Under sitt landsmøte forrige helg, vedtok Arbeiderpartiet (Ap) å innføre «nye verktøy for å begrense og regulere private aktører når det er en trussel for driften av vår felles helsetjeneste».

Blant annet vil regjeringspartiet innføre en godkjenningsordning for etablering av privatfinansierte helsetjenester når slike etableringer truer rekrutteringen til den offentlige helsetjenesten.

– Vi er ikke negative til en godkjenningsordning for etablering av privatfinansierte helsetjenester hvis formålet er å sikre kvalitet, sier daglig leder og gründer Daniel Sørli i den hurtigvoksende private helseaktøren Dr. Dropin, .

– Det er bra for sektoren og bra for pasientene at det stilles krav, på samme måte som det offentlige burde innfri de samme kravene. Slik vi ser det kan ikke en slik godkjenningsordning gjøre noe med at personell velger å jobbe i private virksomheter fremfor det offentlige, mener han.

Askeladden-selskapet tilbyr blant annet legetjenester, psykolog - og gikk i fjor i gang med en storstilt satsing på behandling av hudlidelser.

Henter 30 millioner kroner til skybasert behandling av fedme

(Ikke) ideologi

Nettopp hudlidelser ble trukket frem som tema etter at stortingsrepresentant Cecilie Myrseth i Ap presenterte forslaget.

– De som trenger hudlege, må vente lenge fordi vi mangler hudleger. Har du penger kan du ordne deg privat. De som kan betale, går foran i køen. Det kan vi ikke sitte å se på, sa hun til NTB.

Dr.Dropin-gründeren mener på sin side at Arbeiderpartiet burde være mer opptatt av innovasjon, effektivitet og kvalitet - og mindre av ideologi.

Morten Larsen valgte å bli gründer etter en tid som pårørende for sin syke far

– Dessverre virker det viktigere å kvele private aktører enn å forhindre et todelt helsevesen. Jeg skulle ønske politikerne heller tenkte mer på hvordan de kan bidra til å forene alle kreftene i helsesektoren istedenfor å være opptatt av hvem som leverer tjenestene. Det viktigste for pasientene og skattebetalerne er gode helsetjenester til en best mulig pris, ikke hvem som utfører dem.

Myrseth avviser kontant overfor Shifter at dette handler om ideologi.

– Jeg skjønner at de, som er en helprivat aktør, ønsker å få en større andel av markedet. Men det er forskjell på næring og helsemarkedet. Dette handler ikke om idologi, men om fakta og de utfordringene vi står overfor. Vi får ikke flere helsearbeidere ved å bygge opp et parallelt helsevesen. At vi vil ha verktøy for å kunne si nei til å opprette aktører der det vil true det offentlige helsevesenet, er ikke radikalt, ekstremt eller kontroversielt, sier hun.

Samfunnsansvaret

I fjor hentet Dr. Dropin 185 millioner kroner for å satse i utlandet, og har blant annet kjøpt opp en britisk hudlege.

Gründer Sørli sier at selskapet også står klare til å bistå det offentlige, både hva gjelder kapasitet og i det som handler om innovasjon. Dette var også budskapet for drøyt ett år siden, da helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol overfor DN ytret sin dype bekymring for veksten til private helsetjenester.

– Vi er, i likhet med Arbeiderparttiet, opptatt av en sterk offentlig helsetjeneste for alle, men der vi er uenige, er om kommersielle aktører skal få lov til å bidra, sier Sørli.

Myrseth er heller ikke i tvil om ulikheten mellom de to:

– Forskjellen er at der Dr. Dropin har et ønske om å tjene penger, noe som viser seg gjennom at de nå satser i utlandet for å bruke overskuddet sitt. Mitt ansvar som helsepolitiker er å sikre at alle pasienter får nødvendig helsehjelp uavhengig av pengeboka eller hvor de bor. Jeg har et stort samfunnsansvar. Man kan vel ikke si det samme om Dr. Dropin.