Gründer vil avsløre grønnvasking i næringslivet

– Det kryr av vakre, skinnende og blankpolerte bærekraftsrapporter. Men til syvende og sist er spørsmålet fortsatt om vi kan stole på alt det som påstås, påpeker Mozhgan Tavakolifard.

For å avsløre det hun kaller for «grønne teatere» har gründeren etablert Aizen, en plattform som analyserer og kobler selskapers bærekraftspåstander mot faktisk dokumentasjon fra offentlige datakilder.

Målet er å gi et mer faktabasert bilde på hva som faktisk kan bevises, og hva som i realiteten er «grønnvasking».

– Aizen blir som en lommelykt. Man kan se hva som er sant, sier Tavakolifard.

«Show me the proof»

Gründeren flyttet til Norge i 2007 for å skrive en doktoravhandling om tillit i digitale systemer, og mener Norge er det beste utgangspunktet for å bygge Aizen.

– Norge er rikt på åpne data. I tillegg er det stort press fra myndighetene om at det skal være åpenhet og tillit, sier hun. 

Tavakolifard peker på den norske Åpenhetsloven og diverse klimaregelverk som viktige drivere for bærekraftsarbeidet. 

Aizen er altså en plattform som leser både selskapers egne bærekraftsutsagn og store mengder offentlige dokumenter – som registre, rapporter, datasett og reguleringskilder – og forsøker å finne dokumentasjon som kan kobles direkte til hvert utsagn. Deretter vurderes koblingen gjennom en «confidence score», en utviklet og validert metodikk gjennomgått av en Big4-revisor.

Plattformen kartlegger dermed hvilke bærekraftspåstander som er etterprøvbare, og hvilke som må bekreftes av selskapene selv – som også skal kunne verifiseres, forklarer gründeren: 

– Hvem som helst, du og jeg, kan gå til hvilket som helst selskap og si: «Du rapporterer dette, show me the proof. Du har tre uker på å svare». Dette er veldig kraftfullt. 

I motsetning til ESG-løsninger, som hjelper selskaper å samle inn data og produsere rapporter, kontrollerer Aizen dermed om rapportene faktisk stemmer. 

Masse «fluff»

Gründeren forteller at de allerede har kommet over mye «fluff» og avvik mellom det selskaper lover, og det de kan dokumentere. 

– Hvis vi ser på X her for eksempel som har rapportert 497 bærekraftspåstander, er kun 40 prosent mulige å sjekke. 60 prosent er ambisjoner som er umulig å sjekke, viser gründeren, med et stort norsk selskap brukt som eksempel. 

– Av disse 40 prosentene, kunne vi finne offentlige norske datakilder på rundt fem prosent av dem, legger hun til. 

At kun fem prosent er mulig å finne i offentlige kilder er ikke nødvendigvis negativt, ettersom selskapene kan ha dataene selv. Men selskapene bør kunne levere dataene dersom man etterspør dem, noe som kan være vanskelig fordi mye baserer seg på selvrapportering, ifølge Tavakolifard. 

– Det er ikke godt nok lenger, sier hun.

Færre rapporter, mer substans

Som Shifter har skrevet om tidligere, er kravene til bærekraftsrapportering i stadig endring. EU justerte blant annet tempoet i innføringen av CSRD-direktivet (corporate sustainability reporting directive) tidligere i år, etter motstand fra europeiske selskaper.

Opprinnelig skulle både små, mellomstore og store selskaper omfattes av rapporteringskravet, men motstanden førte til en betydelig innstramming.

Tavakolifard mener dette er positivt, fordi mer rapportering ikke nødvendigvis gir mer innsikt.

– De reduserte omfanget til rundt 80 prosent, men sa samtidig: færre rapporter, men mer substans, forklarer hun. 

Selv om færre omfattes rapporteringskravet til EU, mener Tavakolifard presset for å dokumentere likevel øker. I Norge forsterkes det for eksempel av regelverket for offentlige anskaffelser.

– Fra januar 2024 skal klima- og miljøhensyn vektes med minimum 30 prosent i alle offentlige anskaffelser – et marked på 742 milliarder norske kroner årlig. Dette skaper et akutt behov for verifisering, sier hun. 

I tillegg peker hun på at grønne lån og investeringer blir vanskeligere å få, fordi banker og investorer i økende grad krever faktisk bevis. Dette gjør at både revisorer og store virksomheter står overfor et kraftig økende dokumentasjonspress. Disse utgjør Aizens viktigste kunder.

Revisjons- og rådgivningsmiljøer bruker nemlig enorme mengder tid på manuelle kontroller. Ifølge Tavakolifard kan Aizen redusere denne jobben drastisk.

– Vårt mål er ikke å automatisere dette hundre prosent, men å redusere det manuelle arbeidet med nå 65 til 75 prosent, sier hun.

I tillegg ser hun økende interesse blant banker og investorer.

– De vil se bevis. Rapporter er ikke nok, sier hun.

biotek

Trønder-startup vil dempe støyen i byggebransjen

Fullt skalerbar

Selv om Norge er en ideell testarena, er plattformen bygget for internasjonal skalering.

– Vi har laget et regelverksmotor som er fullt ut skalerbar. Det betyr at vi kan legge inn nye reguleringer og standarder fortløpende – enten det er EU, Norge, Tyskland eller Saudi-Arabia, sier hun.

Hun peker på at store selskaper ofte opererer på tvers av regelverk, noe som gjør behovet tydelig.

– Et internasjonalt selskap må ofte forholde seg til både EU-regler, norske lover og amerikanske standarder samtidig. Vi kan oversette mellom dem, sier hun.

jobb

Da 80 kolleger mistet jobben, tok Henrik grep: Samlet tech-miljøet til «grasrot-dugnad»