– Jeg har følelsen av at politikerne ser på risikokapital som en nisje, det er det ikke

Da Stortingets finanskomité fredag holdt høring om finansmarkedsmeldingen 2026, var budskapet fra startup- og venture-miljøet samstemt: Norge har et kapitalgap som forverres, scale-up-finansieringen er nær fraværende, og det mangler en følelse av hastverk i meldingen. Finanskomitéen på sin side hadde bare ett åpent spørsmål til representantene for miljøet.

– Var det et spørsmål dere hadde ønsket at komitéen stilte dere?

Anna Holm Heide fra NAST, Ingvild von Krogh fra Abelia og Allon Groth fra NVCA ser på hverandre da Shifter møtte dem etter høringen.

– Tja, politikerne kunne spurt om ambisjonsnivået i Norge er høyt nok? svarer Holm Heide.

– Hvordan kan finansmeldingen reflektere en følelse av hastverk? foreslår von Krogh.

Hun håper at kunnskapen som politikerne nå har hentet inn brukes til å handle. Groth i NVCA poengterte at det er første gang at risikokapital ble tatt inn i finansmeldingen og at høringen var siste steg i en lang prosess der politikerne har snakket med flere og hentet inn en del kunnskap.

– Det som blir viktig nå er først skattemeldingen og så finanstilsynets vurdering av strukturen på kapitalfond som investerer i startups og scaleups. De to tingene kommer til å ha mye å si, kommenterte Groth.

Holm Heide refererte til en samtale hun hadde med en finsk investor, som forklarte henne at samtalen som går i Norge i dag er den samme som Finland hadde for ti år siden. Hun mener det viser hvor stort hastverket er for handling.

– Jeg har følelsen av at politikerne ser på risikokapital som en nisje, det er det ikke. Det er en viktig del av å utvikle samfunnet, sier Holm Heide.

Veksten hemmes av manglende på kapital

Holm Heide som representerte NAST under høringen., viste til en fersk rapport fra Copenhagen Economics som ifølge henne dokumenterer at nivået på risikokapitalinvesteringer i Norge er betydelig lavere enn i andre nordiske land og under EU-snittet (rapporten viser til tall fra Invest Europe 2025). 

– Oppstarts- og vekstselskaper som driver med teknologi er en sektor i sterk vekst globalt, men her hjemme hemmes veksten blant annet av manglende tilgang på kapital, sa Holm Heide.

Foreningen, som ble stiftet i mai i fjor, organiserer 245 gründer-, oppstart- og vekstselskaper.

– NAST vil understreke at ambisjonsnivået vårt bør være mye høyere enn å nå opp til gjennomsnittet i EU, sa hun, og minnet komiteen om regjeringens egen målsetting fra gründermeldingen i 2024 om at Norge skal være «et av verdens beste land å starte virksomhet i».

– På de to årene som har gått siden den ble lagt frem, har det ikke skjedd noe nevneverdig positivt, slo Holm Heide fast under høringsrunden.

«Erkjennelsen har uteblitt»

Ingvild von Krogh, leder for teknologipolitikk i Abelia, var like krass. Hun viste til at EU investerer fem ganger mer i venture som andel av BNP enn Norge — og USA 15 ganger mer.

– Erkjennelsen av det samme alvoret har uteblitt i Norge, og til dels også uteblitt i denne meldingen, sa von Krogh, og pekte på at fremskrivninger antyder at 70 prosent av fremtidig vekst kan komme fra teknologinæringen, mens Norge har den minst teknologisk avanserte eksporten i Europa.

Hun trakk særlig frem at det de siste årene ikke har kommet «friske midler» til de statlige investeringsselskapene, og at virkemiddelapparatet generelt oppleves å være under press.

Fond-i-fond-strukturer ble pekt på som særlig viktig.

Allon Groth fra Norsk Venturekapitalforening (NVCA) la vekt på at EU og Storbritannia de siste to-tre årene har erkjent en «underlegenhet og avhengighet» av amerikansk og kinesisk teknologi, og nå går aktivt inn for å mobilisere privat risikokapital innenfor KI, forsvar, helse og fornybar.

– Jeg tror ikke vi skal bruke altfor mye tid på å diskutere om vi trenger mer venture-kapital i Norge eller ikke. Jeg tror vi kan forutsette at det er tilfellet, sa Groth.

Komitelederen: Hvem skal Norge se til?

Finanskomitéleder Tuva Moflag (Ap) stilte de tre et åpent spørsmål om hvilke land Norge bør se til, og hvilke finansieringskilder som peker seg ut.

Hun pekte samtidig på at det «pågår politiske debatter om statlige versus private virkemidler», muligens med henvisning til batterifabrikker.

Groth viste til at staten i Europa primært har saminvestert i tidlig fase, mens markedet er forutsatt å løse vekstfasen. Resultatet er at amerikansk kapital tar over og selskapene flytter ut.

Som mulige modeller pekte han på EUs kommende scale-up-fond og det europeiske investeringsfondet (EIF), som Norge allerede er del av, samt Sverige.

Representanten Hilde Grande spurte også om paneldeltakerne deler sentralbanksjefens vurdering tidligere på dagen om at det er «god tilgang på kapital» i Norge.

Holm Heide avviste den beskrivelsen:

– Hvis du spør en del av mine mest suksessfulle medlemmer, så vil de si: nei, det mangler ikke kapital. Det er bare å dra til utlandet, så får du mange bra investorer.

Hun pekte på robotselskapet 1X, som nylig flyttet til USA, og på Ardoq og Autostore somfortsatt i Norge, men med hovedsaklig amerikanske eiere. 

– Det er tilgangen på kompetent kapital, med kunnskap og nettverk, som mangler. Som eksempel trakk hun frem nederlandske InvestNL, med dedikerte deep tech-fond og lange tidshorisonter.

Abelia støttet poenget om at virkemidlene ikke står alene:

– Et virkemiddel alene er ikke nok. Helheten i rammevilkårene påvirker investeringsvilje, sa von Krogh, og avviste at norsk virkemiddelbruk er «særnorsk».

Pensjonskapitalen — og hindringene

Et tilbakevendende tema var pensjonskapital.

Pensjonskasseforeningen, som svarte på direkte spørsmål fra Tellef Inge Mørland (Ap), bekreftet at norske pensjonskasser i hovedsak går inn i børsnoterte aksjer, og at det lille som allokeres til såkorn og oppstart i stor grad havner i EU og USA, og ikke i norske selskaper.

Foreningen pekte på at norske kapitalkrav, basert på en forenklet variant av Solvens 2, gjør at unotert eksponering «straffes» heller enn premieres.

NVCA varslet at foreningen i løpet av få dager slipper en egen rapport om temaet, og argumenterte for at venture- og pensjonsbransjen «trenger å kjenne hverandre bedre».

Holm Heide i NAST fikk høringens siste ord:

– Det tar tid å bygge gode økosystemer, og det tar tid å bygge tillit i finansmarkedet. Prioriteringene vi gjør i dag, ser vi resultatene av først om noen år. Kanskje ti år. Ergo har vi absolutt ingen tid å miste.