utdanning

Dropper ut av NTNU for å skalere AI-selskap: – Det skal veies og måles, og i mellomtiden løper verden fra

Gründerduoen bak Astar ser teknologien endre seg på måneder - ikke år. Nå hopper de av et femårig utdanningsløp for å lære på egen hånd i stedet. 

– Etter hvert vokste det vi gjorde utenfor skolen så mye at det ikke lenger ga mening å balansere det, sier Mikael Steenbuch. Her sammen med Erik Bohne (til høyre). De etablerte Astar Technologies først som et studentiltak i 2023. Nå drar gründerne inn millioner på å hjelpe næringslivet med å holde tritt med den teknologiske utviklingen.
Publisert

– Jeg sendte inn et skjema for to uker siden, sier Mikael Steenbuch.

– Men jeg har ikke fått noe svar. Du lar vel bare være å møte opp.

– Jeg sendte inn et skjema for to uker siden, sier Mikael Steenbuch.

– Men jeg har ikke fått noe svar. Du lar vel bare være å møte opp.

23-åringen har nettopp fulgt i medgründer Erik Bohnes ferske spor: Hoppet av et femårig utdanningsløp ved NTNU.

Steenbuch hadde to år igjen av en mastergrad i industriell økonomi og teknologiledelse. Bohne fullførte to av fem år på kybernetikk og robotikk.

– Forelesningssalene står jo tomme, sier sistnevnte, også 23 år.

– Studentene lærer andre steder. Lærerne er redde fordi de tror alle jukser, men de burde heller spørre hvordan vi kan bruke disse verktøyene riktig. Jeg har droppet alle matteforelesningene de siste to semestrene og fått A. Ikke fordi jeg er et geni, men fordi jeg bruker Chatgpt på øret. Jeg stiller spørsmål, får forklaringer, prøver selv, spør igjen, sier Bohne. 

– Det er en konstant dialog.

– Kjente det var nok

Også da Shifter møtte NTNU-duoen under Arendalsuka i august, var de allerede i tvil om det egentlig ga mening å bruke mange år på en utdanning i en tid der teknologien utvikler seg så raskt. 

– NTNU har mange AI-fag, men språkmodeller blir som regel nevnt i siste kapittel. Det holder ikke, sier Steenbuch - og viser til at KTH (Kungliga Tekniska högskolan) i Sverige har hatt et eget fag på sju og et halvt studiepoeng om språkmodellarkitektur i over ett år.

– Da jeg så hvor lite NTNU hadde lagt til rette for å lære dette, som åpenbart er fremtiden, kjente jeg at det var nok. Vi måtte lære det selv. Nå sitter vi riktignok i et næringsliv som også henger etter, men der kan vi i hvert fall bruke det vi har lært og være med å utvikle det, sier han.

Flere med dem har den siste tiden også uttrykt bekymring for om kunstig intelligens nå løper fra pensum ved høyere utdanning. 

– Det handlet jo ikke om å være lei, understreker Bohne.

– Det handlet om å se at utdanningsmodellen ikke passet med det vi drev med. Vi har gründerspiren i oss. Vi liker å pushe grenser. Det får du ikke gjort fullt ut i et system som er bygd på at du skal følge planen.

De beskriver også hvordan engasjementet utenfor studiene gradvis tok over.

– Skolen er et løp. Du går gjennom en fastlagt plan, tar fag, leverer oppgaver, får karakter. Det passer mange, men ikke alle. Vi fikk gjort mye fett der, men ekstremt mye mer utenfor. Etter hvert vokste det vi gjorde utenfor skolen så mye at det ikke lenger ga mening å balansere det, sier Steenbuch.

Fra studentprosjekt til millionselskap

Nå satser de for fullt på Astar Technologies, et selskap de første gang etablerte i 2023.  

– Da vi møttes det året, tenkte vi at den nye teknologien kunne brukes til mye fett. Men språkmodellene var dyre, så vi sendte e-poster til bedrifter i Trøndelag og sa: «Hei, dere får hundre gratis konsulenttimer fra oss, men dere må betale for sandkassen vår», sier Steenbuch – og fortsetter:

– Vi ville bare lære. Vi hadde null ambisjon om å bygge et konsulenthus. Vi ville lage en sandkasse av og for studenter på NTNU, da vi ikke hadde denne arenaen på universitetet.

I dag omtaler de seg selv som nettopp «et profesjonelt konsulentselskap med unge, talentfulle og skarpe hjerner», ifølge egen nettside. «Vi spesialiserer oss på generativ kunstig intelligens og er i forkant av dette feltet», heter det videre.

