BATTERI

Gründer får ikke kjøpe Morrow
– Bellona angriper potensiell oppkjøper etter fersk donasjon

Gründer bak blant annet 24SevenOffice, Stian Rustad, melder at hans norske konsortium ikke får kjøpe Morrow-boet. Nylig var han med å redde Bellona fra konkursens rand – nå har miljøstiftelsen sendt inn et varsel mot en potensiell amreikansk Morrow-kjøper for det stiftelsen mener er udokumentert batteri-teknologi.

Stian Rustad, gründer 24SevenOffice
Publisert Sist oppdatert

Batterifabrikken Morrow gikk konkurs i mai. I midten av juni la gründer bak blant annet 24SevenOffice, Stian Rustad, inn et bud på boet sammen med et konsortium av norske investorer. I starten av juli meldte Agderposten at forslaget fra Rustad og Co. var forbedret. Nå melder Rustad på Linkedin at de ikke ble valgt til å kjøpe batterifabrikken Morrow.

– Innovasjon Norge valgte å gå videre med amerikanske Lyten og ikke vårt helnorske industrielle konsortium og allerede samme dag kom det en lang og omfattende varslingsrapport fra Bellona mot dette selskapet, skriver Rustad på Linkedin.

Batterifabrikken Morrow gikk konkurs i mai. I midten av juni la gründer bak blant annet 24SevenOffice, Stian Rustad, inn et bud på boet sammen med et konsortium av norske investorer. I starten av juli meldte Agderposten at forslaget fra Rustad og Co. var forbedret. Nå melder Rustad på Linkedin at de ikke ble valgt til å kjøpe batterifabrikken Morrow.

– Innovasjon Norge valgte å gå videre med amerikanske Lyten og ikke vårt helnorske industrielle konsortium og allerede samme dag kom det en lang og omfattende varslingsrapport fra Bellona mot dette selskapet, skriver Rustad på Linkedin.

Innovasjon Norge har den største panten i Morrow-boet. Det er ikke klart hva Rustad legger i at de har valgt å gå videre med Lyten. Shifter har forsøkt å komme i kontakt med Rustad uten hell. Bostyrer Christian Bohne skriver i en SMS til Shifter at boet ikke er solgt.

I en kommentar til Agderposten skriver Lyten at de er i ferd med å trappe opp virksomheten i Europa og har derfor en bred interesse for utviklingen i regionen. Men som en fast praksis kommenterer de ikke de ulike forretningsutviklingsaktivitetene. Agderposten har tidligere skrevet at folk fra Lyten trolig var på befaring på Sørlandet i månedsskiftet juni/juli.

Varsler etter donasjon

I Linkedin-innlegget linker Rustad til en artikkel i Agderposten. Avisen skriver at Bellona har sendt et formelt varselbrev til bostyreren, Innovasjon Norge og Siva, der miljøstiftelsen advarer mot å inngå en avtale med Lyten dersom selskapet blir kjøper av Morrow. Bellona mener Lyten først må dokumentere teknologi, økonomi og produksjonskapasitet. Varselet er basert på en 14 sider lang rapport. Shifter har sett varselet og rapporten. 

Bellona ble nylig reddet fra konkursens rand. Da de annonserte pengeknipen, var Stian Rustad raskt ute og sa han ville stille opp med 250.000 kroner for å redde dem. Kort tid etter ble det klart at miljøstiftelsen var reddet med donasjoner på 13 millioner kroner, 10 av dem kom fra velstående støttespillere, det meldte Bellona i en pressemelding

Leder i Bellona, Frederic Hauge, sier til Shifter at miljøstiftelsen ikke har en preferanse for hvem som skal overta Morrow-boet. 

– Det er klart det hadde vært kult om vi videreførte forskningen i Arendal med et europeisk initiativ. Husk, det er ikke en batterifabrikk, det er et anlegg for testindustrialisering som mange aktører kan dra nytte av, sier Hauge 

Arendal 20240816. Bellonas Frederic Hauge (t.v.) og fabrikksjef Andreas Maier (t.h.) under åpningen av Morrows batterifabrikk i Arendal fredag. Morrow Batteries AS er et norsk foretak som ble etablert i 2014 for å produsere bilbatterier til elbiler. Foto: Heiko Junge / NTB

– Har dere gjort undersøkelsene av Lyten i dialog med Stian Rustad?

