virkemiddelapparatet
Sintef-sjefen refser regjeringen etter Investinor-grep: – Lite fremtidsrettet
Næringsminister Cecilie Myrseths beslutning om å vri Investinor mot fond-i-fond møtes med ros fra Abelia og FIN. Sintef-sjef Alexandra Bech Gjørv mener regjeringen trekker seg unna der markedssvikten er størst.
Publisert
Regjeringen vil endre mandatet til det statlige investeringsselskapet Investinor, slik at mer av kapitalen kanaliseres gjennom fond og mindre direkte inn i enkeltselskaper.
Grepet, som har blitt fremmet av mange i startupmiljøet i flere år og ble kjent tirsdag morgen, møtes ikke bare med applaus.
Hardest ut går Alexandra Bech Gjørv, administrerende direktør i forskningsstiftelsen Sintef.
– Hvis staten bare vil investere fond-i-fond, betyr det at den trekker seg bort fra den aller tidligste etableringsfasen, der markedssvikten er størst, skriver hun i et innlegg på Linkedin.
Bech Gjørv viser til en fersk rapport fra Copenhagen Economics som peker på at Norge ligger langt bak nabolandene på investeringer i vekstkapital og at gapet er størst i den tidlige etableringsfasen.
– Der ser vi dessverre ingen lang kø av private fond som staten kan investere inn i. De fleste private venter til ideen har fått satt seg og salg, skriver hun.
Frykter for forskningsavleggerne
Sintef-sjefen mener dreiningen vil gjøre det vanskeligere for forskningsmiljøer som Sintef, NTNU og UiO å kommersialisere teknologi inn mot forsvar, helse og grønn omstilling.
Hun viser til at Sintef-stiftelsen har investert 300 millioner kroner i oppstartsselskaper siden 2014, og at dette har utløst over 3,5 milliarder kroner i ny vekstkapital.
Investinor har vært en sentral medinvestor i porteføljen, ifølge Bech Gjørv. Hun trekker frem Spinchip Diagnostics, som ble solgt for 1,6 milliarder kroner i fjor, som et eksempel på en exit som etter hennes mening ikke ville vært mulig med det nye mandatet.
– Investinor trenger ikke å «plukke vinnere», men utløse investeringer ved å lene seg på private og tidligfase-investorer som tar risiko og har kompetansen rundt enkeltselskaper, skriver hun.
Etterlengtet fra Abelia og FIN
Reaksjonene fra interesseorganisasjonene er motsatte. Ingvild von Krogh, leder for teknologipolitikk i Abelia, kaller mandatsendringen etterlengtet.
– Det er svært positivt at Investinor kan prioritere områder der pengene gir størst effekt, om det er i fond eller direkteinvesteringer, uavhengig av næring. De står også nå friere til å forvalte fond-i-fond med privat kapital fra for eksempel pensjonskasser, sier hun.
Abelia mener likevel at endringen burde vært fulgt opp med friske midler.
– Flere år uten økning betyr at det er et stort behov for mer penger, sier von Krogh.
Også Trine Ellingsen, daglig leder i FIN (Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge) er positiv, og argumenterer med at fondsinvesteringer over tid har vist seg å utløse mer privat kapital og gi bedre avkastning enn direkteinvesteringer.
– At regjeringen også fjerner bransjemessige føringer vil gi Investinor økt fleksibilitet og en bedre verktøykasse for å løse sitt samfunnsoppdrag om å utløse mer privat kapital, sier hun.
Ellingsen kobler grepet til regjeringens gründermelding, og spør om dette er starten på en mer helhetlig innovasjonspolitikk. Hun understreker at endringen må følges opp med kapital over tid og en bredere skatte- og innovasjonspolitikk.
– Norge mangler fortsatt en tydelig strategi for å bygge konkurransedyktige innovasjonsøkosystemer, sier hun.
Investinor forvalter i dag 7,1 milliarder kroner. Av dette er 1,2 milliarder allerede plassert i fond og matchingordninger. Siden oppstarten i 2008 har selskapet tapt rundt én milliard kroner.
