arbeidsliv
Ny dom: Ville jobbe for konkurrent – ble blokkert med én prosent eierskap
En liten aksjepost kan få store konsekvenser når ansatte vil videre, advarer advokater.
Publisert
Se for deg at du nettopp har sagt opp etter å ha fått tilbud om drømmejobben. Plutselig får du beskjed fra din tidligere arbeidsgiver: Du får ikke lov til å begynne der før det har gått tolv måneder.
Dette er et reelt scenario nordmenn kan havne i som følge av vanlige bestemmelser i jobbkontrakten deres (se faktaboks).
En fersk kjennelse fra Agder Lagmannsrett viser hvordan begrensningene kan bli enda større dersom den ansatte også eier aksjer i selskapet, slik gründere og tidlige nøkkelpersoner i startups ofte gjør.
– Det kan bli en negativ overraskelse den dagen de bestemmer seg for å gjøre noe annet. De kan rett og slett oppdage at de ikke har mulighet til å gjøre det, sier partner i corporate-avdelingen til advokatfirmaet CLP, Arve Jahren.
Stanset jobbskifte
Saken gjaldt en person som sammen med flere solgte selskapet sitt til en større aktør. De tidligere eierne reinvesterte deler av kjøpesummen i selskapet som overtok og fortsatte som ansatte.
Personen satt da igjen med en indirekte eierandel på under én prosent.
Aksjonæravtalen inneholdt et konkurranseforbud, og da personen senere sa opp for å begynne hos en konkurrent, var det ingen tvil om at jobbskiftet brøt med avtalen.
Uenigheten gjaldt imidlertid hva bruddet skulle føre til.
– Vedkommende var klar over at jobbskiftet brøt med konkurranseforbudet, men mente at konsekvensen var at de andre aksjonærene kunne kjøpe aksjene til redusert pris, sier Jahren.
Personen mente med andre ord at konkurrentjobben kunne beholdes, så lenge de øvrige aksjonærene fikk kjøpe aksjene billigere. Selskapet derimot mente at avtalen også ga dem rett til å nekte vedkommende å begynne hos konkurrenten i to år etter at personen sluttet i jobben.
– Partene hadde altså ulike oppfatninger av hvilke bindinger som faktisk gjaldt, sier Jahren.
Lagmannsretten ga selskapet medhold.
At aksjonæravtalen åpnet for å kjøpe aksjene billigere, betydde ikke at personen sto fritt til å begynne hos konkurrenten, ifølge retten.
Bindes til masten på ubestemt tid
Shifter har tidligere skrevet om hvor utbredt såkalte konkurranseklausuler er i startupbransjen. Ni av ti gründere gir hverandre konkurranseforbud gjennom aksjonæravtalen.
Jahren bekrefter at slike forbud er vanlig praksis.
– Det vil nok være veldig krevende å hente penger fra en investor uten å akseptere en eller annen form for konkurransebegrensning.
Det spesielle i startups er at samme person ofte er både ansatt og medeier. Dermed kan vedkommende være bundet av både arbeidsavtalen og aksjonæravtalen.
– Da er det mange forskjellige avtaler å holde styr på, sier kollega Erik Sletner, senioradvokat i CLP.
Dette gjelder ikke bare gründere. Oppstartsselskaper kan sjelden konkurrere med større selskaper på lønn og tilbyr derfor ofte aksjer eller opsjoner til tidlige nøkkelpersoner.
Aksjene som skulle veie opp for lavere lønn, kan dermed samtidig gjøre det vanskeligere å forlate selskapet, påpeker de.
– Utfordringen er at det kan være vanskelig å selge en minoritetspost i et unotert selskap. Det gjør at man kan bli sittende med et konkurranseforbud på ubestemt tid, selv om man har sluttet som ansatt, forklarer Jahren.
For personer som har jobbet lenge i samme bransje, kan konsekvensene særlig bli store.
– Hvis man er veldig spesialisert innenfor et fagfelt, og det eneste naturlige alternativet er å ta jobb hos en konkurrent, kan det fremstå som et yrkesforbud, sier han.
For- og motargumenter
Da Shifter skrev om tematikken i fjor, kritiserte seriegründer Jonas Helmikstøl konkurranseklausuler for å være et verktøy for bedrifter som frykter konkurranse mer enn de elsker innovasjon.
I Silicon Valley er det ikke uvanlig at tidligere nøkkelansatte hos techgigantene går rett til en konkurrent, eller starter en selv (riktignok ikke alltid uten bråk).
Jahren og Sletner forstår innvendingene mot klausulene, men mener det finnes gode grunner til at mange ønsker dem.
– De som bindes av konkurranseforbud i aksjonæravtaler, er som regel gründere eller nøkkelpersoner. De har både hatt en idé og klart å utvikle den. Har de klart det én gang er det en stor mulighet for at de klarer det igjen, sier Jahren.
– Investorene investerer i selskapets fremtid og den fremtiden er ofte sterkt knyttet til innsatsen til én eller flere nøkkelpersoner, supplerer Sletner.
AI-utviklingen gjør at nye konkurrenter kan dukke opp raskere og gjør dermed klausuler mer aktuelt, påpeker Jahren.
– Det gjør nok at investorer er enda mer opptatt av konkurranseforbud nå enn før, sier han.
Kan forhandles
Jahren og Sletner mener naturlig nok at man alltid bør sette seg grundig inn i alle avtaler man skriver under. Helst bør man også rådføre seg med en advokat, sier Jahren med et smil.
Det finnes rom for å forhandle, tror de.
– Det finnes helt klart løsninger som både ivaretar investorens behov for å beskytte investeringen og hindrer at konkurranseforbudet blir tidsubestemt, sier Jahren.
Uansett er man sjelden tjent med at noe ender i retten, påpeker de.
– Det er det siste man ønsker. Kostnadene vil i de fleste tilfeller overstige gevinsten ved å håndheve konkurranseforbudet. Det er langt bedre å bruke penger på hjelp til avtaleskriving og forhandlinger på forhånd, sier Sletner.
