Data fra 5000 selskaper: 9 av 10 gründere pålegger hverandre konkurranseforbud

Data fra den juridiske plattformen Lexolve, som har analysert avtaler fra over 5000 selskaper, avdekker en dramatisk forskjell mellom vanlige bedrifter og startups.

Gründer og daglig leder i Lexolve, Merete Nygaard, som selv har bakgrunn som forretningsadvokat, forklarer at analysen er basert på anonymisert statistikk hentet fra de valgene brukerne tar når de lager avtaler i Lexolves system.

Hun viser til både arbeidsavtaler og aksjonæravtaler.

– I rene arbeidsavtaler er det kun 30 prosent som inkluderer et konkurranseforbud. Men ser vi på aksjonæravtaler som er spesifikt tilpasset gründere, har 90 prosent en slik klausul, sier Nygaard.

Setter bøter på én million

Når gründerne først legger inn et forbud, er de ikke redde for å legge varighet på det.

– Av de 90 prosentene som har forbud, velger 80 prosent å sette varigheten til 12 måneder etter at man har solgt aksjene, forteller Nygaard.

Resten velger en klausul som varer så lenge man eier aksjer. 

Til sammenligning viser tallene at i vanlige aksjonæravtaler (ikke-gründerspesifikke) har kun en tredjedel en slik klausul.

Konkurranseklausuler

Norske gründere binder hverandre til masten: I Silicon Valley er det forbudt

Og klausulene kommer med en prislapp. Dataene viser at 90 prosent av avtalene som har et forbud, også spesifiserer en konvensjonalbot (forhåndsdefinert bot) for brudd.

– Vi ser bøter fra 10.000 kroner til over én million. Det er klart høyere bøter mellom gründere, ofte mellom 100.000 og en million kroner, mens ansatt-aksjonærer gjerne ligger på 50.000 til 100.000, sier Nygaard.

Psykologisk trygghet

Nygaard er ikke overrasket over tallene. Hun peker på at gründere som driver med innovasjon og teknologi har et naturlig ønske om å beskytte verdier som er vanskelige å beskytte fysisk.

– Jeg tipper det ofte brukes som en avskrekkende virkning. Man ønsker å skaffe seg en god forhandlingsposisjon hvis det verste skulle skje, sier hun.

Hun understreker at hun har sympati for gründere som vil beskytte seg.

– Jeg synes det er legitimt hvis du starter noe sammen med noen. Men forbudet er mer problematisk jo større selskapet blir. Da har man allerede andre mekanismer mot illojalitet.

økosystemet

Jonas Helmikstøl om konkurranseklausuler:
– Brukes til å beskytte egen middelmådighet

Nygaard peker på at klausulene i en tidlig fase ofte handler om å skape psykologisk trygghet. Når få gründere skal dele sensitiv informasjon, er frykten stor for at noen tar med seg ideene og starter for seg selv.

– Man bruker det for å kunne dele informasjon fritt, sier Nygaard.

Hun understreker imidlertid at for at klausulen skal ha reell verdi, må den være presis.

– Man må definere hva som faktisk menes med konkurranse for at klausulen skal gi mening.

Et hinder for nyskaping

Ifølge Nygaard er den største faren at klausulene blir et direkte hinder for nyskaping, spesielt når de brukes av store selskaper for å hindre ansatte i å starte noe nytt.

– Det kan bli et yrkesforbud. Et konkurranseforbud hindrer deg i å bruke den generelle kompetansen du har opparbeidet deg, sier hun.

– Bare trusselen om et søksmål kan hindre folk fra å gjøre noe nytt.

– Sjelden det havner i retten

Selv om bøtene er høye og avtalene strenge, er det ifølge Nygaard langt mellom de store rettssakene i Norge.

– Det er veldig sjelden det ender i retten. Ofte stopper det med det første “cease and desist”-brevet, som jeg synes er en litt voldsom måte å starte en dialog på, sier hun.

Hun forklarer at en mer pragmatisk løsning, hvis dialogen har brutt sammen, er å bruke en uavhengig tredjepart til å megle.

Nygaard advarer om at grensen er tynn mellom en legitim beskyttelse og et reelt yrkesforbud, spesielt for ansatte, og at konkurranseforbud ikke alltid vil være gyldige om ikke bedriften har behov for særlig vern mot konkurranse.

– Klausuler er vanlig for selgere, fordi man ønsker å hindre at de skal ta med seg kundene. Men i yrker hvor konkurranseforbud i praksis innebærer yrkesforbud, for eksempel hvis du er advokat og får forbud mot å jobbe i andre advokatfirma, er det mer problematisk.

– Reversert vesting er viktigere

Nygaard, som selv har valgt å ikke ha konkurranseforbud i sin egen aksjonæravtale i Lexolve, mener gründere ofte fokuserer på feil risiko.

– Den største grunnen til at selskaper ikke lykkes, er ikke fordi noen starter en konkurrent. Det er fordi en medgründer slutter tidlig, blir syk, eller flytter og blir en passiv, stor eier, sier hun.

– Å ha på plass reversert vesting (at man må fortjene aksjene sine over tid) er veldig mye viktigere å ha med i avtalen.

Hun oppfordrer gründere som er redde for konflikter, til å velge dialog fremfor trusselbrev, som hun kaller «litt voldsomt».

– Det viktigste er at man ikke tar med seg verdier, kunder eller hemmeligheter. Det beskytter du på andre måter. Ta en samtale når noen slutter. Vær tydelig på hva som er hemmelig og hva de kan bruke fritt. Det er vel så effektfullt.