innlegg
❞ Vi kan halvere offentlig sektor om vi bruker Estland som gullstandard
Estland har gjort digitalisering til en av Europas sterkeste IT-eksportnæringer. Kopierer vi Estland kan vi få både i pose og sekk: Spare offentlige kostnader og bygge fremtidens eksporteventyr fra Norge.
Forrige uke var jeg i Tallinn med resten av styret i Abelia for å forstå hvordan esterne har lykkes der vi sliter.
Mens Karianne Tungs ambisjon for Norge er at vi skal bli verdens mest digitaliserte land innen 2030, har Estland allerede nådd dette målet.
99 prosent av offentlige tjenester er digitale, og deres mål for 2030 er å gjøre alle tjenestene proaktive: Staten skal komme til deg, ikke omvendt.
Noen tjenester er allerede automatiske. Når du føder barn i Estland, vet staten allerede at du kvalifiserer til foreldrepenger. Du trenger ikke søke, og du trenger ikke oppgi kontonummer.
I et land som har 100 prosent digitalisering og 0 prosent byråkrati som ledestjerne jobber kun 14 prosent av arbeidstyrken i offentlig sektor.
Digital signering alene sparer landet 2 prosent av deres BNP årlig.
8 prosent av landets BNP kommer fra teknologisektoren, som utgjør 6 prosent av arbeidstyrken og 19 prosent av total eksport. Norges tilsvarende eksportandel utgjør 3,2 prosent, eller 5,7 prosent om vi tar bort olje og gass.
Det bor mer enn tre ganger så mange i Norge som Estland. De har med beskjedne midler håndtert noe vi også må håndtere: Mangel på folk.
Estland viser hvordan små land kan lykkes internasjonalt med å bygge nye teknologinæringer, samtidig som velferdssystemet holder norsk nivå.
Det kan vi lære av.
Mens vi tenker på digitalisering som en kostnad, tenker Estland på det som en eksportvare og konkurransefortrinn, noe man bygger ut og stadig forbedrer.
To nøkkelvalg ligger til grunn for suksessen.
For det første er all offentlig IT outsourcet til privat sektor. «Ingenting in-house», fikk vi høre hos den nasjonale helseplattformen eNHIS.
Digitaliseringsetaten er en innkjøpsorganisasjon på rundt 230 ansatte, superdyktige på offentlige innkjøp, men de koder ikke selv.
Dårlig innkjøpskompetanse var en av årsakene Riksrevisjonen pekte på i Helseplattform-skandalen.
Dernest: Én portal til alt. e-Estonia samler alle offentlige tjenester på ett sted. Bak ligger X-Road, en datadelingsinfrastruktur som lar 3 000 ulike tjenester snakke sammen, inkludert alle helse- og spesialistjenester. X-Road er adoptert av 25 land, men ikke i Norge.
Mens Norge fortsatt diskuterer hvordan helsedata kan deles, har Estland sluttet å bruke ordet «pasient». Hver innbygger får en personlig helseplan, forebyggende råd basert på egne data – og ser prislappen på sitt forbruk av offentlige tjenester. Slik ser det ut når digitaliseringen er på plass.
Hvordan har Estland klart å gjøre så mye rett de siste 35 årene?
Noe av svaret ligger i at Estland allerede fra sovjettiden var teknologisk avansert. Etter frigjøringen har de hatt en tydelig strategi og gjennomføringsvilje for å gjøre teknologi til et konkurransefortrinn.
På 90-tallet rullet de ut Tiger Leap: Alle barn fikk PC, og digital kompetanse ble obligatorisk fra første klasse. I dag behersker 82-åringer digitale tjenester.
Skype-pionerene la grunnlaget for «skypemafiaen», og Tiger Leap-generasjonen skapte det neste kullet av estiske enhjørninger: Bolt, Wise og Pipedrive.
Estland har flest enhjørningsbedrifter per capita enn noen annet europeisk land.
Mens vi i Norge skryter av å ha «fjernet skjermen fra skolen», skaper Estland nå neste generasjons «Tiger leap»: AI-kompetanse blant alle elever.
På e-Estonia, fellesportalen til alle offentlige tjenester, er det å starte bedrift et av hovedvalgene fra forsiden. Entreprenørskap er en del av kjernestrategien.
Deler av suksessen forklarer de selv slik: «We don't punish capitalism». Uten formuesskatt og med lav selskapsskatt har de beholdt enhjørningen Bolts hovedkontor i Tallinn.
Dersom Norge fikk til en tilsvarende digitalisering av offentlig forvaltning, snakker vi om hundretusenvis av mennesker og milliarder frigjort. Tenk hva vi kunne brukt dette til?
Vi kunne brukt ressursene der vi trenger dem: Lærere foran elevene. Helsefagarbeidere på sykehjem. Forskere på universitetene. Gründere som bygger morgendagens næringsliv. Og latt norske teknologiselskaper bygge IT for det offentlige, så vi kan eksportere den etterpå.
Frigjør ressursene, senk skattene, og du får flere bedrifter som etablerer seg og bidrar til BNP.
Skal vi virkelig bli verdens mest digitaliserte land har Estland satt en gullstandard vi bør strekke oss etter.
