innlegg
❞ Norge har et innovasjonsproblem
Norges utfordring er ikke å få flere til å starte bedrift, men å få flere av disse til å vokse seg store. Det er et problem vi må løse, skriver Gisle Østereng, Ishita Barua og Håkon Haugli.
Norge trenger nye bedrifter som vokser seg store. De vil utgjøre ryggraden i det næringslivet vi skal leve av om 15, 20 og 50 år.
Å skape disse bedriftene og sørge for at de får vokse, krever mot, utholdenhet og kapital. Vi – fellesskapet – må prioritere nyskaping og våge å sette av penger, tid og kompetanse til å støtte de nye virksomhetene. Svenskene lykkes. Og vi kan like det eller ikke: Amerikanske virksomheter klarer det, gang på gang.
En av årsakene til at så mye innovasjon finner veien ut i verden fra USA, er verktøyet DARPA - Defense Advanced Research Projects Agency. Teknologi vi alle bruker hver dag kommer derfra - som internett, GPS, den digitale hjelperen Siri, grensesnittet og musa på PC-en din.
I internasjonale sammenligninger faller Norge, og vi ligger bak land vi bør sammenlikne oss med. Rangeringen er ikke problemet, det er de underliggende årsakene vi bør bekymre oss for.
Norsk forskning er i verdensklasse, men det etableres færre bedrifter basert på forskning her enn i andre land. Norge har verdens største statlige fond, men minst tilgang på risikokapital. Ifølge OECD utgjør risikokapital 0,04 prosent av BNP i Norge, i Sverige 0,2 prosent. Det er et urovekkende gap.
Bedrifter som «garantert» vil lykkes, klarer seg selv. På samme måte gir det ingen mening for fellesskapet å investere i bedrifter som «garantert» vil mislykkes. De interessante bedriftene er de med stort potensial og høy risiko. Det er der markedet ikke fungerer – og der oppsiden er størst. For samfunnet.
Risiko innebærer også at det kan gå dårlig. Men om flere lykkes enn mislykkes, er det god samfunnsøkonomi. Og en bedrift som virkelig lykkes fordi virkemiddelapparatet er utløsende, kan betale så mye tilbake til samfunnet i skatt og arbeidsgiveravgift at den alene dekker kostnadene til den samlede innsatsen for alle bedrifter i samme kull.
Mens Norge nå reduserer innsatsen på forskning og innovasjon, satser EU gjennom verdens største forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa - og gjennom etableringen av et nytt konkurranseevnefond. Norge trenger disse verktøyene minst like mye som våre naboland. Vi bør være med i begge.
Dessuten bør vi gjøre mer. Vi bør få på plass et norsk alternativ til DARPA, der det settes av nok midler til at de som har ideer om hvordan vi kan løse store, felles utfordringer, får jobbe med dem over tid, uten press til å levere ferdige løsninger før de faktisk er klare til det.
Tenk på hva vi fikk til med en samlet, nasjonal satsing i Nordsjøen, selv om starten var vanskelig. Se hvordan vi har fått i gang Europas eneste romfartsbase, som lyktes etter noen få forsøk. Se på hvordan verdens mest avanserte ferger seiler utslippsfritt i fjordene våre. Eller se på Radionor: De fikk beskjed om at det var umulig å utvikle teknologien de bruker, i dag er de en prisvinnende milliardbedrift som leverer til forsvaret i hele verden.
Kan vi klare det i Norge hvis vi satser skikkelig? Ja, uten tvil.
Det er risiko ved å satse på det ukjente. Men det er også der de store mulighetene ligger. Det koster og tar tid, det krever mot og utholdenhet.
Hva fikk Steve Jobs høre da han lanserte iPhone? At ingen vil ha en telefon uten knapper.
Ingen?
Det vi ikke har råd til, er å la være å satse på innovasjon.
