Startup-investorer, enten det handler om engler, venturefond eller forvaltere av private familieformuer, har alle noen tanker som ligger bak investeringsvalgene.
Fond som er avhengige av å samle inn penger fra andre, bør fortelle en troverdig historie om hvordan de tror verden vil utvikle seg. I Shifters undersøkelse blant startup-investorer stilte vi spørsmål om nettopp det.
De anonyme svarene gir innblikk i hvordan investorene tenker om fremtidige muligheter, men også hva de er mindre opptatt av.
To megatrender skiller seg klart ut: klimakrisen og digitaliseringen.
Andre er mer generelle, som særegne forretningsmodeller, eller at teamet må være av en viss kvalitet. Andre trender er mer overgripende som at man vil være med på fremveksten av økosystemet for startups, eller at teknologi endrer alt.
Lønner seg å følge megatrender
Forfatter av boken Megatrender, Tom Solstad, har omfattende erfaring med fremtidsstudier og strategiarbeid, blant annet fra Telenor og tyske Simon-Kucher & Partners. Han er klar på at det alltid lønner seg å følge med på megatrendene, men at kunsten ligger i å velge riktig trend til riktig tid.
– Å være i forkant pleier å gi fordeler på sikt, sier han og viser til hvordan Elon Musk satt med dyp kunnskap om utviklingen innen batterier og adferdsendringer før han gikk tungt inn i elbilproduksjon.
(Om han har gjort like mye research før han kjøpte Twitter, gjenstår å se).
– Phillips slet med konkurransen fra Kina og Sør-Korea. Da endret de porteføljen til dyrere produkter innen nisjer, særlig i segmentet for eldre. Nå selger de sensorer innen helse fordi de var i forkant, sier han.
Digitaliseringen som den nye elektrisiteten
Blant investorene i Shifters undersøkelse, er det ikke uventet digitaliseringen som peker seg ut som den viktigste megatrenden. Mens 11 oppgir digitalisering som hovedtrend, er det også flere som nevner teknologier som kunstig intelligens (AI og maskinlæring). Data og innsikt og skytjenester i SaaS-modell (programvare som tjeneste/abonnement) faller også inn under den digitale fanen, slik at totalen kommer opp i 20 av 44 investorer som har svart på spørsmålet. SaaS er den eneste trenden investorene nevner som egentlig er en forretningsmodell. Egenskapen «skalarbarhet» går også igjen som et overordnet stikkord.
– Kommersialiseringen av AI har tatt litt lengre tid enn jeg hadde ventet. For eksempel har utviklingen av førerløse biler stoppet litt opp. Men kunstig intelligens kommer for alvor nå, sier Solstad.
En investor i undersøkelsen forklarer sin tro på selskaper som rir digitaliseringsbølgen slik: «Vi satser på tjenestebaserte løsninger som har bygget seg opp til minst noen millioner i årlig gjentakende omsetning (ARR) som et utgangspunkt. Selskapet bør videre ha et produkt som egner seg for internasjonale markeder med lave til moderate barrierer for nye aktører. Deretter må det være kort vei til rask adopsjon av produktet og skalering av selskapet».
Selv om digitaliseringen har pågått lenge nå, er det fortsatt områder i næringslivet hvor modenheten er lav og mulighetene store.
– Kun 15 prosent av totalt forbruk på enterprise-programvare har flyttet til skyen. IoT ble sett på som et buzzord, men det er blitt en del av dagliglivet, og fortsatt skal det vokse med femgangeren til 2030, uttalte Pareto-analytiker Fridjof Semb Fredricsson under en SaaS-konferanse i regi Pareto nylig.
Klimakrisen
Av investorene som har svart på undersøkelsen, er det 15 som oppgir at ESG (miljø, samfunn og god selskapsstyring), det grønne skiftet, klimakrisen eller bærekraft som en viktig trend for dem. Fornybar energi og elektrifisering nevnes også av flere av investorene.
En investor sier det slik: «vi ser etter selskaper som løser faktiske problemer i verden. Vi trenger løsninger for å gå fra fossilt til fornybart. Det betyr at energilagring, nye måter å produsere energi og få sluttbrukerapplikasjoner til å bli elektrifisert, er interessant for oss. Teknologier som kan øke gjenvinningsgraden også».
Fornybar energi og elektrifisering har vært populært blant investorene i 2022, med store investeringer i Tibber og en rekke energirelaterte startups. Gjenbruksappen Tise økte verdsettelsen i år. Og nylig har Celsia, som spesialiserer seg på tilpasning til EUs grønne taksonomi, noe som haster for enkelte, blitt en investor-yndling.
Shifters oversikt over emisjoner viser at over 40 prosent av kapitalen til startups har gått til selskaper som driver innen energi, miljø og klima så langt i år.
– Innen klima og miljø har bildet endret seg mye i det siste, sier Solstad.
– For bare noen få år siden var danske Ørsted selskapet som alle skulle følge. Men så snudde energiprisene etter lav leting etter olje- og gass. Fortsatt styres trenden av forbrukernes forventning om bærekraftige løsninger. Og det følges opp av myndighetene gjennom stadig strengere regulering.
Solstad tilhører gruppen som har gitt opp å nå målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader Celsius.
