KONKURS
Innovasjon Norge tviler på at de får igjen alt de lånte ut til Morrow
Rundt halvparten av milliardlånet som Morrow fikk fra Innovasjon Norge er sikret – det er usikkert hvor mye av den resterende summen som blir dekket av boet. Spørsmål om hva som gjorde at Innovasjon Norge ønsket å støtte batterieventyret blir møtt med taushetsplikt.
Publisert
Sist oppdatert
Nylig ble det klart at kravene til Morrow-boet er betydelig større enn det verdiene i selskapet er. Innovasjon Norge har pant i både kontoer, utstyr og varelager. Likevel tror ikke finansieringsdirektør i den statlige finansieringsvirksomheten Innovasjon Norge, Leon Bakkebø, at alt blir dekket.
– Regner dere med at hele lånebeløpet blir dekket av verdiene i selskapet?
– Eierne har innbetalt 500 millioner fra garantiene. Innovasjon Norge regner med at deler av vår finansiering vil gå tapt, men langt fra de summene vi har sett omtalt i mediene. Det er for tidlig å si hvor mye av lånebeløpet som dekkes gjennom salg, skriver Bakkebø i en epost til Shifter.
I en redegjørelse fra næringsministeren publisert på regjeringens hjemmesider, oppgis det at Morrow fikk et lavrisikolån på 500 millioner kroner. I tillegg fikk Morrow et lån fra risikolåneordningen Grønt vekstlån på 150 millioner kroner og et lån på 400 millioner kroner. Tilsammen er det dermed utbetalt 1,05 milliarder kroner. Med rundt halvparten innbetalt fra garantiene, så har Innovasjon Norge fortsatt 500 millioner kroner utestående.
Svarer ikke på spørsmål om innovasjonshøyden
Innovasjon Norge vurderer innovasjonshøyden, eller innovasjonsnivået, til de fleste prosjekter som støttes. I en midlertidig beretning til Agder tingrett opplyser bostyreren at de immaterielle rettighetene for utviklet teknologi er verdet 2,1 millioner kroner.
– Hvordan vurderte dere innovasjonshøyden i Morrow?
– Innovasjonshøyde er et viktig kriterium for å få finansiering hos Innovasjon Norge. Vi gjorde grundige vurderinger internt, i tillegg hentet vi inn mye informasjon fra eksterne ressurser i arbeidet med Morrow, fra potensielle kunder, teknisk ekspertise, nasjonale og internasjonale finansieringsinstitusjoner og juridisk bistand. Vurderinger knyttet til konkrete prosjekter er taushetsbelagt informasjon, svarer Bakkebø.
Han refererer også til taushetsplikten da Shifter spør om hva Innovasjon Norge så på som den største innoveringen til Morrow. Shifter har også spurt hvilke interne vurderinger Innovasjon Norge gjorde av batterimarkedet og innovasjonen i markedet, før det ble opprettet kontakt med Morrow. Den statlige finansieringsvirksomheten svarer at de ikke deler interne vurderinger av markeder.
– Hvor godt reflekterer prisen på immaterielle rettigheter innovasjonen som ble gjort i Morrow?
– Generelt vil verdien av immaterielle rettigheter i en konkurs reflektere verdien ved tvangsrealisasjon, og ikke utviklingskostnadene eller den strategiske verdien. Det er en kjent utfordring at IP-verdier i industriselskaper i en tidlig fase er vanskelig å realisere, uavhengig av den underliggende organisasjonen, svarer Bakkebø.
Spennende teknologiløp
Det statlige investeringsfondet Nysnø mener at batterier er en naturlig del av Nysnøs investeringsunivers. Kommunikasjonsrådgiver i Nysnø, Elise Vagle, opplyser til Shifter at fondet investerte 75 millioner kroner i 2022 og 10 millioner kroner i 2023. På konkurstidspunktet var Nysnø den sjette største eieren i Morrow med en eierpost på 2,2 prosent.
– På investeringstidspunktet hadde Morrow et spennende teknologiløp, blant annet knyttet til LMNO-teknologien, som vi vurderte som lovende. Samtidig var det et viktig kvalitetsstempel at flere sterke og anerkjente industrielle og finansielle investorer hadde valgt å investere i selskapet, skriver Vagle i en epost til Shifter.
– Hva kunne Morrow tilby som batterifabrikker andre steder i Europa ikke kunne tilby?
– Det som skilte Morrow fra mange andre batterisatsinger i Europa, var først og fremst selskapets ambisjon om å utvikle og industrialisere ny batterikjemi. Morrow hadde et spennende teknologiløp som kunne gi konkurransefortrinn dersom det lyktes. I tillegg hadde selskapet tilgang til flere viktige rammebetingelser i Norge, blant annet god industriell infrastruktur og rikelig tilgang på ren, fornybar kraft, svarer Vagle.
Konkurransen fra Kina var også en viktig del av vurderingene Nysnø gjorde før de gikk inn i Morrow..
Må ta risiko
– Vil dere forandre investeringspraksisen i lyset av konkursen?
– Konkursen i Morrow gir naturlig nok grunnlag for refleksjon, og det er lett å være etterpåklok. Som ventureinvestor må vi ta risiko, og ikke alle investeringer vil lykkes. Samtidig evaluerer vi løpende erfaringene våre og bruker dem til å videreutvikle analyser og beslutningsprosesser, svarer Vagle.
Leon Bakkebø i Innovasjon Norge peker også på at store industrielle satsinger har risiko i seg.
– Vil dere forandre lånepraksis i lyset av konkursen?
– Vi gjennomfører løpende vurderinger av våre ordninger og prosesser. Store industrielle satsinger har risiko i seg. De fleste satsingene vil kunne bli suksesser, men noen gjør ikke det. Vi gjør grundige kredittvurderinger for prosjektene vi finansierer. Grønn industrifinansiering er en risikolåneordning der privat kapital alltid skal være med, og der det offentlige bare skal bære deler av risikoen, svarer Bakkebø.
150 millioner skal ikke tilbakebetales
På konkurstidspunktet oppgir regjeringen at Morrow hadde mottatt 152,79 millioner kroner i tilskuddsmidler fra Innovasjon Norge, det er ikke penger som skal tilbakebetales. Ifølge Morrow var den totale tildelingen på 202 millioner kroner fra Innovasjon Norge og IPCEI.
– Innovasjon Norges tildelinger har vært i tråd med etablerte ordninger. Det ligger i Innovasjon Norges oppdrag å ta risiko for å realisere innovative prosjekter. Det vil alltid innebære en risiko for at prosjekter feiler, kommentetere Bakkebø.
Han forklarer også at bostyrer Christian Bohne er ansvarlig for salgsprosessen og at Innovasjon Norge ikke har en aktiv rolle i salget. Men den statlige finansieringsvirksomheten er i dialog med bostyrer og ønsker en så høy pris som mulig for å få dekket mest mulig av lånebeløpene.
