Å hente penger for en bedrift er alltid en utfordrende oppgave, og det er ikke noe vi forventer at skal komme lett. Men det er en følelse som gnager ved oss – en følelse av at hvis du ikke er en tidligfase tech-startup, er sjansene for å sikre investorer ganske begrenset. 

Selv om du har en sunn kundebase, solid omsetning, og en høy Customer Lifetime Value (CLTV). Og selv om du betjener en megatrend som Wellness og Ethical consumerism, med et uendelig stort adresserbart marked, kan det føles som om du står ved porten til en eksklusiv klubb som bare tech-selskaper har adgang til. 

Vi får mye skryt: «Dere er på rett spor, og veldig i tiden!», «Imponerende kundebase!», «Fantastisk innsats med å bygge ohyes.no og forhandler.ohyes.no uten ansatte eller konsulenter.» 

Lanserer nytt venture-selskap for å investere i konsulentenes «stygge andunger»

Og vi er stolte av det faktum at vi er 100% kvinne-gründet og at vi har bygget dette selskapet mens vi også har vært i barseltid, 2 ganger hver. Det er jo ganske imponerende, om vi må si det selv. 

En klapp på skulderen, men hvor er penga?

Men her er det som forvirrer oss; Mens vi får klapp på skulderen og oppmuntring fra venner og kolleger, ser vi tech-selskaper som brenner gjennom titalls millioner av egenkapital med negativt resultat, og likevel har de en «magisk pille» som gjør at de kan hente mer og mer kapital for å forlenge «runwayen» sin.

La det være klart, vi applauderer innsatsen og risikoen de tar. Å gründe en bedrift er ekstremsport, uansett bransje. Og det kan godt være de sitter på teknologien som vil gjøre dem til den neste unicorn’en. Vi håper for deres del at det er tilfellet, og unner alle tøffe gründere suksess! 

Men følelsen man likevel sitter igjen med er at man MÅ være en tidligfase tech-startup for å få investorenes oppmerksomhet. Retail-sektoren er ikke lenger «mandatet» selv om vi er teknologi- og bærekraftsorientert.

Jo mer du ber om, jo mer får du?

Det er en paradoksal situasjon som vi finner oss selv i, hvor det oppleves at det kan være mer utfordrende å skaffe investeringer for fornuftige og bærekraftige forretningsmodeller sammenlignet med de som søker enorme summer, til noe som er veldig usikkert. Dette paradokset kan virke motstridende, men det er en realitet i dagens investeringslandskap. 

Jo mer du ber om og jo mer oppblåste og urealistiske projeksjonene er, jo mer imponerende oppleves det. Vi trenger ikke titalls millioner, fordi vi allerede har en solid kundebase og en sunn omsetning. Vår effektive driftsmodell krever heller ikke store investeringer i utvikling og ansatte for å nå våre mål. Burde ikke dette være en fordel? Vi skjønner rasjonalet med at store investeringer = rask skalering og høyere ROI. Men hva om det var slik at man hadde så mange kunder at selv en «mindre» investering kan gi god avkastning? Vi mener det er mulig om man har Bootstrappet seg til et visst nivå der kundene og salgskanalene står klare.

Gründere saksøker 24Sevenoffice og 247 Venture for 30 millioner kroner

Vår tilnærming med bootstrapping har også gjort oss mer bevisste når det gjelder bruk av midler og prioriteringer. I tillegg skulle man tro at det faktum at etterspørselen fra våre kunder overstiger vår kapasitet, ville gi en trygghet for potensielle investorer om muligheten for en god avkastning på investeringen. 

Vi kan selvsagt ikke love at vi blir en Unicorn. Men vi vet nøyaktig på hvilket tidspunkt vi er lønnsomme med de samme kundene vi allerede har i dag, og har en strategi for et gunstig marginbilde med egne produkter. Vi mener det er det beste utgangspunktet for sunn skalering.

Å omfavne Tech uten å «være» Tech

Vi har heller ingenting imot teknologi, tvert imot. Teknologi, AI og automasjon utgjør en essensiell del av vår forretningsmodell og er nøkkelen til å oppnå våre mål. Ser man på hva vi først og fremst ønsker kapital til er det ikke for å lønne en stab, men rettere sagt produktutvikling og tech. 

Hadde det vært lettere for oss om vi «re-brandet» vår pitch-deck og presenterte oss som et "retail-tech" case? Slik mange andre gjør, i ulike bransjer? “Alle” synes å kalle seg tech-selskaper i dag, og vi er helt sikkert også henvist til våre nettbutikker som en "tech-plattform" (hva det nå enn betyr). 

Men vi ser ikke nødvendigheten av å gjøre dette. Som et selskap med en forretningsmodell som er tuftet på transparens, foretrekker vi å kalle en spade for en spade, og vi tror ikke at dette gjør oss mindre interessante for den rette investoren. Vi ønsker å starte en viktig samtale om dette. Hvorfor er det slik? 

Hvorfor blir tech-sektoren sett på som den eneste veien til investorkapitalens hjerte? Hvor er retailinvestorene? Finnes de, og vi har bare ikke funnet dem, eller er følelsen vi sitter med legitim?

La oss ikke miste synet av mangfoldet i næringslivet og de fantastiske mulighetene som finnes der ute, ikke bare innen retail, men mange ulike bransjer. 

La oss sammen jobbe for et mer inkluderende retaillandskap.

Gründerne fra Mexico og Sør-Afrika satser mot vinter-OL