Norske gründere binder hverandre til masten: I Silicon Valley er det forbudt

Fra ex-CTO i OpenAI Mira Murati sluttet til hun startet for seg selv i februar 2025 (Thinking Machines Lab som over natten fikk milliardverdsettelse uten å ha et produkt) gikk det fem måneder. I Silicon Valley var det faktisk en uvanlig lang «tenkepause».

I månedene før hennes avgang blødde OpenAI-CEO Sam Altman nøkkelansatte til alle konkurrentene sine, godt hjulpet av overgangssummer i Real Madrid-klassen. Flere av toppfolkene gikk på dagen, og mange startet nye AI-selskaper rett etterpå.

Noe lignende kunne aldri skjedd i det norske startupmiljøet, for her er bruken av såkalte konkurranseklausuler utbredt.

Konkurranseklausuler

Allerede fra et selskap startes opp i Norge bindes medgründerne og nøkkelpersoner til at man ikke kan slutte og starte konkurrerende virksomhet før det har gått minst et halvt år, og mest vanlig, før det har gått 12 måneder. Ventetiden skal ifølge arbeidsmiljøloven være betalt opp til 8 G.

Klausulene, som dukker opp i både aksjonær- og ansattavtaler, er vedlagt i malene hos de fleste inkubatorene og akseleratorene, som for eksempel Startuplab. Disse malene har blitt bransjestandard, ofte kopiert ukritisk fra miljø til miljø. 

I malen hos Entrepedia heter det at dersom noen av gründerne velger å forlate teamet, så skal de nektes å etablere en konkurrent, bli med en konkurrent eller plukke ansatte fra selskapet i minst ett år fra de har sluttet.

For gründere er det selvsagt gode grunner for å inngå slike avtaler med hverandre. Ute blant selskapene gjenfortelles skrekkhistorier om stygge brudd og medgründere som rapper kildekode og hopper av på de mest kritiske tidspunktene.

Det kan være kroken på døren dersom en av dem eller en annen viktig ansatt går på dagen for å starte opp selv eller jobbe for konkurrenten. 

Investorene, som naturlig nok vil minimere egen risiko, har sjeldent innvendinger. 

Sikrer seg tillit

Sentrale personer i startupmiljøet, som Shifter har snakket med, bekrefter at konkurranseklausuler er veldig vanlig blant norske startups, men få ønsker å stå frem og fortelle om egne erfaringer.

Ranveig Strøm i Gründergarasjen har på Shifters oppfordring tatt en rundspørring blant egne medlemsbedrifter. Inntrykket hun sitter igjen med er at gründere føler det er viktig å sikre seg.

– Mange har hørt historier og vil ha avtaler for å sikre tilliten til hverandre, sier hun.

Samtidig er det flere hun har snakket med som er åpne for at man kan velge å gå forskjellige veier, men at man da finner en løsning når man kommer til det veikrysset, og heller har konkurranseklausulene der i mellomtiden som en forsikring.

Tok inn standarden

For gründer Christian Ringstad Schultz i musikkteknologiselskapet Masterchannel har konkurranseklausuler vært en del av avtaleverket fra starten. Selskapet benytter en standardklausul med tolv måneders varighet for alle ansatte, men tilnærmingen er preget av startup-kulturens realiteter. I tillegg er en lignende klausul bakt inn i aksjonæravtalen.

– Vi har i aksjonæravtalen at man ikke skal arbeide med konkurrerende virksomheter, og i en 12-månedersperiode etter at man har solgt alle aksjene sine. Dette er en standardformulering vi har hentet fra Startuplab, forklarer Schultz.

Til tross for disse formelle klausulene, ser han på dem mer som et uttrykk for «goodwill» enn som juridiske verktøy de aktivt vil forfølge.

– For en startup er det jo begrenset hvor mye ressurser man har til å faktisk håndheve en slik klausul. Jeg er ikke veldig bekymret for at noen starter en direkte konkurrent, det er krevende å bygge noe lignende, spesielt innen vårt felt som krever dyp teknologisk innsikt.

Skiller mellom konkurranse og tyveri

Schultz understreker et viktig skille mellom å starte en konkurrerende virksomhet basert på egen kompetanse, og det å stjele selskapets eiendom. Han heier på ansatte som ønsker å starte for seg selv, da han mener det styrker hele startup-miljøet.

– Dersom noen hadde tatt med seg kildekoden vår, ville det vært en helt annen sak. Det er tyveri, fastslår han. Situasjonen ville også vært annerledes hvis en ansatt gikk på dagen til en direkte konkurrent som kort tid etter lanserte et produkt de selv hadde jobbet lenge med. – Da måtte vi tatt en samtale. Men foreløpig har dette kun vært teoretiske problemstillinger for oss.

Personlig er imidlertid Schultz mer opptatt av sunn konkurranse og innovasjon, og trekker frem teorien om «kreativ destruksjon».

– Hvis noen lager et mye bedre produkt som kundene vil ha, må du som selskap innse det og forbedre deg. Man må spørre seg hvorfor kundene ikke lenger vil ha ditt produkt, i stedet for å skylde på eksterne faktorer, avslutter han.

Lav bevissthet

Remi Dramstad er advokat hos Selmer. Han bekrefter at bruken av konkurranseklausuler er veldig utbredt.

– Mitt inntrykk er at man skriver inn konkurranseklausuler fordi man ofte tenker at det kan være fint å ha, men at det kanskje er lav bevissthet, både blant gründere og investorer, rundt hvor lovlige disse begrensningene er, sier han og viser til at bruken spriker en del fra miljø til miljø og etter hva slags erfaringene man har hatt med dette tidligere.

– Har man følt seg lurt en gang, så innretter man seg deretter.

Advokaten minner om at spørsmålet gjerne koker ned til hva som skal være konsekvensen av et brudd

– Det kan være vanskelig å bevise at selskapet mitt tapte penger fordi du startet noe nytt.

Avtalene har da gjerne innbakt bøter på kanskje 100.000 i måneden eller høyere, ifølge Dramstad.

Fritt frem i Silicon Valley

Men i California har man i årevis, og med ikke-ubetydelig stolthet, hatt forbud mot konkurranseklausuler (såkalt non-compete & non solicitation).

En som har erfaring med det, er Magnus Kongsli Hillestad, gründer og leder i Sanity, et selskap startet opp i Oslo, mens som drives fra San Francisco i dag. 

– Ja, konkurranseklausuler er ulovlig i flere stater i USA. Løsningen er at man aksepterer at ansatte kan starte en konkurrent eller flytte til en konkurrent. Men vi har sterke IP-regler og avtaler. Jeg tror de er typisk sterkere enn hva man har i Norge. Så gjelder det å gjøre det bra som business og holde folk happy da, sier han i en kommentar til Shifter.

I 2024 ble disse forbudene styrket ytterligere ettersom myndighetene ser på det som et konkurransefortrinn for næringslivet i regionen. Etter innstrammingen har ansatte enda sterkere kort på hånden i møte med en arbeidsgiver som ønsker å hindre en potensiell konkurrent.

Internasjonalt er det først og fremst Californias rettspraksis som skiller seg ut. Også i Sverige og Danmark bruker man til dels strenge avtaler på området som ligner på det man har i Norge. 

Slår begge veier

I mellomtiden viser den californiske modellen sin brutalitet. Denne uken ble det klart at Mira Murati fikk kjenne på baksiden av medaljen da hennes medgründer i Thinking Machine Labs, Andrew Tulloch, forlot selskapet til fordel for en AI-jobb hos sin gamle arbeidsgiver Meta. Det som gir en fordel den ene dagen, kan bli din største utfordring den neste.