robotikk
Solgte elsparkesykler – nå bygger de «Android for roboter» fra den gamle 1X-basen i Moss
Wybe-gründerne Julian Alexander Hahn og Mats André Breesth mener robotkappløpet ikke avgjøres av hvem som bygger den beste kroppen.
Publisert
Sist oppdatert
Det er ikke mangel på spektakulære demonstrasjoner i robotbransjen. Humanoide roboter danser, løper og beveger seg stadig mer… skal vi si spektakulært?
Men hos Wybe i Moss er gründer Julian Alexander Hahn langt mer opptatt av hva som skjer når roboten forlater scenen og møter en faktisk arbeidsplass.
– Hardwaren er god nok. Det står ikke på hva en humanoid robot fysisk er i stand til å gjøre. Det står på intelligensen, implementeringen og datamengden, sier han.
Sammen med medgründer Mats André Breesth bygger han det de omtaler som robotens hjerne: programvaren, AI-modellene og datainfrastrukturen som skal gjøre en generisk maskin i stand til å utføre konkrete arbeidsoppgaver trygt, lokalt og over tid.
Ambisjonen er at Wybe skal bli et felles intelligenslag for flere typer roboter. En slags Android for fysisk AI, kombinert med et implementeringsselskap som lærer robotene hvordan arbeidet faktisk gjøres.
Tok med seg lærdommen fra elsparkesyklene
Wybe springer ut av erfaringene gründerne gjorde seg da de bygget og skalerte et elsparkesykkelselskapet Superpedestrian i Europa.
Mikromobilitetsbransjen lærte dem blant annet hvor krevende det er å utvikle egen maskinvare samtidig som man skal bygge programvare. Samtidig må man utvikle kundeopplevelsen og sikre drift.
Hahn mener flere av sparkesykkelselskapene som har lykkes best, har konsentrert seg om laget rundt kjøretøyet fremfor å utvikle all hardware fra bunnen av.
Da de senere bestemte seg for å gå inn i robotikk, valgte de samme utgangspunkt. Wybe samarbeider med en stor internasjonal produsent av humanoide roboter, som leverer selve maskinvaren. Strategien er samtidig å være uavhengig av én bestemt robotprodusent.
Selskapet i Moss bygger teknologien rundt. Det vil si sikkerhetssystemene, modellene, treningsløpet og programvaren som skal gjøre roboten nyttig.
Dette skjer på toppen av «ROS 2», det åpne rammeverket som brukes av en rekke robotleverandører. Dermed skal Wybes hjerne i prinsippet kunne flyttes mellom ulike maskiner.
– Det kommer ikke til å være én robot som tar hele markedet. På et sykehjem, hotell eller en annen arbeidsplass vil det finnes forskjellige formfaktorer som er gode på ulike oppgaver. Men de trenger en felles hjerne, sier Julian.
Flaskehalsen er data
Gründerens tese er at den viktigste flaskehalsen i fysisk AI ikke lenger først og fremst er motorer, ledd og sensorer, men data.
Språkmodeller kunne trenes på enorme mengder tekst hentet fra internett. En robot som skal rydde et rom, hente utstyr eller bevege seg trygt rundt mennesker, må derimot forstå tid, rom og fysiske konsekvenser. Den erfaringen finnes ikke ferdig organisert på nettet.
– Det finnes ingen måte å «scrape» den virkelige verden på. En fysisk AI må oppleve arbeidsmiljøet den skal fungere i, sier Hahn.
Derfor handler Wybes strategi om å få robotene ut i virkelige miljøer så tidlig som mulig. Der kan de samle erfaring, lære arbeidsprosesser og produsere videodata og sensordata som brukes til å finjustere modellene.
Hahn mener det kan gi et fortrinn mot de vertikalt integrerte robotprodusentene. Mens de største aktørene forsøker å bygge både hardware, software og distribusjon selv, vil Wybe kunne kjøpe den maskinen som passer best til hver oppgave og installere sin egen teknologi på toppen.
– Det hjelper ikke at noen har bygget en generisk robot. Det vil ta lang tid før én robot kan utføre alle mulige arbeidsoppgaver. Den må trenes spesifikt på det den skal være god på, sier han.