– Nei, ikke utover at vi har hatt kontakt med ham og flere aktører i den prosessen som har stilt seg selv noen spørsmål, svarer Hauge.


Kult om det kan dokumenteres

Lyten omtaler seg selv som en global leder innen litium-svovelbatteri. Bekymringen til Hauge og Bellona er knyttet til teknologien selskapet sier de har, men som Hauge mener at det ikke finnes god nok dokumentasjon for.

– Hvis de har det de sier de har, så er det veldig kult og da bør de overta Morrow. Det handler om litium-svovelbatteri som har potensial til å lagre mye energi, men det er vanskelig å sette i masseproduksjon. Vi har noen alvorlige spørsmål rundt det som jeg mener de bør svare på før de eventuelt kjøper boet, sier Hauge.

Bellona har mye erfaring med batterier etter å ha startet Graphene Batteries i 2016 for å forske på nettopp litium-svovelbatteri. I 2020 gikk Bellona, Noah og Agder Energi sammen om å etablere Morrow Batteries, og Graphene Batteries ble innfusjonert i Morrow. Hauge poengterer at han ikke kjenner Lyten sin eventuelle planer for et Morrow-oppkjøp og at det kan være at de ikke har tenkt å produsere batterier der.

– Hva tror du de kan bruke anlegget i Arendal til?

– Det kan være at de skal bruke det til et datasenter, det ser ut at det er det som skjer med anlegget til Northvolt i Sverige, svarer Hauge.

Ifølge en pressemelding fra Lyten i februar i år kjøpte de Northvolts svenske virksomhet som inkluderer 16 GWh eksisterende batteriproduksjonskapasitet og mer enn 160 hektar land. Planene var da at batterianlegget i Skellefteå, Northvolt Ett, skulle starte opp igjen driften og levere kommersielle battericeller i andre halvdel av 2026.

Samtidig annonserte det amerikanske selskapet etableringen av Lyten Industrial Hub, lokalisert i Skellefteå ved Northvolt Ett-anlegget. Industriknutepunktet skulle utnytte infrastrukturen som Northvolt bygget opp til å samlokalisere batteriproduksjon med AI-datasentre. Edgeconnex skulle kjøpe et datasenterområde fra Lyten i Skellefteå. Området har potensial til å skaleres til et datasenterområde med kapasitet på én gigawatt.


Mener budet kunne dekket lån

Rustad tror ifølge Linkedin-innlegget at de hadde det beste budet, og at det ville medføre null tap på lånet til Innovasjon Norge og en lavere total risiko. 

– Jeg kan ikke fatte å begripe at regjeringen ønsker og tillater å gi kontroll over noe så viktig for nasjonal sikkerhet til utenlandske eiere overhodet, men dette er jo i tråd med deres nærings- og skattepolitikk, så jeg burde vel ikke bli overrasket. Siden det allerede er investert milliarder av offentlige skattepenger, mener jeg fremtidens verdiskapning og kompetanse relatert til batteri burde være norsk. Noen ganger lurer jeg på om regjeringen faktisk jobber for utlandet og ikke det norske folk, skriver Rustad i Linkedin-innlegget. 

Innovasjon Norge har utbetalt 1,05 milliarder kroner i lån til Morrow, rundt halvparten er tilbakebetalt fra garantiene. Finansieringsdirektør Innovasjon Norge, Leon Bakkebø, har tidligere forklart til Shifter at den statlige finansieringsvirksomheten regner med at deler av finansieringen vil gå tapt. 

På konkurstidspunktet oppga regjeringen at Morrow hadde mottatt 152,79 millioner kroner i tilskuddsmidler fra Innovasjon Norge, det er ikke penger som skal tilbakebetales. Ifølge Morrow var den totale tildelingen på 202 millioner kroner fra Innovasjon Norge og IPCEI.