så selv om Lie-Nielsen kommer fra tjukkeste bergensk handelsborgerskap, er det noe u-bergensk over måten han har slått seg opp på.
Bergen har de siste tiårene pådratt seg et rykte som utflyttingsby, der store bedrifter er solgt til Oslo eller utlandet, med makt, penger og beslutningsmyndighet og det hele. Og der gevinstene for en stor del er saltet ned i eiendom.
Lie-Nielsen har vært veldig klar over fenomenet. Likevel har han valgt å satse tungt i hjembyen.
– Allerede i 2016 da jeg sluttet min operative jobb, har dette vært viktig for meg. Jeg er utrolig opptatt av at vi pleier virksomhetene som har potensial her i byen, og sørger for at de utnytter vekstkraften sin.
– Utrolig karismatisk
Når kolleger og fagfolk blir spurt om hvilke egenskaper Lie-Nilsen har, som har gjort ham til noe nær en guru i egen by, svarer de fleste at han er en typisk seriegründer som får mye til å skje rundt seg.
– Norske gründere med vekstambisjoner må bli flinkere til å løfte blikket utover Norges grenser. Henrik har dette internasjonale perspektivet. Som investor har han den sjeldne kombinasjonen av teknologisk innsikt, forretningsforståelse og gründererfaring, sier Rea Parashar, leder i klyngen Finance Innovation.
– Dette er kompetanse vi trenger mer av for å virkelig få fart på norsk gründerskap.
Direktør for innovasjon og teknologi i Fana Sparebank, Inge Ådland, er enig.
– Lie-Nielsen er er en utrolig karismatisk og dyktig person. Han har gode relasjoner der kapitalen befinner seg, og han har høy kompetanse på teknologi. I tillegg har han en enorm driv, sier Ådland.
Lie-Nielsen selv er opptatt av å understreke at teknologi er en ingeniørdisiplin. Business er noe helt annet.
– Det er ganske stor avstand mellom det å forstå teknologi og hva den kan brukes til, og det å forstå en virksomhet og prosessen der, mener han.
— Hvis du klarer å bygge bro mellom de to kompetansene, så har du all verdens mulighet til å forstå hvordan vi kan bruke fintech på en måte som fungerer.
AI-optimisten Henrik
Men han innrømmer at det krever en del selvdisiplin, spesielt når du står uten høyere utdannelse, og må finne kunnskapen på nett selv.
– Det krever interesse. Hadde jeg ikke vært interessert, så hadde jeg ikke orket å holde på med dette.
– Dessuten er det så viktig å holde tritt. Vi står jo oppe i et helt massivt skifte. KI kommer som en rakett.
Bergenseren er for så vidt AI-optimist, som han sier. Han tror de fleste høykompetanse-bedrifter kan bruke den nye teknologien til å utføre de fleste operasjoner og tjenester til en lavere pris.
Men han ønsker ikke at kunstig intelligens skal rasere arbeidsmarkedet her hjemme, mens all belønningen havner hos noen få amerikanske selskaper.
Han tror likevel mulighetene er enorme.
– Jeg kan garantere deg at tyngdekraften virker. Og Norge kan ikke alene regulere seg ut av AI, og vise ryggen til mulighetene. Da blir vi et u-land, og så får resten av verden massiv produktivitetsøkning.
Lie-Nielsen tror det er en viss fare for overetablering når AI-bølgen treffer for fullt.
– Du kan være hundre prosent sikker på at halvparten av fremtidens AI-baserte oppstartsselskaper vil være grovt undervurdert på pris, tror han.
– Problemet er at det er helt umulig på forhånd å vite at de er grovt undervurdert. Ergo så må du ta flere sjanser, og ikke gå for fullt inn for én teknologi eller én retning, men spre innsatsen.
Helvetes mye arbeid
Når Lie-Nielsen ser i bakspeilet, er han spesielt stolt over at det sitter 150 ingeniører på Marineholmen ved Bergen sentrum, som lager software for banker og finansselskap i Danmark, Sverige, Finland og Spania.
Alle er ansatte i babyen hans, Stacc.
Han sier at så lenge det er pust i lungene, skal han sørge for at Stacc klarer å komme seg nærmere det kontinentale Europa. Nå ser de også på Storbritannia og Tyskland.
– Men det mest interessante er at det jobber et par hundre mennesker her, som vi har hentet frem fra ingenting, med bare noen gode ideer og en helvetes mengde hardt arbeid.
– De går på jobb hver eneste morgen, de får familien sin finansiert av det vi holder på med. Livskvaliteten deres avhenger altså av det vi gjør her i Bergen. Det er dette som må være ledestjernen for oss.