Kjøper norsk AI-kompetanse
Som en del av satsingen har Wybe nå kjøpt den norske AI-laben Tenki Labs.
Hahn beskriver oppkjøpet som en kombinasjon av oppkjøp av team, teknologi og kompetanse. Tenki Labs skal styrke Wybes arbeid med egne modeller som kan kjøres lokalt på robotene og ute hos kundene.
Det er særlig viktig innen helse og reiseliv som er markedene Wybe først retter seg mot.
En humanoid robot er i praksis en bevegelig sensorplattform, utstyrt med kameraer, mikrofoner og andre sensorer. På et sykehjem eller hotell kan det innebære behandling av store mengder sensitiv informasjon.
Wybes løsning er derfor bygget rundt lokal AI. Dataene skal i størst mulig grad behandles og lagres i bygget hvor roboten arbeider, fremfor å sendes til en skytjeneste på den andre siden av verden.
Oppkjøpet skal gi Wybe både modellkompetanse og egne modeller tilpasset språkene, arbeidsprosessene og personvernkravene i de nordiske markedene.
– Skal en robot være trygg, kan den ikke sende all data til andre siden av jordkloden uten at kunden vet nøyaktig hva som skjer med den. Vår tese er at intelligensen må kunne kjøre lokalt, sier Hahn.
Trener humanoider i gammelt robotmiljø
Utviklingen skjer fra selskapets robotlab i Moss, hvor Wybe har overtatt deler av et tidligere robotmiljø. Her trener teamet flere humanoide roboter på ulike arbeidsoppgaver og bygger infrastrukturen som skal gjøre dem autonome.
Selskapet har også rekruttert ingeniører med erfaring fra robotbransjen i Moss.
Til sammen teller den norske organisasjonen rundt 13 personer. I tillegg har selskapet en liten avdeling i USA. Morselskapet ble etablert i San Francisco, mens det norske datterselskapet står for forskning, utvikling og implementering.
Gründerne mener den amerikanske strukturen gir bedre tilgang til den typen risikokapital som kreves for å konkurrere internasjonalt. Samtidig skal Moss forbli et sentralt utviklingsmiljø.
– Vi tenker globalt fra starten. Da er det naturlig å ha morselskapet der tilgangen til kapital er størst. Men vi kommer alltid til å ha tilstedeværelse i Moss. Det finnes ekstremt mye robotkompetanse her, sier Hahn.
På lengre sikt mener gründerne den største muligheten ligger i helsevesenet. Eldrebølgen og mangelen på arbeidskraft gjør at flere oppgaver må automatiseres. Hahn understreker samtidig at målet ikke er å erstatte mennesker.
– Vi skal få mennesker til å bruke tiden på det de er gode til, og la robotene gjøre arbeid mennesker ikke burde bruke tiden sin på. Helsekrisen kan ikke løses med flere hender alene. Den må også løses med effektivisering, AI og robotikk, sier han.
Har hentet et tosifret millionbeløp
Wybe er tilbakeholdne med å fortelle akkurat hvor mye penger de har hentet, utover å si at det er snakk om et tosifret antall millioner kroner gjennom en pre-seed-runde og en mindre seedfinansiering.
På eiersiden står blant andre barnehage og velferds-gründerne i Adolfsen-familien og Blystad-familien.
Neste kapitalrunde skal finansiere oppskaleringen. Planen er å kjøpe flere roboter og få flest mulig av dem ut i reelle arbeidsmiljøer før utgangen av 2026.
Lover større nyheter
Wybe jobber nå med partnerskap som skal gi selskapet tilgang til arbeidsmiljøene og datamengdene som trengs for å trene fysisk AI.
Hahn vil foreløpig ikke si hvem partnerne er, men hevder avtalene kan gi selskapet en sterk posisjon i Europa.
Slik han ser det handler det om å få tilgang til fasilitetene hvor mennesker utfører arbeidet robotene senere skal lære.
– Vi mener vi har sikret oss en ganske unik posisjon. Tilgang til den virkelige verden er helt avgjørende hvis du skal bygge fysisk AI, sier han. – Det kommer flere nyheter fra oss ganske snart.
