fornybar

Nysnø-fond gir opp vestlig fornybar etter Kina-tur: – Vi lever i en boble

Vestlige investorer får fornybarsjokk etter rundreise i Kina. På sentrale områder innen grønn teknologi, som batterier, er det meningsløst for vestlige startups å konkurrere, slår de fast.

En politimann står vakt ved en konferanse i Shanghai i september 2025.
Publisert

En gruppe vestlige venturefond reiste nylig på en studietur til Kina for å forstå landets posisjon innen klimateknologi. De kom hjem med en dyster erkjennelse: Gapet er blitt så stort at nøkkelsektorer i Vesten i praksis er blitt «uinvesterbare».

– Det ble veldig tydelig at vi som vestlige investorer lever i en boble, sier Ashwin Shashindranath, partner i Energy Impact Partners (EIP), til Bloomberg.

En gruppe vestlige venturefond reiste nylig på en studietur til Kina for å forstå landets posisjon innen klimateknologi. De kom hjem med en dyster erkjennelse: Gapet er blitt så stort at nøkkelsektorer i Vesten i praksis er blitt «uinvesterbare».

– Det ble veldig tydelig at vi som vestlige investorer lever i en boble, sier Ashwin Shashindranath, partner i Energy Impact Partners (EIP), til Bloomberg.

EIP er et av de større globale fondene i porteføljen til det statlige norske klimainvesteringsselskapet Nysnø, som har kommittert 150 millioner kroner i fondet. 

Gruppen på åtte VC-er besøkte fabrikker og møtte gründere. Konklusjonen er at Kinas dominans innen produksjon av solceller, batterier, vindturbiner og elektrolysører er så total at det er nytteløst å finansiere vestlige selskaper som prøver å konkurrere direkte.

«Game Over» for batterier

Flere av fondene har allerede endret investeringsstrategi som følge av turen.

– For oss er investeringer i vestlige startups innen batteriproduksjon og -resirkulering, elektrolysører, solceller og maskinvare for vindkraft nå strengt tatt av listen, sier Nick de la Forge, partner i Berlin-baserte Planet A Ventures.

Yair Reem i Extantia Capital sier turen fikk dem til å stanse investeringer i vestlige battericelle-produsenter.

– Når det gjelder batteriproduksjon i Vesten, er det «game over», sier Reem.

Jacob Bro, partner i 2150 (også det i Nysnøs portefølje), forteller om et besøk hos Contemporary Amperex Technology Co. (CATL), verdens største batteriprodusent.

– Vi så den mest automatiserte og avanserte produksjonslinjen, og de hadde 12 av dem i parallell. Når du ser det, innser du at det er fånyttes å prøve å ta dem igjen. Det kommer ikke til å skje, sier han.

Han trekker frem kollapsen til svenske Northvolt, som var Europas store batterihåp, som et bevis på hvor krevende markedet er.

De norske batterifabrikksatsingene, Morrow Batteries, Freyr, Vianode, Ellinor Batteries og Beyonder har alle mottatt til dels betydelig offentlig støtte fra norske myndigheter i forsøket på å etablere en norsk batterifabrikk-næring. 

Kinas dominans kan kvantifiseres

  • Solcellepaneler: Produserer ca. 80 % av verdens total.

  • Batterier: Står for 75 % av global produksjon.

  • Elbiler: Produserer 70 % av verdens elbiler.

  • Vindturbiner: Leverer ca. 60 % av markedet.

  • Patenter: Kina innehar rundt 75 % av alle globale patenter innen klimateknologi.

Skala foran lønnsomhet

Ifølge investorene er Kinas suksess drevet av et nådeløst fokus på å oppnå energisikkerhet og uavhengighet. Dette har ført til en strategi som prioriterer skala over lønnsomhet.

– Aksjonærinteresser i Kina har i stor grad blitt tilsidesatt, med kronisk overkapasitet og nådeløse priskriger som spiser opp selskapenes egenkapital, sier Irena Spazzapan i Systemiq Capital.

Modellen skaper globale vinnere som dominerer markedet, selv om det innebærer at utallige selskaper går konkurs underveis – en form for «korporativ darwinisme», ifølge de la Forge.

Ny strategi: Samarbeid, ikke konkurranse

For vestlige investorer og startups betyr dette en strategisk kursendring. I stedet for å finansiere selskaper som skal konkurrere direkte med kinesisk maskinvareproduksjon, vil fondene nå se etter muligheter for samarbeid i leverandørkjedene og satse på andre deler av verdikjeden, som programvare, nye materialer og unike forretningsmodeller.