-
Head of Finance
-
Direktør for KI Norge
-
Konserndirektør digitalisering og teknologi
-
Senior Full-Stack Utvikler | Lawai
-
Senior Security Engineer | Firi
-
Medeier* | Boitano
-
Utvikler | Blank
-
FullStack Site Reliability Engineer | Vespa.ai
-
Lead Security Software Engineer | Vespa.ai
-
Principal Software Engineer, AI | Bislab
podcast
Fra 20.000 på konto og nei fra banken, til 7 millioner på 7 uker
Kelpinor-gründer Hermann Schips trodde han skulle selge tare til hipstere i Berlin. I stedet krasjlandet han på «Mount Stupid», makset kassekreditten og måtte låne penger av bestefar. Nå har Bodø-selskapet landet en historisk avtale.
I denne ukens podcast forteller Hermann Schips historien om hvordan tare-startupen Kelpinor gikk fra å nesten skrape bunnen av kassa, til å sikre CE-sertifisering, lukke en runde på syv millioner kroner – og lande det aller første salget av et jordforbedringsmiddel fra dyrket tare i norsk historie.
Nedturen og det historiske salget
Slutten av 2024 var imidlertid beintøff for Bodø-selskapet. Gründerne hadde gått måneder uten lønn, kassekreditten på 800.000 kroner var makset, og det sto usle 20.000 kroner igjen på konto. Da de ba om et vekstlån fra sin lokale bank, fikk de et blankt avslag med beskjed om at banken aldri skulle inn i tarenæringen.
Bare to dager senere landet selskapet sitt største salg noensinne: En eksportavtale til Tyskland. Det er det første salget av biostimulanter (et produkt som øker planters levedyktighet og klimatilpasning) fra dyrket tare her til lands.
– For de fleste høres det kanskje ut som «ja, og så?». Men den historiske parallellen er å ha solgt den aller første fileten fra oppdrettslaksen noensinne, forteller Schips i podcasten.
Gjennombruddet, kombinert med et gerilja-salg av prøveflasker til hobbygartnere via lokale Facebook-grupper, for å bevise at de faktisk hadde markedskraft for en ny bank, utløste til slutt både lån og friske investormidler. Fasit ble syv millioner kroner inn på syv uker.
Krasjlanding på «Mount Stupid»
Veien til landbrukssektoren har imidlertid vært brolagt med feilskjær. Da de startet, var den opprinnelige planen å selge taren som mat, forteller Schips i podcasten. De produserte 15 tonn tarepulver som de trodde skulle rives vekk av seg selv, men ingen ville kjøpe det.
– Det er forskjell på uinformert optimisme og informert optimisme. Alt som skjer før du treffer veggen på «Peak of Mount Stupid», er uinformert optimisme. Så kom reality-sjekken, innrømmer Schips.
De måtte pivotere knallhardt mot biostimulanter for globalt landbruk – et marked der de nå opplever storetterspørsel, med sin ferske CE-godkjenning som lar selskapet selge over hele verden.
I podcasten får du også høre mer om:
Hvordan et mislykket triks på ski og en brukket rygg som 12-åring formet hans uvanlige risikovilje.
Hvorfor han mener alle gründere må tvinge seg selv til det han kaller «the point of no fucking return».
Hvordan hans halvt tyske bakgrunn hjalp ham å kaste den norske stoltheten og be familien om penger når det brant.
Hvorfor åpenheten om at medgründerne sluttet i den tyngste perioden, faktisk var det som overbeviste investorene.
Hans 50-årsplan og hvorfor han er dritlei av at folk ser på Nord-Norge som et offer i stedet for et sted med enorme muligheter.