Jonas Helmikstøl om konkurranseklausuler:
– Brukes til å beskytte egen middelmådighet

– Det var ubehagelig. Ikke direkte truende, mer sånn «vi har lyst til å få informasjon om hva dere driver med». Det var en formalitet, men det stoppet oss ikke, sier Helmikstøl til Shifter om episoden.

Han hadde selv en konkurranseklausul i sin ansettelseskontrakt hos Zaptec. Selskapene skulle vise seg å bli knallharde konkurrenter i årene som fulgte, men Helmikstøl mente de den gang siktet mot ulike markeder.

– Vi skulle lage noe for hjemmemarkedet, mens Zaptec fokuserte på borettslag. Vi satte oss grundig inn i regelverket og fikk støtte fra advokat. Det skal være ganske tydelig og kunne dokumenteres at du har tapt penger på at noen starter en konkurrerende virksomhet, forklarer han.

Zaptec utøvet aldri konkurranseklausulen, og Helmikstøl understreker at utbryterne ikke kunne kopiere noe av IP'en.

– Frykten er at du betaler noen lønn i den perioden og at de uansett kommer seg unna, sier han. 

Et tegn på svakhet

Hendelsen har formet synet på slike klausuler, som han mener ofte er et verktøy for bedrifter som frykter konkurranse mer enn de elsker innovasjon.

– Hvis en bedrift bruker det til å beskytte sin egen middelmådighet, er det helt tull. Det er jo en grunn til at folk slutter og mener de kan gjøre noe bedre. Kjør på, markedet er som regel stort nok, sier gründeren.

Han er en uttalt tilhenger av det han kaller «sunn konkurranse».

– Se på Zaptec og Easee i dag. To selskaper som konkurrerer og holder hverandre på tå hev. Det blir som i Premier League. Det gjør alle bedre.

Forstår redde investorer

Selv om han er kritisk, innrømmer Helmikstøl at også Easee hadde konkurranseklausuler som en «standard» del av sine ansettelseskontrakter, og at det også lå inne konkurransehindringer mellom medgründerne. 

I Easee har gründere en klausul i aksjonæravtalen som hindrer dem i å gjøre noe konkurrerende såfremt de er aksjonærer, og tre år etter at selskapet er solgt. 

– Denne er enda strengere og noe alle grundere bør være bevisste på, sier Helmikstøl.

Klausulene er også blitt med til Starflow, men han tviler på at de vil komme i spill.

– Vi vurderte det, og tok det med under tvil. Om man utøver det eller ei, er det jo opp til selskapets ledelse å vurdere, og selv om jeg hadde blitt lei meg, hadde jeg nok ikke prøvd å stoppe flinke folk fra å bygge noe selv.

Han legger til at en viss respekt og kontroll på «direkte kopiering» kanskje er OK. Men til syvende og sist mener han det bør være bedriftens evne til å skape, tiltrekke seg og utvikle talent som bør være tellende.

Samtidig har han forståelse for hvorfor spesielt investorer kan være opptatt av slike mekanismer for å beskytte investeringen sin.

– De er redde, og ikke alle har gjort ting selv og har den rette mentaliteten. Mange er mer opptatt av kontroll. Men jeg tenker: Hvis du møter de ansattes behov, har en tydelig visjon og gir dem nok utfordringer, hvorfor skal de slutte? Hvis jeg ikke lykkes med det, er det min feil som leder.

Se på Jakob Ingebrigtsen

Helmikstøl mener derfor energien er bedre brukt andre steder.

– Det er mye bedre å ha fokus på å innovere.

– I California har man et forbud mot konkurranseklausuler. Er det en vei å gå? 

– Ja, jeg tror det er en god grunn til at de har kommet frem til det.

Helmikstøl avslutter med et lite stikk til det han oppfatter som en norsk tendens til å se seg blind på lokale konkurrenter.

– Jeg elsker dette lille, landet, men det er ikke verdens navle. Vi må ikke se oss blinde på at konkurranse med naboen har ufattelig lite å si når man skal utfordre resten av verden. Se på Jakob Ingebrigtsen. Han er helt sinnsyk. Hadde han fokusert for mye på de andre løperne, hadde han aldri blitt best. Fokuser på det du selv gjør, så kommer du lenger.

Det startet i Zaptec: Nå utgjør de «lademafiaen»