Engleinvestorene i nord ser til Grønland og Island: – Mentalt er avstanden kortere til Reykjavik enn til Oslo

I denne serien møter Shifter flere av de som bygger – og finansierer – oppstartsselskaper i Nord-Norge. Temaet er kapital og gründere. Les også intervjuene med Eskild Endrerud i Arctic Investment Group og neste generasjon i milliardselskapet LNS, Michal Meyer Nilssen, som også er gründer, i Norskin.

For over tre år siden tok Tore Normann og kollegene i innovasjonsselskapet Kupa AS tak i en vedvarende utfordring - sammen med det eksisterende lokale engleinvestor-nettverket Fyrin AS ved Ketil Sundelin og Bård Hall la de en plan:

I en av Norges største og mest spredt befolkede regioner var det vanskelig å koble kapital og oppstartsselskaper. Noe måtte gjøres.

Løsningen ble BAN Arctic – et nordnorsk engleinvestornettverk, der en oppstart ble finansiert av Innovasjon Norge og Sparebanken Nord-Norge. Overordnet mål var å samle og aktivisere privat investorkapital i landsdelen.

Modellen bygger på å benytte eksisterende innovasjonsstruktur i nord. Orinor i Alta, Pro Barents i Hammerfest, Kupa og Norinnova i Tromsø, KPB i Bodø og KPH i Mo i Rana skulle fungere som fysiske møteplasser. Her arrangeres gründer-kvelder med digital pitching, hvor investorer møtes, relasjoner bygges og investeringsinteresser samles. En hybrid modell for kobling av gründere og kapital.

– Målet var å etablere en type «Red Light District» for startups, et sted der kapital og selskaper faktisk finner hverandre, sier Normann.

Fra Tromsø til Nuuk

Initiativet stopper ikke ved Norges grenser. Nettverket ble utvidet til Island, Færøyene og Grønland, og ble til NABAN - North Atlantic Business Angel Network.

På Færøyene har 15–20 engleinvestorer deltatt i kurs og nettverksaktiviteter. På Grønland har man bidratt til etableringen av BANG (Business Angel Network Greenland), med rundt 10–15 deltakere. Island har et større og mer modent miljø, så der er det langt flere.

Ifølge Normann er logikken bak samarbeidet enkel: næringsstrukturene er like på tvers av Nord-Atlanteren og i Arktis og behovene de samme.

– Målet er å legge til rette for investeringer og samarbeid på tvers av landegrensene. Næringer som fiskeri, energi og miljø går igjen i hele regionen, og gir et naturlig grunnlag for samarbeid.

Og de første resultatene har begynt å komme:

– Vi begynner å se de første investeringene på tvers av landegrenser i NABAN. Det er nettopp dette som er poenget – å koble kapital og selskaper på tvers i en region som tidligere har vært fragmentert, sier Normann.

Han trekker frem Bodø-startupen Aquapredict og Sulacare fra Mo i Rana som eksempler, og forteller at de grensekryssende investeringene gir raskere internasjonalisering av selskapene – og åpner markeder i naboregionene.

Han påpeker også at geografiske avstander ofte oppleves annerledes i nord:

– Mentalt er avstanden ofte kortere til Nord-Finland og Reykjavik enn til Oslo. Vi har allerede sterke koblinger, blant annet gjennom utdanning og næringsliv.

Kapital og case finnes – koblingen mangler

Ketil Sundelin fra Fyrin og BAN Arctic deler vurderingen av hovedutfordringen:

– Det er egentlig ikke mangel på kapital som er problemet.

Normann utdyper:

– Vi har både gode ideer og tilgjengelig kapital, men utfordringen er å få dem eksponert for hverandre på en strukturert og effektiv måte.

Han tallfester miljøet:

– Vi har i dag rundt 150 engleinvestorer i Nord-Norge. Av disse er cirka 50 aktive. De fleste går inn med 30 000 til 500 000 kroner – gjerne sammen med flere.

Så langt er det gjort to–tre investeringer gjennom BAN Arctic og NABAN.

– Nå er målet å øke tempoet, og bygge et mer aktivt og forutsigbart kapitalmiljø i nord de neste tre til fem årene.

Han beskriver sin rolle som en form for koblingsbygger:

– Litt som en «matchmaker» mellom investorer og selskaper. Samtidig er det viktig å understreke at investeringsbeslutningen alltid ligger hos investorene selv.

– Begynn med én investering

Lykkes de, mener Normann at landsdelens eldste flaskehals kan være historie:

– Da er kapital ikke lenger flaskehalsen i nord. Da finner gode selskaper riktig investor raskere – og flere blir bygget og skalert her.

Til nordlendinger som sitter med penger på bok og aldri har vurdert startupinvestering, har han en klar oppfordring:

– Du trenger ikke være ekspert. Begynn med én investering – og lær. Tenk portefølje, siden vi snakker høy risiko, og det er vanskelig å forutse hvem som lykkes i tidlig fase. Men det er også en reell mulighet til å være med å bygge fremtidens næringsliv i nord.

Nord-Norge produserer et betydelig antall startups, særlig innen IT, ofte med utspring i regionale behov innen maritime næringer som havbruk og oppdrett, helse og space teknologi. Tromsø har i tillegg et sterkt miljø innen biotek og Life Science. Eller som han oppsummerer det:

– Penger betyr lite på sparekonto. I en startup kan de bety alt.