Morrow Batteries begjærer oppbud

Styret i Morrow Batteries ASA besluttet onsdag å begjære oppbud. Det samme gjorde styrene i de to heleide datterselskapene.

Beslutningen kommer etter måneder med intens jakt på en industriell partner og ny finansiering — en prosess styret beskriver som langt fremskreden, men som ikke lot seg fullføre innenfor selskapets likviditetsramme.

– Flere av de pågående prosessene var kommet langt, men lot seg ikke sluttføre innenfor rammene av konsernets likviditetssituasjon, skriver styret i meldingen.

Agder tingrett ventes å oppnevne bostyrer for de norske selskapene innen kort tid. Ansatte er sikret gjennom Navs lønnsgarantiordning.

Endte i Arendal

Morrow ble etablert i 2020 med en ambisjon om å bygge opp norsk battericelleproduksjon i industriell skala. Fabrikken i Arendal ble åpnet av statsminister Jonas Gahr Støre i august 2024, med både LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-leder Ole Erik Almlid på gjestelisten.

Anlegget ble omtalt som Europas første LFP-fabrikk i GWh-skala, og batteristrategien som regjeringen lanserte hos Freyr i Mo i Rana i 2022 spådde titusenvis av arbeidsplasser og 90 milliarder kroner i omsetning innen 2030.

I januar i år meldte selskapet at det gikk inn i siste fase mot fullskala serieproduksjon, og varslet samtidig at Oslo-kontoret skulle legges ned og virksomheten konsolideres i Arendal og Grimstad.

Like før jul gikk konsernsjef Lars Christian Bacher av, og medgründer Jon Fold von Bülow tok over som fungerende toppsjef.

I februar nedskrev hovedaksjonær Å Energi hele eierandelen sin på 49,9 prosent til null. Kraftselskapet, som er eid av kommuner i Agder og Buskerud sammen med Statkraft, hadde da skutt inn rundt 1,3 milliarder kroner.

Tunge offentlige milliarder

Pressemeldingen oppgir at egenkapitalen samlet er på rundt 3,3 milliarder kroner, fra eiere som Å Energi, Siemens Financial Services, ABB, Maj Invest, Nysnø og Noah. I tillegg har aksjonærene stilt lånegarantier på over 500 millioner kroner.

Innovasjon Norge har gitt to lån på til sammen 550 millioner kroner, hvorav i underkant av 300 millioner er utbetalt. Det offentlige har også bidratt med 202 millioner kroner i tilskudd fra norske og europeiske ordninger, mens Forskningsrådet har finansiert forskningssamarbeid. Siva, som industriell eiendomsinvestor, har lagt 542 millioner kroner i fabrikkbygget som Morrow leier.

Det er likevel en betydelig nedjustering fra tidligere kommunisert ramme: Innovasjon Norge fikk i desember 2024 mye omtale for et lån på 1,5 milliarder kroner — av summen som er oppgitt i konkursmeldingen, fremgår det at langt fra hele beløpet er blitt utbetalt.

Avtaler i siste fase

Like før konkursen rakk Morrow å lande to kommersielle gjennombrudd. I januar signerte selskapet en langsiktig leveringsavtale med finske Proventia om LFP-celler til off-highway-applikasjoner.

Selskapet meldte også om sin første forsvarskontrakt — leveranser til en tysk forsvarsaktør som ikke kan navngis. Kontrakten kom etter et tolv måneders testprogram der Morrows celler ble målt mot etablerte internasjonale produsenter.

Ifølge styret er bakgrunnen for konkursen sammensatt: kapitalintensiv industrialisering, et globalt batterimarked preget av overtilbud og prispress, økte kapitalkostnader, forsinkelser og et mer tilbakeholdent investormarked.

– Vi er stolte av det de ansatte har bygget — en fabrikk og en teknologi som forhåpentligvis vil vise seg verdifull for Europas voksende batterisektor, sier styreleder Ann Christin Andersen.

Milliardtilskudd til fire batteriprosjekter

Styret skriver at det fortsatt mener teknologien og anleggene har vesentlig verdi, og uttrykker håp om at boet under riktige eierforhold kan utvikles videre.