Tok grep: – Skjermtiden falt til én time og jeg la merke til verden rundt meg 

Min digitale hverdag er en lettbeint spalte om digitale vaner. Her er det humor, men også litt alvor. 

I dag snakker vi med Andreas Bovens, direktør for vekst i Whereby. Videomøte-selskapet har endret retning og retter seg nå inn mot helsemarkedet. 

1. Hva er den rareste appen du ikke klarer å slette? 

– The Boring Report. Det er et stille hjørne av internett der nyheter formidles uten spinn, sensasjon eller sinne. Ingen blinkende varsler, ingen rasende overskrifter – bare rolig oppsummerte nyheter. Det høres kanskje kjedelig ut, men i en verden av klikkjag og doomscrolling er det nesten forfriskende.

2. Hva kan du finne på å google kl 2.30 på natten som du kanskje ikke ville sagt høyt? 

– Jeg prøver å sove på det tidspunktet, men om jeg er våken, ender jeg ofte i rare kunnskapskaninhull. Et nylig eksempel fra nettleserloggen: etymologien til ordet talkative. Viste seg å være en blanding av germansk og latinsk opphav, tilbake til 1400-tallet.

3. Hva er skjermtiden din på mobilen i løpet av en vanlig hverdag? 

– Ifølge iPhonen min er det rundt fire timer. Jeg liker å tro det er mindre, men tallene sier noe annet. Det meste av tiden er nok spredt utover i korte økter – sjekke meldinger, slå opp noe, lese overskrifter. Det føles sjelden som fire timer, men summen lyver ikke.

4. Hva med i ferien?

– Jeg har begynt å bruke iOS sin «Downtime»-funksjon oftere når jeg har fri. Da tillater jeg meg bare tilgang til nettleser, kamera og lommebok. Den lille begrensningen gjør en stor forskjell. Skjermtiden faller til rundt én time per dag, og jeg legger mer merke til verden rundt meg.

5. Hvilke holdninger har du til din og andres skjermtid? 

– Jeg prøver stadig å redusere min egen. Har testet ulike moduser, varslinger, app-timere og å avinstallere sosiale medier. Noe fungerer, noe ikke – men det er verdt forsøket. Det handler mer om bevissthet enn selvdisiplin. Når det gjelder datteren min, er jeg bevisst på hva og hvor mye hun ser. iPad går greit til læring og litt barne-TV, men YouTube Kids er uaktuelt – modereringen er for dårlig, og foreldrekontrollene holder ikke mål.

6. Har du en digital flause du gjerne skulle vært foruten? 

– Sendte en takkemail til en «mailer daemon» for å ha forsøkt – og mislyktes – med å levere en e-post til en feilskrevet adresse. Det var i 1998, og e-post var fortsatt nytt for mange. 

7. Hva var ditt første møte med internett – og husker du hvilken nettside du først besøkte? 

– Rundt 1996, på et arrangement kalt Cyber City, som skulle vise ungdom den digitale fremtiden. Jeg husker jeg testet Windows 95, spilte Doom eller kanskje Quake, og brukte Netscape for å surfe. Det tok evigheter å laste noe, men det var spennende. En av de første sidene jeg besøkte var trolig AltaVista.

8. Hva var «skjermtid» da du var liten? 

– Jeg er født på 80-tallet, og spillkonsoller var ikke noe vi hadde hjemme. Vi hadde én TV i huset, og skjermtid var kanskje en halvtime før middag – det som tilfeldigvis gikk på da.

9. Hvis du kunne sendt én app tilbake i tid til deg selv som 10-åring – hvilken hadde du valgt? 

– En nettleser. Jeg ble fascinert av hypertekst da jeg først brukte Netscape, og den interessen førte meg senere til jobber i Opera Software og Mozilla. Nettlesere er teknologiske mesterverk og et bevis på internasjonalt samarbeid. Hadde jeg hatt tilgang til det som 10-åring, ville jeg vært hektet enda tidligere.

10. Hvilke AI-verktøy klarer du deg ikke uten? Hva bruker du dem til? 

– Jeg bruker ChatGPT mye til kort tekstproduksjon, tekstanalyse og idéutvikling. Det hjelper meg i gang med ting som ellers ville tatt lenger tid. Jeg liker også verktøyene fra Topaz – særlig Photo AI og Video AI. Jeg har digitalisert gamle familiebilder og videoer, og resultatene er imponerende. De klarer å forsterke, interpolere og skjerpe bilder på en måte som gir nytt liv til gamle minner.

Startuplab-sjefen ble tatt av AI-bølgen: Bruker 30 timer i uka i Databutton, og nå slutter han for å dykke enda dypere

11. Hvilke AI-verktøy skulle du ønske du hadde, som foreløpig ikke finnes? 

– AI-verktøy som kjører lokalt, på egen maskin. Maskinvare i dagens bærbare PC-er er god nok til mange AI-oppgaver uten å sende alt til skyen. Lokale løsninger gir bedre personvern og fungerer fint til tekst og mediebehandling. Jeg har testet ting som Ollama, og ser potensialet, selv om det fortsatt er litt kronglete.

12. Hvem inspirerer deg mest når det gjelder å bruke AI?

– Definitivt ikke LinkedIn-flommen av AI-influencere – det er mest buzzwords og gjentakelser. Et bedre alternativ er Scott Jenson. Han har en realistisk tilnærming og påpeker både styrker og svakheter i teknologien. Jeg liker også det Notion bygger – søkbarhet og struktur i egne og bedriftens notater er nyttig. Og så gjør Granola en solid jobb med møtereferater.

13. Hva er dine tanker om AI-utviklingen?

– Jeg eksperimenterer hele tiden med nye verktøy for å jobbe mer effektivt. AI-kompetanse er en grunnleggende digital ferdighet nå. Men vi må også snakke mer om eierskap, opphavsrett, mangfold og åpenhet. Det overses ofte i jakten på neste store ting. Jeg tror heller ikke på AGI som konsept – uansett hvor overbeviste noen virker.

14. Hva er din superkraft som gründer og person? Har du en «bug» du gjerne skulle endret eller jobbet med? 

– Jeg er nysgjerrig av natur og trives med å kaste meg ut i nye ting. Har byttet retning flere ganger i karrieren – sist fra produktledelse til kommersiell drift i Whereby. Det holder meg skjerpet. «Buggen» er at jeg driver med «omvendt prokrastinering» – jeg blir oppe for sent for å få litt tid for meg selv etter lange dager. Foreldre vet hva jeg snakker om. Prøver å legge meg tidligere, men det går sakte.

15. Hvilken norsk startup tror du kan endre hverdagen din? Hvorfor? 

– Jeg tror Otovo. Har fulgt dem lenge, og kjenner CEO Andreas Thorsheim fra Opera-tiden. Nå som de har lansert i Storbritannia, vurderer jeg dem for solcellepanel. De virker langt mer oversiktlige og brukervennlige enn mange tradisjonelle aktører.

SaaS-selskap når 30 millioner og sikter mot utlandet