800 millioner i pluss: Slik bygde hun statens milliardportefølje med helsestartups

Ann-Tove Kongsnes har bygget opp et helseteam som nå høster fruktene i en sektor mange investorer anser som for krevende.

– Jeg har en enorm respekt for både gründere og de tidlige lederteamene. De gjør en jobb vi bør applaudere og takke dem for, sier Ann-Tove Kongsnes, viseadministrerende direktør og investeringsdirektør i Investinor.

Onsdag ble det kjent at hun og Investinor deltar i en gigantrunde på 750 millioner kroner i biotekselskapet Actithera. 

Det norsk-amerikanske selskapet har hittil kjørt en lean modell med kun gründer som fast ansatt i Cambridge, USA. I forbindelse med kapitaltilførselen oppskaleres teamet betydelig. Det er nylig opprettet et norsk AS, og det planlegges for betydelig aktivitet og nøkkelrekrutteringer i Norge som regnes for å ha et sterkt miljø innen radiofarmasi.

Investeringen er en fersk demonstrasjon av en strategi Kongsnes har finslipt gjennom et tiår. Som ansvarlig for oppbyggingen av Investinors helseteam, et team hun mener har fremtiden foran seg («det er ikke et one woman show»), har hun ledet an i investeringer som har gitt til dels svært god avkastning.

800 millioner i gevinst

Tre av selskapene hun har fulgt fra start til mål – SpinChip, Calliditas Therapeutics og Vitux – har alene gitt en bruttoavkastning på over én milliard kroner. Netto sitter Investinor igjen med rundt 800 millioner kroner.

– Alle disse selskapene har hatt «nær døden»-opplevelser før de ble suksesser. Det er veldig mange grunner til å gi opp underveis, forteller Kongsnes, som har 25 år bak seg i venture-bransjen.

Selv kom hun litt tilfeldig inn i faget etter en karriere innen internasjonal markedsføring. Tilbake i Trondheim ble hun fascinert av teknologigründerne fra NTNU- og Sintef-miljøet.

– Jeg har en far som er gründer og en mann som er gründer, så jeg har vært vant til at huset har vært satt i pant. . Når du investerer så tidlig, er du en del av startlaget. Du må brette opp armene, like risiko og nye situasjoner, for det finnes ingen fasit.

Strategien som ga helsegevinst

Da Investinor fikk mandat til å investere i helse i 2013, var det norske økosystemet langt mindre modent enn i dag. Kongsnes og teamet måtte bygge en strategi fra bunnen av.

– Vi hadde en ydmyk tilnærming fra start. Jeg har ikke legebakgrunn, så her måtte vi lene oss på andre, forklarer hun.

Oppskriften hadde tre sentrale ingredienser:

1. Bruk av eksperter: De knyttet til seg industrielle rådgivere og internasjonale eksperter for å forstå teknologien, markedet og risikoen. – Vi har ikke alle svarene, men vi har lært oss å stille de riktige spørsmålene.

2. Riktig kompetanse i styret: De har vært kompromissløse på å få inn bransjeerfaring i styrene, ikke bare eiere. Dette har vært nøkkelen for å ta de riktige strategiske valgene.

3. Sterke internasjonale syndikater: For å sikre nok kapital og fart, har de jobbet systematisk for å få med seg spesialiserte internasjonale helseinvestorer. – Mister du fart fordi du stadig må hente små runder med penger, er det drepen på selv de beste ideene.

– Det har tatt tid å bygge disse relasjonene, men vi ser nå at det bærer frukter. I våre siste investeringer har vi fått med de sterkeste syndikatene noensinne, med aktører som Novo Holdings, Healthcap, Forbion, Hadean Venture, Sofinnova Partners og Industrifonden, sier Kongsnes. Den siste tidens Actithera-nyhet er det ferskeste beviset på dette, hvor mine kollegaer Birgitte Gangmark Villmo og Johann Wist har gjort en fabelaktig jobb.

