innlegg
❞ Norsk innovasjon på statlig respirator
Norge bør ta lærdom av historiske tabber utført i andre land og i andre tider, mener investor Morten Wiese.
Dette er et eksternt innlegg. Meninger og holdninger som fremmes her er skribentens egne.
Shifters emisjonsdatabase viste nylig at emisjoner i norske oppstartsbedrifter falt med 84 prosent i tredje kvartal, sammenlignet med samme kvartal i fjor.
Vi har over tid sett at tilgangen på privat kapital har stupt siden 2021, og at regjeringen i løpet av fem år har klart det kunststykket å ødelegge samspillet mellom gründere, privat kapital og nyskapningen i landet.
Lærdom fra historien
Historien viser hvor galt det kan gå. På 1970- og 1980-tallet eksperimenterte Sverige med en skattepolitikk som gjorde privat eierskap stadig mindre attraktivt.
IKEA-gründer Ingvar Kamprad flyttet utenlands, og svenskene oppdaget etter hvert at kapitalisme uten kapitalister var en dårlig idé. Sverige reformerte skattesystemet og avviklet formuesskatten i 2007. Resultatet ble to tiår med utvikling av et privat kapitalmarked Norge bare kan drømme om.
Men i Norge har vi tilsynelatende bestemt oss for å gjenta eksperimentet fra Sverige med Oljefondet som sikkerhetsnett og Innovasjon Norge som plaster på såret.
Regjeringen har gjort nyskapning til et offentlig administrert prosjekt, samtidig som de har svekket forutsetningene for privatfinansiert vekst.
Et system hvor staten, etter å ha fortært kotelettene, kaster ut noen få kjøttbein til gründerne, disse uregjerlige løsbikkjene som vil skape fremtidens arbeidsplasser. «Her kjære gründer har du 200.000 kroner til et forprosjekt. Apport! Hent pinnen. Lever rapport!» Sånn skaper man ikke et nytt Spotify.
Dagens regjering har ikke forstått at et velfungerende innovasjonsøkosystem bygger på samspillet mellom gründere, privat risikokapital og rammevilkår som stimulerer til eierskap og verdiskapning.
Resultatet av at private kapitaleiere flytter utenlands, er at nye gründere mangler investorer. De regjerende politikerne har dermed klart å ødelegge økosystemet. I stedet for et velfungerende samspill for nyskapning har vi fått et system hvor virkemiddelapparatet blir et mål i seg selv, der offentlige penger sirkulerer mellom byråkrater, forskningsmiljøer, søknadskonsulenter og tilskuddsmottakere.
Det går ikke bra når skaperne flykter
La oss gå lenger tilbake i historien for noen tankevekkende eksempler. I 1685 opphevet Ludvig XIV religionsfriheten for protestantene. Titusenvis av dyktige håndverkere, kjøpmenn og entreprenører flyktet, og England, Nederland og Preussen tok imot kompetansen.
Ludvig XIV klarte dermed å styrke konkurrentenes økonomi ved å jage ut sine egne produktive borgere. Han brukte religionspolitikk. Vi bruker skattepolitikk basert på ideologi.
Motivene er forskjellige. Den økonomiske lærdommen er den samme. Kapital og kompetanse som forlater landet, vil svekke vår egen økonomi og skape verdier hos konkurrentene.
Må lære av Argentinas tragedie
Tidlig på 1900-tallet var Argentina blant verdens rikeste land. Naturressurser, eksport og utenlandsk kapital skapte enorm velstand. Så fulgte tiår med politisk ustabilitet, økonomiske feilgrep, kapitalflukt og sviktende investeringer. Argentina demonstrerte at gårsdagens rikdom ikke garanterer morgendagens velstand. En tanke verdt å ta med seg neste gang vi beundrer Oljefondets størrelse.
Vii har allerede sett hva som skjer når Regjeringen skal leke innovatører. Grønt industriløft 1.0 ble til 2.0. Staten trodde den både kunne velge sektoren, peke på teknologien, plukke vinnere, stille med kapitalen og styre markedet. Det skulle bygges batterier for i morgen. Men regningen kom i dag. Industriløftet var grønt, industrifallet ble rødt – og regningen havnet hos skattebetalerne.
Sverige lærte at kapitalisme uten kapitalister fungerer dårlig. Frankrike lærte at det er kostbart å eksportere kompetansen sin. Argentina lærte at gårsdagens rikdom ikke garanterer morgendagens velstand. Norge har foreløpig anledning til å lære av alle de tre historiske eksemplene – uten å måtte gjennomføre hele det mislykkede eksperimentet.