politikk

NAST vil sende Oljefondet inn i det unoterte markedet

Interesseorganisasjonen NAST har vedtatt en ny politisk plattform med to helt nye kapitler. Blant kravene: at Oljefondet skal kunne investere i unoterte selskaper, og at norske pensjonsfond legger mer av porteføljen i risikokapital.

Daglig leder i Bellona og venstrepolitiker, Sveinung Rotevatn, var konferansier under NASTs årsmøte.
Publisert

NAST (Norwegian Alliance for Startups and Tech) vedtok nylig en oppdatert politisk plattform for 2026/2027.

Den er bygget rundt de tre søylene skatt, kapital og talent, der de to siste er nye kapitler av året. Tyngdepunktet i plattformen ligger i kapitaldelen.

NAST (Norwegian Alliance for Startups and Tech) vedtok nylig en oppdatert politisk plattform for 2026/2027.

Den er bygget rundt de tre søylene skatt, kapital og talent, der de to siste er nye kapitler av året. Tyngdepunktet i plattformen ligger i kapitaldelen.

NAST viser til at det ble investert 9,6 milliarder kroner i norske oppstarts- og vekstselskaper i 2025 , mot rundt 29,4 milliarder i Sverige, og at Norge etter organisasjonens lesning av Abelias omstillingsbarometer ligger sist på tilgang til risikokapital.

Daglig leder i NAST, Anna Holm Heide under årsmøtet som ble avholdt på Deichmanske bibliotek i Bjørvika i Oslo.

Vil ha staten på banen

Det mest konkrete kravet er at Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) skal kunne investere i unoterte selskaper, inkludert VC- og PE-fond i utlandet.

Begrunnelsen er at slike investeringer også vil styrke venturemiljøet hjemme.

NAST oppfordrer i tillegg norske pensjonsfond til å legge mer av porteføljen i risikokapital, med hovedvekt på fond-i-fond-investeringer. Til sammenligning peker organisasjonen på britiske pensjonsfond som har forpliktet seg til å investere inntil 10 prosent av standardfondene sine i private markeder.

Startup-profilene Karen Dolva og Didrik Dimmen deler et brennende engasjement for gründerpolitikk.

For privatpersoner foreslår NAST en utvidet skatteinsentivordning etter modell av britiske SEIS og EIS: 50 prosent skattefradrag for investeringer i startups på opptil 2 millioner kroner i året, og 30 prosent for scaleups på opptil 10 millioner.

Tydeligere på formuesskatt

Skattedelen ble langt på vei behandlet på et ekstraordinært årsmøte i fjor høst, men er justert på ett punkt: kravet om formuesskatt er nå tydeligere. NAST mener skatten på driftsmidler og aksjer bør fjernes helt, eventuelt med en skatteveksling. Kravene om utflyttingsskatt og opsjonsordning står uendret.

Det tredje, nye kapittelet handler om talent. Her er målet at Norge skal være et attraktivt land å bo i for teknologi- og skaleringseksperter, og at tilgang på internasjonalt talent skal bli et konkurransefortrinn. Blant tiltakene er lavere inntektsskatt for forskere og spesialister etter dansk og svensk modell, og en startup-visa-ordning.

– Forutsigbarhet er den viktigste forutsetningen for å tiltrekke seg internasjonale fond, så vi er selvsagt for et skatteforlik som varer over lang tid, sier Anna Holm Heide i NAST.

Martin Schütt er gründer og leder i Askeladden & Co.