-
Data Engineer | Klaveness Digital
-
Medeiere* | Boitano AS
-
Chief Operating Officer (COO) | ROEST
-
CEO | Kontur AS
-
VP Marketing | Glint Solar
-
Ingeniører innen kontroll, elektronikk og datasyn | Munin
-
Senior Developer | Klaveness Digital
-
Integration Engineer | MIMIRO
-
AI Engineer | Noteless
-
Customer Success & Content Coordinator | Wrepit
Serie om investorenes beste exiter del 5
Arkwright X om 70-gangeren i Spacemaker: – Det ble en «flying start» for oss
Da Spacemaker ble solgt til Autodesk for over 2 milliarder kroner i 2020, var det en av de mest profilerte exitene i norsk teknologihistorie. For tidligfaseinvestoren Arkwright X var investeringen i proptech-selskapet en tidlig fulltreffer.

Nicolai Klemeyer Smith, partner i Arkwright X, deler historien om hvorfor de satset på et da uprøvd team med en meget ambisiøs idé, og hva de lærte av reisen som ga eventyrlig avkastning.
– Det er litt viktig for Spacemaker-historien, starter Nicolai Klemeyer Smith, partner i Arkwright X, når han skal forklare bakgrunnen for investeringen. Arkwright-systemet består av to hoveddeler: Arkwright X, investeringsselskapet som fokuserer på tidligfaseselskaper, og søsterselskapet Arkwright Consulting, som driver med management consulting i samme gate som McKinsey og BCG.

Og nettopp denne koblingen var sentral. Spacemaker ble startet sommeren 2016 av Håvard Haukeland, Carl Christensen og Anders Kvåle - hvor sistnevnte på det tidspunktet var en av partnerne i Arkwright Consulting.
– Anders er jo også initiativtakeren til Arkwright X. Så det henger tett sammen, og det var liksom en naturlig bakgrunn for hvorfor Arkwright X investerte i Spacemaker, forklarer Smith.
Fra «ansattfond» til tidlig gevinst
Spacemaker kjørte en pre-seed-runde høsten 2016, hvor de hentet rundt to millioner kroner fra blant andre Trond Riiber Knutsen og Ståle Løvbukten og andre engleinvestorer.
– De som investerte i runden gjorde jo rundt 70 ganger pengene, påpeker Smith.
For eksempel ble Riiber Knutsens investering på 400.000 til 28 millioner kroner.
Arkwright X var formelt ikke etablert da denne aller første runden gikk, men ble satt opp rundt nyttårsskiftet 2016/2017. Sommeren 2017 var de klare for å investere i Spacemakers seed-runde.
– På den tiden investerte vi kun egne midler, det vil si penger på vegne av de ansatte i Arkwright. Vi satt opp et «ansattfond» hvor de ansatte puttet penger inn sammen, og så investerte vi sammen inn i oppstartsselskaper. Det var den tidlige modellen til Arkwright X, sier Klemeyer Smith.
De gikk inn med opp mot tre millioner kroner over tid, inkludert oppfølgingsinvesteringer. – Det var en relativt betydelig investering for oss på det tidspunktet, i og med at det var rett ut av egen lomme.
Teamet trumfet alt
Selv om Anders Kvåle var en kjent og betrodd kollega, understreker Klemeyer Smith at de gjorde en grundig vurdering av caset. Arkwright X er etter hvert blitt kjent for å gjøre dype «due diligences», en metodikk de har tatt med seg fra konsulentvirksomheten.
– Vi gjorde en del jobb på Spacemaker også for å forstå markedet, kundesiden og konkurrentbildet, forteller han.
Men det var spesielt teamet som overbeviste dem. Gründerne Håvard Haukeland (arkitekt og eksepsjonelt visjonær domeneekspert), Carl Christensen (dyktig teknologileder) og resten av teamet flyttet inn hos Arkwright i starten av 2017. Anders Kvåle (strategiker og kommersielt hode) var allerede lokalisert hos Arkwright
– Da ble vi jo veldig godt kjent med teamet over et halvt år før vi endte opp med å investere. Den viktigste grunnen til at man ender opp å investere i tidlig fase er gjerne teamet, sier Smith. – Jeg tror du skal lete ganske lenge for å finne en så optimal sammensetning i et gründerteam. I tillegg er alle tre superkarismatiske og hardtarbeidende.
Verdiforslaget – å hjelpe eiendomsselskaper med å optimalisere bygg på tomtene sine for økt lønnsomhet og redusert klimaavtrykk – fremsto som en «no-brainer».
