Innovasjon Norge skylder gründerkutt på regjeringen – flytter i det stille støtte-millioner over til utlån

Historien som har blitt fortalt av Innovasjon Norges (IN) ledelse – og gitt et etterlatt inntrykk i norske medier, inkludert i Shifter, – er at regjeringen kuttet budsjettet, og at IN ikke hadde noe annet valg enn å kutte i oppstartsprogrammene.

«Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 innebærer en reduksjon i rammene til oppstartsbedrifter og i låne- og tilskuddsordninger for grønn omstilling», het det i denne pressemeldingen.

Da Shifter tok en prat med IN-sjef Håkon Haugli høsten 2025, var budskapet enda mer dramatisk. Regjeringens kutt i de totale bevilgningene til Innovasjon Norge kunne innebære 40 prosent kutt i «gründer-støtten».

Men kommunikasjonen mellom regjeringen og Innovasjon Norge forteller en litt annen historie. Shifter har fått innsyn i INs interne notat til Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), datert 29. januar 2026, som viser den faktiske fordelingen av «Post 50» (se faktaboks). 

Dette er budsjettposten som dekker oppstartstilskudd, innovasjonskontrakter og tapsavsetninger for lån, ordninger som retter seg spesielt mot tidligfase-gründere.

Dokumentet indikerer en ny retning. Innovasjon Norge omdirigerer støttemidler mot utlånsvirksomhet, og regningen plukkes opp av landets ferskeste oppstartsbedrifter.

I 2026 er Post 50 på totalt 1091 millioner kroner. Dette er en reduksjon på 59,3 millioner kroner fra det endelige budsjettet for 2025.

Posten har altså blitt redusert med 5,2 prosent.

Men skjult bak de relativt beskjedne endringene i totaltallene har ledelsen gjort interne omprioriteringer som rammer tilskuddene for tidligfase uforholdsmessig hardt. 

Støtteordninger som etablerertilskudd, studententreprenørskap, gründerarbeid og innovasjonskontrakter er barbert ned til 341 millioner kroner fra 553 millioner i fjorårets reviderte budsjett.

En nedgang på nesten 40 prosent.

Samtidig øker tapsfond for innovasjonslån og garantier, som gir mottaker bedre muligheter til å låne penger fra banken, kraftig og sluker nå nesten halve budsjettposten med 518 millioner kroner.

Det utgjør en oppgang på hele 49 prosent fra 2025 da posten var på 337 millioner kroner.

Det resterende i Post 50 er 200 millioner kroner i bundne midler fra tidligere politiske prioriteringer, som batteriprosjekter, som utelukkende går til å betale ut politiske løfter gitt i 2024. Dette er midler som INs ledelse ikke står like fritt til å omprioritere.

Flere viktige ordninger forsvinner også helt. 

Innovasjon Norge bekrefter i dokumentet at de i 2026 blant annet kutter ordningene Oppstartstilskudd 3, Skaleringsmentor og Økosystemtilskudd. Begrunnelsen for å kutte disse, er at tjenestene har «forholdsvis høye gjennomføringskostnader».

Regjeringen ønsker flere gode gründere

I regjeringens oppdragsbrev til Innovasjon Norge er instruksen at de skal prioritere bruken av midlene slik at de i størst mulig grad bidrar til målene om «flere gode gründere og vekstkraftige bedrifter».

Oppdragsbrevet for 2026 understreker videre at Innovasjon Norge, så langt det lar seg gjøre innenfor den reduserte rammen, skal «etterstrebe å opprettholde nivået for oppstartsfinansiering for de tidlige fasene».

Innovasjon Norge svarer på oppdragsbrevet med at målet om flere gode gründere skal nås med det reduserte støttenivået og gjennom andre finansieringsordninger som innovasjonskontrakter, hvor startups kobles til leverandører og kunder med et konkret problem, samt med lån og garantier. 

Vil låne ut med EU

Hvorfor velger IN å bygge ned tilskuddene og trappe opp utlånene? Svaret kan ligge i Europa.

I 2024 inngikk Innovasjon Norge nye strategiske avtaler om betydelig risikoavlastning fra Det europeiske investeringsfondet (EIF). Disse avtalene gjør at IN kan øke utlånsvolumet betraktelig utover bevilgningsnivået til tapsavsetninger. I 2026 har disse avtalene full effekt, 13 banker er med i ordningen, og utlånsrammen er satt til hele 3 milliarder kroner.

Problemet for den tidlige fasen i økosystemet er at de i stor grad ikke får ta del i denne lånefesten. INs egne dokumenter slår fast at oppstartslån ikke er omfattet av avtalene med EIF. Oppstartsbedrifter i tidlig fase har gjerne ikke inntekter og er i stor grad uaktuelle for banklån. I den første utviklingsfasen er de ofte avhengige av rene tilskudd for å overleve. 

Spørsmålet er om startups nå mister potensielle tilskudd for at IN skal kunne finansiere tapsavsetninger for mer modne selskaper som passer bedre for lånefinansiering. 

IN forsvarer strategien i dokumentet med at «tjenestene er sterkt utløsende og bidrar med kapital som ellers er krevende for oppstarts- og vekstbedrifter å få tilgang til».

Her er de nye milliardavtalene som skal gi penger til norske bedrifter

Innovasjon Norge: – En riktig prioritering

Shifter har forelagt funnene fra budsjettnotatet for ledelsen i Innovasjon Norge og bedt om et intervju med Håkon Haugli. 

Innovasjon Norge svarer i stedet på e-post ved direktør for finansiering, Leon Bakkebø.

Han avviser at IN har villedet offentligheten, og holder fast ved at det er rammene fra regjeringen som har skylden i omprioriteringene:

– Innovasjon Norge har fått store kutt i flere ordninger som benyttes av gründere. For tilskudd til gründere er nå nivået tilbake til tidligere års rammer. Vi har gjort krevende avveininger innenfor de rammene vi er gitt, skriver Bakkebø i e-posten til Shifter.

Han forsvarer dreiningen mot utlån med at lån også er til gode for gründere: 

– Skalering er en hovedutfordring, og lån og garantier er relevante finansieringsordninger for bedrifter i den fasen. Vi mener dette er en riktig prioritering for å gjøre mest mulig kapital tilgjengelig for norske gründere.

Bakkebø benekter at de ferskeste selskapene er gjort til en salderingspost, men bekrefter at Oppstartslån ikke omfattes av den viktige EIF-avtalen. Han argumenterer likevel for at avtalen frigjør kapital som «også kommer oppstartsbedrifter til gode». 

– Vi legger ikke opp til en «utlånsekspansjon» til selskaper som har kommet lenger. Utlån til oppstarts- og unge bedrifter er også prioritert, sier han og viser til at ordningen innovasjonslån er omfattet. 

På spørsmål om hvorfor Innovasjon Norge internt i fjor høst foreslo å opprettholde tilskuddene (før de valgte å halvere dem i januar), avviser Bakkebø at ledelsen har foretatt en strategisk snuoperasjon. Han peker igjen på politikerne:

– Rammen innenfor post 50 er redusert som følge av statsbudsjettet for 2026. Det har ikke vært endring i Innovasjon Norges strategi fra september 2025, skriver han.

Les hele eposten fra Innovasjon Norge her.