-
Leder for utstedelse og styring av BankID
-
Head of Finance
-
Direktør for KI Norge
-
Konserndirektør digitalisering og teknologi
-
Senior Full-Stack Utvikler | Lawai
-
Senior Security Engineer | Firi
-
Medeier* | Boitano
-
Utvikler | Blank
-
FullStack Site Reliability Engineer | Vespa.ai
-
Lead Security Software Engineer | Vespa.ai
offentlig finansiering
Advarer mot lånevridning: – Oppleves som veldig risikabelt
At offentlig støtte flyttes fra tilskudd til lån bekymrer flere.
– Når mer av støtten dreies mot lån til mer etablerte selskaper, risikerer vi at færre selskaper kommer gjennom nåløyet i oppstartsfasen. Det kan gi svakere dealflow og færre investerbare selskaper på sikt, sier daglig leder i Connect Vest, Gøril Selvik til Shifter.
Offentlig finansiering hos Innovasjon Norge vris fra tilskudd til utlån, skrev Shifter onsdag denne uken.
IN har forsvart dreiningen med at dette også er til gode for norske tidligfasegründere.
Selvik – som leder investornettverket bestående av engleinvestorer, familieeide investeringsselskaper og fond – er ikke enig.
– Skal Norge lykkes med å bygge flere vekstselskaper, er det avgjørende at vi opprettholder en sterk innsats nettopp der risikoen er høyest og behovet for kapital er størst – i den aller tidligste fasen, sier Selvik.
– Det er ikke nødvendigvis de etablerte selskapene som mangler kapital Norge – det er de nye, understreker hun videre.
Sett skje over flere år
Også Ingvild von Krogh, leder for teknologipolitikk i Abelia, er bekymret for at dreiningen mot lån går på bekostning av tilskudd.
– Det må anerkjennes at ikke alle selskaper i tidlig fase er i en posisjon til å håndtere et lån, sier hun.
Hun mener støtteordninger til startups bør bygges opp.
– Det er positivt at det stimuleres til at de tradisjonelle bankene skal gi mer penger til tidligfaseselskap enn det de kanskje ellers ville gjort. Skalering er et reellt problem, sier hun.
– Samtidig, vi kan ikke ta foten av pedalen på det å bygge underskogen. Uten underskogen er det ikke noe å skalere, legger hun til, med henvisning til tidligfase.
Savner de gamle regjeringsambisjonene
Både Selvik og Von Krogh peker på at regjeringen har satt som mål at Norge skal være verdens beste land å være gründer i.
– Sett fra Vestlandet er det nettopp i tidligfase at behovet er største, og der offentlig kapital faktisk får private investorer til å bli med, sier Selvik.
Connect Vest i Bergen har jobbet for at oppstartsselskaper skal lykkes siden 2001.
Da Shifter møter Selvik, sitter hun i styremøte i tidligfasefondet Vestland sammen med blant andre Anne Cathrin Østebø, leder for Validé og Stine Fiksdal, leder i Vestlandets Innovasjonsselskap. De to deler bekymringen til Selvik og von Krogh.
– Man spenner bein på gründere før de i det hele tatt har kommet ut av startgropen, sier Fiksdal.
– Nå er det bygget opp et system der man har offentlig og privat kapital som fungerer sammen. Det systemet vil bli svekket, sier Østebø.
Peker på manglende samsvar
Von Krogh er kritisk til det hun oppfatter som manglende samsvar mellom politiske ambisjoner og faktisk satsning, fra både regjering og virkemiddelapparatet.
– Norge skulle så fint bli verdens beste land å starte en bedrift ble det sagt. Men siden har vi bare sett kutt, sier hun.
– Denne nedbyggingen av helt tidlig fase har vi sett over flere år og det er vi bekymret for, understreker hun.
Har trengt tilskuddene
– Det er jo synd om noen av de første støtteinstansene forsvinner eller reduseres, fordi de er veldig viktige for oss, sier gründer og daglig leder i Tom (tidligere Sensorita), Ulrikke Lien.
Hun påpeker at selskapet hun leder blant annet har mottatt studentmillionen og Oppstart 3, ordninger som begge har blitt redusert.
– Alle de ordningene har vært veldig kritiske i hver sin fase, sier Lien og fortsetter:
– Det kan hende det er gode grunner jeg ikke vet om, men min umiddelbare reaksjon er at det kan gå ut over de selskapene som er helt i startfasen – hvor lån oppleves som veldig risikabelt, fordi man står personlig ansvarlig og det blir en helt annen type vurdering.
– Det er vanskelig å få tilgang til kapital i Norge, og så har Innovasjon Norge en viktig funksjon ved å tette litt på gapet. Hvis tilskudd blir erstattet med lån, blir det mindre attraktivt å takke ja til.