– Hvis de klarte å bygge produktet, som man jo ikke visste på det tidspunktet vi investerte, så var det ganske klart at det kom til å bli kjøpt av kundene, sier Smith. Teknologien var unik, kompleks og ansett som forsvarbar.
Den eneste virkelige diskusjonen internt hos Arkwright X var knyttet til markedsstørrelsen. – Hvor mange eiendomsselskaper er det som egentlig kan kjøpe dette her, og hvor mye kan de betale? Det var det vi diskuterte mest. Siden har vi jo lært at har du et så bra team som bygger noe kundene vil ha, så kan du alltids ekspandere markedsstørrelsen etter hvert.
«Go big or go home»
Spacemaker satset hardt og ekspansivt – en tilnærming Klemeyer Smith beskriver som «unorsk på den tiden».
– Det var «go big or go home». De ansatte mye og hadde naturlig nok mye høyere kostnader enn inntekter da de bygget produktet og den kommersielle organisasjonen. De ekspanderte raskt til andre land som Frankrike og satt opp kontor i USA med folk fra MIT og Harvard. Det var «all in».
Smith medgir at Arkwright X var relativt uerfarne som tidligfaseinvestorer i 2017-2018, og at Spacemakers aggressive stil fremsto som «måten å gjøre det på». Han ser i ettertid at dette var riktig for Spacemaker, men advarer mot at det er en universaloppskrift. – De traff jo timingen helt perfekt på når de startet, og så var det et hardcore team med en massiv mulighet foran seg.
Lærdommer fra en kjempe-exit
Klemeyer Smith trekker frem Spacemakers evne til å tiltrekke seg topptalenter som en nøkkelfaktor.
– De klarte å skape en visjon som var veldig appellerende, med å designe bedre byer, som også var en bærekraftig visjon. Den måten å tenke på tror jeg det er veldig mye å lære av.
Andre lærdommer inkluderer viktigheten av å tørre å tenke stort, dyktighet i «fundraising» ved å selge en appellerende visjon, og kommersielt teft – å tørre å «selge det de ikke hadde akkurat der og da, men selge visjonen litt».
Når det gjelder Arkwright X sin egen rolle utover kapital, er Klemeyer Smith ydmyk:
– Jeg tror vi skal gi honnøren helt og holdent til teamet for at det gikk som det gikk. Reisen hadde gått akkurat like bra uten Arkwright X. Det mest konkrete bidraget, utover at Anders Kvåle kom fra systemet, var under selve exit-prosessen. Da Autodesk viste konkret interesse, stilte Arkwright X med en fulltidsressurs i flere måneder. – Vedkommende jobbet med dem for å preppe exiten, bygge de finansielle modellene og klargjøre datarommet. Det er jo noe som Arkwright er veldig dyktige på.
Exit-filosofi og repetisjon
Exiten i november 2020 til rundt 2,2 - 2,4 milliarder kroner (avhengig av hvordan man regner) var ifølge Klemeyer Smith i stor grad drevet av gründerne, etter vedvarende interesse fra Autodesk.
– Selskapet ble jo ikke kjøpt for de finansielle tallene de hadde der og da. De ble kjøpt i veldig stor grad også på grunn av teknologien og menneskene som var i teamet.
Klemeyer Smith forteller at Arkwright X alltid diskuterer exit-muligheter når de vurderer nye investeringer, men at de har en lang horisont.
– Vi kan sitte i opptil 10 år, og mer enn det også. Exit-prosesser er ofte gründerstyrte.
På spørsmål om han i ettertid ser risikoer de undervurderte, svarer Klemeyer Smith at han tror de var ganske inneforstått med hva som kunne gå galt.
– Vi investerte jo før kommersielle, ordentlige inntekter og på en ganske høy teknologisk risiko. Vi snakket mye med gründerne om at dette kan bli kjempebra, men det kan meget reelt sett også bli null. Han tror heller de undervurderte hvor stor markedsmuligheten kunne være hvis man først lyktes.
– Skulle dere investert mer?
– Ja, helt åpenbart, sett i retrospekt. I dag hadde vi nok sannsynligvis investert mer enn det vi gjorde den gangen, fordi vi nå forvalter ekstern kapital og har dypere lommer.
Klemeyer Smith er overbevist om at en slik investering er repeterbar i Norge.
– Den type reise hvor du relativt raskt kan bli kjøpt for en meget god teknologi, et verdensklasseteam, det tror jeg definitivt vil skje igjen i Norge. Vi håper jo at vi har et eller flere av de selskapene i vår portefølje.