– Men selv om det blir to grader eller mer, så vil vi tilpasse oss. Vi kommer til å sette ut kunstige koraller i havene og bruke luftkjøling når det blir for varmt. Jeg tror ikke vi skal undervurdere menneskets tilpasningsevne.
Automatisering og industri
En del investorer leter etter selskaper som driver innen automasjon. To sier at det er svært interessant med teknologi som kan bidra til å gjøre vestlig industri mer effektiv. Industriell programvare anses å være en spennende gren i skjæringspunktet mellom digitalisering og industri, og nevnes av flere.
Solstad peker på den tiltagende trenden til at globaliseringen bremser opp som følge av geopolitiske spenninger mellom Vesten og Kina.
– Globaliseringen vil være der, men vareproduksjonen flytter nærmere konsumenten, såkalt «near shoring», sier han.
Under Paretos SaaS-konferanse tirsdag, hvor industriell programvare var et hovedtema, gikk det frem at teknologien kan gi milliardinntekter ved å øke uttakene fra oljefelt, men også bidra til mer klimavennlig energiproduksjon.
Pareto-sjef Christian Jomaas viste til McKinsey-tall om at 90 prosent av verdens industrielle data fortsatt står ubrukt. Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) må energiinvesteringene dobles fra 2500 milliarder dollar per år til 5000 milliarder dollar.
– Dersom digital forbedring kan skape 750 milliarder dollar i verdi fra dette. Er det ikke utenkelig at markedet for industriell programvare kan stå for 75 milliarder dollar, eller 10 prosent, sier han og peker på at Norge har mange fordeler med sin styrke innen energi og IT med miljøet rundt Cognite og Kongsberg Digital som naturlige startpunkter.
Startup som konsept
Litt mer overraskende enn strategiene ovenfor er at en del investorer ønsker å investere for å ta del i fremveksten av det norske økosystemet for startups. Denne typen investorer jakter først og fremst på fremragende gründere og team som har et velutviklet nettverk i miljøet, mens hva de faktisk ønsker å bygge er litt lavere prioritert.
Den gamle regelen i venturebransjen om at man blir bedre til å starte bedrifter av å gjøre det flere ganger, ligger nok bak trenden. Samtidig har det norske startup-miljøet stadig flere seriegründere å by på for denne type investor.
En investor som forvalter mellom én og fem milliarder kroner, sier det slik: «Teknologi transformerer alt, og de beste talentene vil bygge selv. En annen fordel er at startups er raskere enn etablerte konkurrenter».
Andre trender
Flere trender ble nevnt, men som regel bare av en investor som noe de følger med på ved siden av de største megatrendene. Fremvekst av metaverset og web 3, tiltagende urbanisering med proptech, og trender knyttet til fremtidens arbeidsliv med videokonferanser, er noen av dem.
Solstad peker på kombinasjonen av fremtidens arbeidsliv og eldrebølgen.
– Flere eldre og en krympende arbeidsstyrke må gi manko på folk i flere yrker, blant annet sykepleiere og leger. Vi må organisere arbeidslivet på nye måter med kunstig intelligens og robotisering. Vi må bruke «big data» for å tolke og finne nye kurer. Egenpleie blir også viktigere, det å spise sunt og grønnere og slike ting.
Veksten innen e-handel ble brukt av Shopify-gründer Tobias Lütke til å forklare nedbemanninger i sommer. Adopsjonsraten av e-handel har stort sett fulgt en svakt eksponentiell kurve siden år 2000. Men med pandemien ble kurven brutt og plutselig så det ut til at veksttaken økte kraftig. Det viste seg å være feil. Nå er veksten tilbake til den langsiktige trenden.
Hva ligger i blindsonen?
Det er mange ting og trender som har blitt støttet med investorkapital i år, men som ikke ble nevnt av investorene i undersøkelsen i det hele tatt.
Deeptech, hardware, sensorer og iot for eksempel, selv om det går an å investere i dette med bakgrunn i de andre trendene. Hav- og oljerelaterte ting er også tilsynelatende mindre interessant for startupinvestorene. Ingen av dem nevnte utdanning eller fintech som egne trender.
Det er heller ingen som har posisjonert seg for å profitere på det økte geopolitiske konfliktnivået i verden.
Trendene det ikke ble noe av
Så er det også noen store trender som så langt ikke har blitt noe av. Den største er kanskje den evige spådommen om at verden ikke ville klare å fø en raskt voksende befolkning.
Den britiske 1700-tallspresten og forskeren Thomas Malthus regnet seg frem til at befolkingen vokste i raskere takt enn matproduksjonen. Konklusjonen var at samfunnet med jevne mellomrom ville oppleve hungersnød.
Spådommen ble gjentatt i en moderne variant på 1970-tallet bare for å bli motbevist av Nobelprisvinner Norman Borlaugs grønne revolusjon som økte avlingene med enkel bioteknologi.
På 80-tallet var det også mange som trodde at Japan skulle ta over som global økonomisk stormakt, mens man i 1995 spådde selvsikkert om Internetts snarlige undergang.
Sørg for å være oppdatert på det nyeste i næringslivet
Motta høydepunktene fra Shifters redaksjon direkte i innboksen din.
