Finland satser ny milliard, mens Norge bremser: Rapport peker på dyster realitet

En ny rapport, utarbeidet av Menon for Investinor, tegner et dystert bilde av den norske statens innsats for å bygge opp et profesjonelt, privat marked for risikokapital.

I rapporten, som omhandler Investinors ringvirkninger, er det kartlagt statlige investeringer i tidligfasefond – såkalte fond-i-fond-investeringer – i Norden.

Konklusjonen er ikke til å misforstå: «I Norge bidrar staten med lite kapital gjennom fond-i-fond til tidligfase, sammenlignet med resten av Norden.»

Tallenes tale fra rapporten er slående. I 2023 forpliktet den norske staten seg til kun 90 millioner kroner gjennom Investinor og Nysnø. 

Til sammenligning var innsatsen fra våre naboland i 2023:

• Danmark: 1,69 milliarder kroner

• Sverige: 820 millioner kroner

• Finland: 390 millioner kroner

(Kommitteringer til private oppkjøpsfond som Verdane, Hitecvision, Altor og Bluefront er i rapporten holdt utenfor ettersom disse investerer i mer modne faser).

Videre er det som kjent ikke satt av friske midler til Investinor i budsjettet for inneværende år som nå skaffer kapital gjennom salg av porteføljeselskaper.

Grafen fra Menon viser peker på en vedvarende trend over de siste fem årene. 

Finland gir Gass

Torsdag 5. juni besluttet den finske regjeringen å rekapitalisere sitt statlige investeringsselskap, Finnish Industry Investment Ltd (Tesi), med 100 millioner euro – over én milliard norske kroner.

Dette er bare første del av en varslet kapitaløkning på totalt 300 millioner euro.

Pengene skal, ifølge den finske regjeringen, brukes til å styrke Tesis evne til å delta i større vekstfinansieringsrunder. 

Målet er å kanalisere kapital til de mest lovende høyteknologiske selskapene og til prosjekter i industriell skala. I pressemeldingen understrekes det at dette er en del av selskapets «nye, sterkere industripolitiske rolle».

Tesi opererer som en markedsbasert minoritetsinvestor som alltid investerer sammen med private. Et uttalt mål er å «utnytte en betydelig mengde både nasjonal og internasjonal finansiering for finske vekstselskaper» og å styrke det innenlandske eierskapet. Historisk har Tesi investert rundt halvparten direkte og halvparten gjennom VC-fond og andre investorer. 

Lykkes ikke like godt

Statlige fond-i-fond-ordninger, som Saminvest i Sverige og EIFO i Danmark, regnes i de landene som avgjørende for å bygge et modent økosystem for risikokapital. 

Leder i Investinor, Sten-Roger Karlsen, peker på at norsk teknologi er i verdensklasse, men at noe likevel lugger. 

– Vi lykkes ikke like godt som Sverige og Finland med å bygge store, kommersielle selskaper. En hovedårsak er mangel på kapital: Norge investerer langt mindre i oppstartsbedrifter og unoterte selskaper enn resten av Norden og Europa. Dette er uheldig for et lands konkurransekraft og evne til verdiskapning, ifølge Draghi-rapporten. Norsk venturekapital bør derfor opp på europeisk nivå. En slik målrettet investering vil gi flere vekstselskaper, økt omstilling og større eksport, sier han i en kommentar til Shifter.