En ni år lang berg-og-dal-bane med SpinChip

Et av de mest talende eksemplene er medtech-selskapet SpinChip som har utviklet en plattform for blodanalyse. Investinor var med på en ni år lang reise som bød på store utfordringer.

– Planen var et strategisk salg, men reisen ble mye lenger enn antatt, forteller Kongsnes.

En uventet regulatorisk endring i markedet førte på et tidspunkt til forsinkelser og et mye større kapitalbehov. Dette skapte bekymring hos investorene, som i stor grad var generalister.

Arkwright X om 70-gangeren i Spacemaker: – Det ble en «flying start» for oss

– Selskapet måtte «gønne på», men styret begynte å diskutere kostnadskutt. Det var en krevende situasjon, sier hun nå.

Løsningen ble å intensivere dialogen med industrielle aktører. Det franske storkonsernet bioMérieux kom først inn som investor, og under ett år senere kjøpte de hele selskapet for 1,6 milliarder kroner.

– Det var et bevis på at det går an. De verdsatte en teknologiplattform som fortsatt trengte en milliard i investeringer og ikke hadde en eneste krone i inntekt. Det gir håp, sier Kongsnes.

Senere har sjefen selv, Morten Jurs, vært åpen om at han synes prisen burde vært minst en milliard høyere. 

Milliard-exits og timingens kunst

De to andre suksesshistoriene viser andre veier til mål.

Calliditas Therapeutics, som utviklet et legemiddel mot en sjelden nyresykdom, ble notert på Nasdaq-børsen i Stockholm og senere i New York. Investinor solgte seg gradvis ut over syv år og realiserte 620 millioner kroner brutto.

– Det er vår beste exit så langt. Vi solgte oss ut da selskapet var verdt 7 milliarder. For oss var timingen riktig, fordi vi trengte å resirkulere kapitalen til nye, lovende selskaper, forklarer Kongsnes.

Vitux, et marint bioteknologiselskap, ble etter ni år solgt til den største eieren, en PE-aktør som ville satse videre.

– Fellesnevneren er at vi har vært med på å løfte selskapene til et punkt der noen andre er bedre egnet til å ta dem videre i neste fase, sier Kongsnes.

Fra «science fiction» til 22 milliarder: Slik planla Sarsia en av norgeshistoriens aller råeste exiter

Fortsatt sitter Investinor på eierskap i rundt 13 helsestartups og andeler i fond som Hadean Ventures, Sandwater og Sarsia Seed som alle aktivt investerer innen helsefeltet. 

Norge har gode selskaper, men må tørre mer

Selv om det norske økosystemet for helse har blitt mer robust, mener Kongsnes at Norge fortsatt ikke tar ut potensialet.

– Jeg er helt bestemt på at vi kunne gjort mer, med mer kapital. Dealflowen er bedre enn noensinne, men vi må tørre å satse enda hardere for å ikke miste konkurransefortrinnene til utlandet.

Hun peker på at internasjonale eiere ikke er en ulempe, men at det kreves et sterkt norsk økosystem med kapital og kompetanse for å bygge selskapene store nok på hjemmebane. Investeringen i Actithera er et eksempel på at dette er mulig.

På spørsmål om hvordan det har vært å være en av få kvinner som tar store investeringsbeslutninger, er hun tydelig.

– Jeg har personlig ikke opplevd utfordringer knyttet til det. For meg handler det om faglig tilnærming og å finne de beste folkene. Vår beste exit hadde en kvinnelig CEO, Renée Aguiar-Lucander, som var helt rå. Det handler om å bygge de beste teamene, punktum.

For Kongsnes koker 25 års erfaring ned til én ting: lidenskap og utholdenhet.

– Du må tro litt på det umulige. Den kraften trengs hos gründerne, investorene og styrene. Og så blir det noen skudd for baugen før du lykkes. Ingen tvil om det.

Den ukjente historien om Skyfalls tidlige «exit-skåring» i Oda