-
Chief Operating Officer (COO) | ROEST
-
CEO | Kontur AS
-
VP Marketing | Glint Solar
-
Ingeniører innen kontroll, elektronikk og datasyn | Munin
-
Senior Developer | Klaveness Digital
-
Integration Engineer | MIMIRO
-
Utvikler | Nettbil
-
AI Engineer | Noteless
-
Customer Success & Content Coordinator | Wrepit
-
Senior Software Engineer | Wrepit
Serie om Exit Del 1
Investorenes beste exiter: Northzones milliardfest i Spotify
Shifter på innsiden av Norges råeste exiter. Først ut er Northzone som gikk ‹all in» da andre investorer trakk seg, svettet seg gjennom de første famlende forsøkene med freemium-modellen og endte opp med å tjene milliarder på det svenske musikkeventyret.

Exit. De fleste gründere holder ut startup-livets strabaser ved å tviholde på drømmen om at det ligger en gullkantet målstrek der fremme et sted. For som vi skal se, gjør det virkelig det.
Samtidig vil ikke alle nå frem, det ligger i selskapsbyggingens hyperrisikable natur. Men for investorene er det en del av venture-gamets «power law» at bare ett selskap trenger å bli kjøpt opp eller børsnotert for at avkastningen i fondet skal bli heftig.
Og når det skjer, kommer det hele samfunnet til gode når deler av avkastningen reinvesteres i nye gründere og problemene som de forsøker å løse.
Likevel kan det være lett å miste overblikket etter flere tøffe år med dårlig kapitaltilgang, tungt lønnsomhetspress og stadig flere konkurser.
Shifter vil derfor bidra til å rette oppmerksomheten mot noen av Norges aller beste exiter i en serie med artikler hvor vi snakker med investorene om hva de tenkte før, under og etter deres aller beste beslutninger.
Northzone og Spotify
Den store ledestjernen for norske VC-investorer er Northzone, som var en av de første investorene i Spotify - startupen som på 20 år har vokst til å bli et av Nordens største selskaper.
Midt på 2000-tallet ledet investoren med flere norske profiler blant oppstarts-partnere (se faktaboks) den første store runden (serie A) i den svenske musikkgiganten. Dette var på en tid da mange hadde avskrevet mulighetene for at man noen gang skulle kunne gjøre god business på digital musikk.
Ifølge datidens rapporter ble Spotify verdsatt til 71,6 millioner euro før kapitalinnsprøytingen på 21,6 millioner dollar i den runden. Det var ikke en lav verdsettelse i 2018, men til sammenligning har vi i Norge i dag minst 50 tech-startups med en høyere prislapp.
Runden ble heller ikke gjennomført uten dramatikk. En svensk investor trakk seg i siste liten, og Northzone endte med å doble sin egen investering, til et beløp langt over det de i utgangspunktet hadde tenkt.
Da tidligere managing partner Tellef Thorleifsson i Northzone så tilbake på de første årene etter investeringen i en Shifter-podcast i 2022, innrømmet han at det var krevende å sitte på siden som investor å se på at Spotify ble tilbudt gratis til kundene mens selskapet brant cash. Den mye brukte «freemium-modellen» var fortsatt nokså fersk, og ikke alle var like komfortable med hvor lang tid det tok å bygge en abonnementsbase.
Thorleifsson beskrev også overgangen fra desktop til mobil som krevende da den kom i 2006-2007, men også som et gjennombrudd for Spotify.
Over 70x
De totale gevinstene fra investeringen for Northzone og partnere er aldri blitt kjent, men basert på offentlig informasjon ble en investering på det som trolig var rundt 150-200 millioner til det som trolig er minst 11 milliarder kroner, altså godt over 70 ganger innsatsen.
En del av posten ble solgt unna i 2016 for 1,3 milliarder svenske kroner. Like før børsnoteringen i 2018 satt Northzone fortsatt på 6 milliarder kroner i aksjer, som trolig utgjorde rundt 4,5 prosent av aksjene i selskapet. På første handelsdag på Nasdaq-børsen var Spotifys markedsverdi vokst til rundt 26,5 milliarder dollar, og en slik eierandel kan da ha blitt solgt for over 10 milliarder kroner.
I ettertid er dette blitt ansett som en av de mest vellykkede venturekapitalinvesteringene i europeisk teknologihistorie, og det har løftet Northzone til en dominerende posisjon i det nordiske venturemiljøet. I sitt tiende fond hentet Northzone over en milliard euro til nye investeringer.
Effekten for Norge
Det norske kapitalmiljøet har profittert på mange måter. I media er det vist til at flere av de norske partnere satt igjen med enorme summer privat, totalt 800 millioner kroner, ifølge DN. Og statlige Argentum, som hadde investert i Northzone V-fondet, eide på et tidspunkt 1,2 prosent av Spotify indirekte, en post som i dag hadde vært verdt 17 milliarder kroner.
Men dessverre for Norge handler Spotify-historien mest om Sverige. De norske Northzone-partnere er i stor grad ute av den aktive driften av fondet, og i dagens Northzone kanaliseres den friske kapitalen først og fremst til svenske, europeiske og amerikanske selskaper. Den siste norske investeringen var i AI-startupen Tana som Northzone først investerte i tilbake i 2021.
Om det skyldes dårligere rammevilkår eller fordi vi ligger noen år bak i utviklingen eller begge deler, har oppfatningen her på berget typisk vært at vi ikke har noe som kan måle seg med Spotify-exiten og ringvirkningene den har skapt.
Men Shifters artikler fremover vil vise at det faktisk finnes flere suksesshistorier der ute hvor avkastningen ikke er langt bak Northzones, så følg med!