BATTERI
Mener gründere bør heie når Staten går foran: Så mye kan det offentlige faktisk tape på Morrow-konkursen
Shifter har gjennomgått Morrow-støtten. Tidligere Otovo-sjef Andreas Thorsheim mener at feilberegning av tapene kan føre til at kapitalen skygger unna de tyngre og langsiktige satsingene.
Publisert
Milliardbeløp var investert i batterieventyret til Morrow i Arendal da fabrikken gikk konkurs. Egenkapitalen er tapt, og nå står både offentlige og private kreditorer i kø for å få igjen så mye som mulig av verdiene de har i prosjektet.
Shifters gjennomgang viser at Morrow har fått tilgang på 2,6 milliarder kroner fra det offentlige gjennom lån og tildelinger fra Innovasjon Norge, Siva, EU og Nysnø – 1,4 milliarder er utbetalt. Uten om tilskuddene, så er det mulig at staten får til bake hvert øre.
Å Energi er den offentlige aktøren som potensielt taper mest og ifjor avskrev kraftselskapet hele investeringen de har gjort i Morrow. Arendal kommune regner med å tjene over 100 millioner kroner på investeringene uavhengig av konkursen.
Feilberegner størrelsen på tapene
Tidligere Otovo-sjef og gründer Andreas Thorsheim mener en undertone i den offentlige debatten er «lærdommen av å ikke lykkes er at man ikke må prøve», og at både privat og offentlig kapital i Norge vil skygge unna de tyngre og langsiktige satsingene.
Han mener at en av grunnene til det er at man feilberegner størrelsen på tapene for de offentlige aktørene.
– Staten taper neppe penger på dette prosjektet. Mesteparten er blitt gitt som ulike lån, der en tredjedel ikke er utbetalt, en tredjedel er garantert av aksjonærene og en tredjedel har sikkerhet i verdifulle maskiner. Statens utlån virker trygge, sier Thorsheim til Shifter.
Han mener andre gründere bør heie på at det offentlige blir med på spleiselaget når man forsøker å få et stort prosjekt opp i luften.
– Privat kapital bør gå i front, men å få i gang industri som vi kan leve av i Norge, krever veldig mye kapital. I Norge er Staten, enten vi liker det eller ikke, den største kapitalisten og det er lite tilgjengelig privat kapital, og da er vi avhengig av at det offentlige også stiller opp. Det er synd om viljen til å stå i krevende teknologiløp som statlig investor knekker på grunn av dette, sier Thorsheim.
Mye offentlige penger i spill
Bostyrer i boet etter Morrow, Christian Bohne, forklarer til Shifter at kreditorene fortsatt har flere uker på seg til å levere inn krav mot boet. Han fokuserer på å selge fabrikken og vil ikke gå ut med hvor mye penger det offentlige har satset på prosjektet før alle krav er kommet inn.
Morrow har selv publisert et overslag over hvor mye penger som er investert og lånt til selskapet. Ifølge oversikten har selskapet mottatt 550 millioner i lån fra Innovasjon Norge, rundt 300 er brukt.
Innovasjon Norge ga et lån på 150 millioner kroner i oktober 2022 og et nytt lån på 400 millioner i desember 2024. I den siste runden ble det totalt innvilget 1,5 milliarder kroner i lån.
Samtidig som Morrow fikk lånet fra Innovasjon Norge i 2022, mottok også selskapet 75 millioner kroner i tildeling. Det kom etter en tidligere tildeling på 25 millioner kroner i august 2021. I mars 2024 fikk Morrow en ytterligere tildeling på 345 millioner kroner fra Innovasjon Norge under IPCEI European business-programmet.
Ifølge oversikten til Morrow var den totale tildelingen på 202 millioner kroner fra Innovasjon Norge og IPCEI , det er penger som aldri har vært meningen at Morrow skulle tilbakebetale.
Flere er interessert i fabrikken
Selve fabrikken er eid av det statlige foretaket Siva. Den opprinnelige investeringen i fabrikken ble annonsert i august 2022 og var på 480 millioner kroner. Ifølge oversikten til Morrow var Sivas investering på 542 millioner kroner da selskapet gikk konkurs.
Direktør for eierskap og eiendom i Siva, Steinar Jørstad, retter litt på investeringen overfor Shifter, til 519 millioner kroner. Økningen fra 480 millioner til 519 millioner skyldes tilpassinger for leietakeren.
Jørstad har fått flere henvendelser fra folk som er interessert i bygget, men poengterer at de har tålmodighet og at de nå fokuserer på å hjelpe boet med å løse konkursen.
Andreas Thorsheim mener at Innovasjon Norge vil få tilbake hele lånet og medgir at Siva kan tape noe på konkursen, men beskriver det tapet som en hårklipp.
– De har sikkerhet i et bygg i et sentralt område som kan brukes til datasenter eller batteriproduksjon eller noe annet. En ny leietaker vil kunne forhandle, men det Siva sitter med, har verdi.
Store tap for aksjonærene
I oversikten fra Morrow estimeres det at private aksjonærer har verdier for rundt 3,3 milliarder kroner i boet. Blant dem Siemens Financial Services, ABB, Maj Invest og Noah.
Å Energi og det statseide klimafondet Nysnø blir nevnt, men det oppgis ikke hvor store verdier hver enkelt har i Morrow.
Å Energi har investert 1,5 milliarder kroner i Morrow, det bekrefter kommunikasjonssjef, Jon Anders Skau, overfor Shifter. Han forklarer at kraftselskapet satte verdien av investeringen til null i fjerde kvartal i fjor.
Nærings- og fiskeridepartementet eier 32,6 prosent i Å Energi gjennom Statkraft. Resten av kraftselskapet er eid av en lang rekke kommuner.
I september meldte flere medier, deriblant NRK, at det statseide klimafondet Nysnø har investert over 85 millioner kroner i batterifabrikken.
I oversikten til Morrow nevnes det også at aksjonærer garanterte for lån på 500 millioner kroner.
Butikk for vertskommunen
Arendal kommune nevnes ikke i oversikten, men kommunen har hatt en del utlegg med batterifabrikken. I januar 2025 rapporterte NRK at kommunen hadde brukt 267 millioner kroner på utbyggingen av tomtene rundt fabrikken. Næringssjef i kommunen, Kåre Andersen, har gitt oppdaterte tall til Shifter.
Ifølge Andersen har kommunen brukt 91 millioner kroner i første fase av utbyggingen. Tomten fabrikken står på, fikk kommunen gratis i forbindelse med utbyggingen av E18 og solgte den til Morrow for 33,7 millioner kroner.
I tillegg har de solgt 66 prosent av nabotomten til Siva for 67,5 millioner kroner. Dermed har kommunen inntekter på 101,2 millioner kroner som gir en fortjeneste på 10,2 millioner kroner etter første fase.
Kommunen har også kjøpt en ny tomt til 200 millioner kroner på motsatt side av E18. Tomten er en del av næringsområdet Longum Nord i Eyde Material Park. Planen var å flytte kommunens renovasjonsanlegg for å gi mer plass til batterifabrikken. Planene om flytting av renovasjonsanlegget er skrinlagt, og kommunen skal selge tomten.
Andersen poengterer at Eyde Material Park nå har konsesjon for en strømtilførsel på 800 MW og estimerer derfor at kommunen kommer til å sitte igjen med en fortjeneste på over 143 millioner kroner når salget av tomten er gjennomført.