Selskapet hadde i debutåret 2024 inntekter på over en halv million kroner og et posivit resultat. 

– Vi ligger an til å omsette for rundt fire millioner kroner i 2025 - og har som mål å firedoble det til 16 millioner neste år, sier Steenbuch.

– Ting endrer seg på måneder, ikke år, sier Erik Bohne. Her sammen med medgründer Mikael Steenbuch (til høyre).

Teamet består nå av totalt ti ansatte, hvorav de fleste er studenter på deltid. På kundelisten står selskaper som Hent, Medbric og Wepost.

– Vi har lært mer på ett år utenfor universitetet enn på flere år med forelesninger. Universitetet gir deg teori og en verktøykasse, men du lærer mer av å gjøre det i praksis, sier Bohne - og gjentar at utdanningsmodellen ikke er tilpasset tempoet verden beveger seg i.

– Ting endrer seg på måneder, ikke år. Universitetene planlegger treårsplaner. Det går ikke opp. Systemet for å utvikle nye fag er ekstremt tregt.

Bohne peker også på en lavere etterspørsel etter juniorer, samtidig som behovet for erfarne utviklere med AI-verktøy går opp. 

– En senior kan nå gjøre jobben til fem personer. Erfaring har blitt nøkkelen. Du får ikke erfaring på skolebenken. Du får den i praksis. 

– Europa regulerer, USA innoverer. Norge prøver å gjøre begge deler - og blir stående i midten, legger Steenbuch til. 

Kritikk av norsk innovasjonskultur

Regjeringen oppnevnte tidligere i år et utvalg som skal gi råd om hvordan kunstig intelligens «kan komme studenter, universiteter, høyskoler og samfunnet til gode». 

Utvalget skal levere sine anbefalinger i en NOU innen 1. oktober 2026.

Gründerduoen mener denne tidsfristen er et bilde på hvordan Norge «innoverer».

– Norge har aldri hatt behov for å innovere. Vi har hatt olja. Vi har hatt trygghet. Vi har ikke trengt å ta risiko. Janteloven spiser innovasjonen vår, sier Steenbuch - og ser igjen til nabolandet: 

– Sverige tør å prøve, feile og reise seg igjen. Norge planlegger, kvalitetssikrer og snakker. Det gjør oss stabile, men trege. Universitetet er også et symbol på dette norske systemet: solid, trygt, godt - men tregt. Det skal kvalitetssikres og veies og måles, og i mellomtiden løper verden fra det.

– Universitetet må endre rolle

Universitetene burde i stedet, råder de, gi studentene verktøy til å bruke teknologien - ikke bare forstå den.

– Det må bli en fasilitator, et sted for anvendelse, sier Bohne og legger til:

– Universitetet holder oss igjen i stedet for å løfte oss fram. Universitetet må forstå at det ikke har monopol på kunnskap lenger. All kunnskap finnes allerede på nettet. Nå må de tilby struktur, fellesskap og kvalitet, sier Steenbuch.

Han viser videre til et eksempel med språkmodeller i kjøretøy - og spør:

– Hva skjer når halvparten av Norges biler styres av en teknologi norsk akademia ikke forstår, spør Mikael Steenbuch. Her sammen med medgründer Erik Bohne (i front).

– Hva skjer når halvparten av Norges biler styres av en teknologi norsk akademia ikke forstår? AI effektiviserer ikke bare gjennom chatboter, men også direkte i flere bransjer. 

Ønsker debatt om fremtidens utdanning

Duoen er tydelige på at de med dette ikke ønsker å kritisere «for å kritisere», men ifølge dem starte en samtale om hvordan utdanning faktisk bør se ut. 

– Jeg mener heller ikke at universitetet skal forsvinne. Men modellen må endre seg totalt. Da Youtube kom, kunne du lære alt der. Folk fortsatte likevel å gå på universitetet fordi det ga struktur og fellesskap, sier Bohne.

Han mener det er på tide at universitetet tilbyr det samme for en verden med kunstig intelligens.

– Universitetet må tilbake til kjernen: å forstå hvorfor det eksisterer. I en tid der kunnskap ikke lenger er knapp, må det være et sted for struktur, refleksjon og anvendelse. Fremtidens utdanning handler ikke om å pugge, men om å forstå sammenhenger, anvende verktøy og stille de riktige spørsmålene, sier Bohne.