Testnor-gründeren hentet kapital i sør:  «Her forventer du ikke at du kan ta trikken bort til investoren»

Gjennom en serie om gründere og kapitalmarkedet i Nord-Norge har Shifter møtt dem som bygger og finansierer oppstartsmiljøet i nord: investeringsselskapet Arctic Investment Group, Michal Meyer Nilssen, som både er gründer og neste generasjon i industrikonsernet LNS, samt nordnorske engleinvestornettverk som strekker seg mot Reykjavik og Nuuk i stedet for Oslo. Diagnosen har vært påfallende samstemt – problemet er ikke mangel på kapital, men mangel på struktur, kultur og kobling.

På vår vei i nord spurte Shifter tre fremtredende nordnorske gründere som alle er midt i eller nettopp ute av en kapitalrunde. Svarene spriker når det kommer til hva som faktisk må til.

«Avstanden sitter i hodet»

Ingrid Dahl Skarstein i Tromsø-selskapet Testnor vil først avlive en myte. Avstanden til kapitalen, mener hun, sitter mest i hodet på folk lenger sør.

– Mange fra Oslo tenker at det er langt, og sier «hvordan klarer de egentlig å hente kapital der oppe», forteller hun når vi møter henne i Nord-Norges største by.

Selv vokste hun opp i Finnmark, og mener orienteringen mot hovedstaden sitter i ryggmargen.

– Folk i denne delen av landet må jo ofte flytte for å gå på skole, så du har en orientering som innebærer at du må løfte blikket litt. Her forventer du ikke at du kan ta trikken bort til investoren.

Testnor, som hjelper kunder med å teste satellittbasert utstyr mot hybride angrep, har hentet penger fra både nord og sør – blant andre Investinor, GC Rieber, Kupa og engleinvestor Thomas Falck. Selskapet omsatte for 10 millioner kroner i fjor med positivt resultat, og er nå i gang med en runde på 10–20 millioner.

De har også vært gjennom Startuplabs akselerator i Oslo og er tatt opp i NATOs innovasjonsprogram DIANA. Strategien er å koble seg på de største satsingene heller enn de minste.

– Hvorfor skal ikke vi tenke at vi skal gå for den som henger høyest?

Når vi spør om hva som faktisk mangler, nærmer Skarstein seg det Eskild Endrerud i AIG kalte landsdelens grunnproblem: Det finnes «akkurat null» tidligfasefond i nord. Hun etterlyser sterkere sammenslutninger, gjerne i form av fond, med tydelig mandat til å gå inn i tidligfaseselskaper.

– Det er mye kapital i nord som sammen kunne bidratt til ny vekst og økte etableringer, sier hun, og peker på at det finnes investeringskapital i bankene, men at den retter seg mot etablert næringsliv.

Hun spør seg hvorfor ikke nasjonale aktører kunne gått inn i et fond etablert i nord.

Kapitalen som er bundet opp

Hermann Schips, gründer i Bodø-selskapet Kelpinor, kjenner igjen problemet. For ham er svakheten at markedet er fragmentert, og at mye av formuen sitter i familieselskaper uten eget investeringsområde.

– Det i seg selv er ikke problematisk, men at man gjerne ikke har et eget forretningsområde innen investering, gjør at forespørsler lett glir mellom stoler, forteller han.

Familiebedriftene er så opptatt av kjernevirksomheten at kapitalen sjelden flyttes over i noe nytt. Schips peker på en mer følelsesmessig dimensjon: at mange kapitaleiere i nord selv har bygget opp naturbaserte næringer som tok lang tid å gjøre lønnsomme, og at det farger hvordan de ser på nye gründere.

– Det som er virkelig synd med dette, er at det er akkurat denne erfaringen som kan gjøre en slik investor ideell for start- og scale-ups – særlig for førstegangsgründere, mener han.

Kelpinor har kjent tregheten i investormarkedet på kroppen. Mot slutten av 2024 var kassakreditten makset og den lokale banken sa blankt nei til hele tarenæringen, men så klarte selskapet å snu det til å hente syv millioner kroner på syv uker, godt hjulpet av kapitalkrefter fra sør. 

«Norge ønsker jo vekst»

For Jeanette Grønnslett i Anue ligger ikke hovedproblemet hos investorene. Det ligger hos det offentlige – som kunde.

Anue har utviklet et lukket system for håndtering av donormelk til premature barn, har nasjonal rammeavtale, men møter likevel motstand på avdelingsnivå og satser nå internasjonalt. Siden 2018 har Anue hentet rundt ti millioner kroner, og skal i år hente 20–30 millioner for å skalere internasjonalt.

Seks av selskapets sju investorer er fra Nord-Norge, mye av kapitalen med opphav i fiskeindustrien – en konkret illustrasjon av nettopp den kryssfinansieringen serien har etterlyst.

– Det er ganske kult at kapital fra fiskenæringen er med å utvikle og skape vekst i norsk helsenæring, forteller hun.

Nettopp derfor blir hun frustrert over det hun opplever som sviktende oppfølging fra staten. Gründere og investorer tar høy risiko, mener hun, og risikerer at det offentlige bruker midlene på å utvikle tilsvarende løsninger internt.

– Som gründer er denne motstanden veldig tøff, spesielt når man har mottatt økonomisk støtte fra staten for å utvikle løsningen. Norge ønsker jo vekst og eksport av norsk helsenæring, understreker hun.

Hun vil at virkemiddelapparatet skal forplikte det offentlige til kjøp i pilotavtaler når leverandøren leverer på det som er avtalt.

Enige om lyspunktet

Tross ulike diagnoser peker gründerne mot det samme stedet: behovet for å samle kapitalen, ikke nødvendigvis skaffe mer av den. De trekker fram Arctic Investment Group som tegn på at noe er på gang.

– Det skjer veldig positive ting på kapitalsiden. Arctic Investment Group tar gode steg for å skape de miljøene, sier Skarstein, men legger til: – Man trenger jo enda flere slike aktører.

Schips løfter samtidig ansvaret over på kapitaleierne selv.

– Jeg tror vi kan vinne på å snakke mer åpent om det ansvaret kapitaleierne her i nord har for å sørge for at flere selskaper lykkes, mener han.

På ett punkt møtes de tre: troen på at gode selskaper kan vokse fram hvor som helst, også i nord, så lenge kapitalen finner fram til dem.

Kim Daniel Arthur, mannen bak salget av Tromsø-selskapet Playfish til Electronic Arts, sa nylig til Shifter at suksess ikke lar seg plassere på kartet på forhånd:

– Det fantes ikke noe fortrinn som tilsa at Spotify skulle oppstå i Sverige eller at Kahoot skulle komme fra Norge. Eller at Playfish var fra Tromsø, for den saks skyld, sa Arthur.

Gjennombruddene kan komme hvor som helst fra. Da bør kapitalen bygges der gründerne er.

Whereby solgt: Nå vil sjefen selge norsk teknologi utenfor Europa og Nord-Amerika