Slik gikk det med åtte av tech-håpene som ble notert under børs-boomen

Flere norske teknologiselskaper har i perioder flørtet med planer om børsnotering – ofte sett på som et naturlig neste steg etter år med vekst og selskapsbygging, og en plattform for å hente kapital. 

Spesielt i perioden 2020-2021 ble det observert en boom i antall noteringer. 

Shifter har fulgt mange av selskapenes reise: Fra de første diskusjonene om børs, selve noteringen og den første tiden som notert selskap, til kursfall, strategiske omlegginger – og i flere tilfeller avnoteringer.

Resultatene har variert. Noen har funnet sin plass, mens andre har fått erfare hvor krevende overgangen kan være.

Her er en gjennomgang av noen av de kjente norske tech-selskapenes børsreise.

Giganten som takket for seg

Kahoot er kanskje blant de mest profilerte eksemplene på et norsk vekstselskap som ble børsnotert, men som senere forlot festen. 

Edtech-selskapet ble notert på Euronext Growth (som da het Merkur Market) i 2019, og fikk en solid debut som verdsatte selskapet til over fem milliarder etter første børs-dag. I ettertid steg aksjen kraftig, blant annet da japanske Softbank investerte 1,98 milliarder i selskapet. På topp var markedsverdien til Kahoot på rundt 60 milliarder kroner. 

Kahoot vurderte også en sekundær notering på børs i USA i en periode. 

Men edtech-selskapet fikk også smake på opp og nedturer, og da Softbank til slutt solgte seg ut i 2022 var det med et solid verditap.

I 2024 kjøpte et konsortium, ledet av Goldman Sachs, Kahoot av børs for 17,2 milliarder kroner.

Årsresultatene, som ble levert sommeren 2025, viste at Kahoot hadde hatt solid vekst og kontantstrøm utenfor børsens søkelys – med en omsetningsvekst på 17 prosent. Kahoot-toppsjef Eilert Hanoa, som ble med videre, satt da på papirverdier som hadde økt med en halv milliard kroner siden oppkjøpet, ble det meldt den gang. 

Delisting og restrukturering

For Airthings endte børsreisen med en retur til privat eierskap onsdag forrige uke. Luftkvalitetsselskapet ble notert i 2020.

I forbindelse med noteringen gjennomførte selskapet en rettet emisjon som ga Airthings en markedsverdi til 2,3 milliarder kroner, basert på en emisjonskurs på 13,50 kroner. Da noteringen ble et faktum samme år, fikk Airthings en tung debut til en markedsverdi på 1,8 milliarder.

I fjor ble det rapportert om oppkjøpsplaner. Først vurderte selskapets største investor, Geir Førre, å kjøpe Airthings av børs – men det ble samtidig åpnet for andre alternativer. Deretter ble det inngått en intensjonsavtale om oppkjøp med sveitsiske Zehnder Group – som senere ble droppet.

I august i fjor varslet luftkvalitetsselskapet oppsigelser og kutt på 35 prosent av arbeidsstokken. Aksjen hadde da falt over 70 prosent bare det året, og selskapet pekte på et krevende amerikansk marked preget av Donald Trumps handelspolitikk som en av årsakene. 

Selskapet gjennomførte til slutt en redningsemisjon på 105 millioner kroner. Etter runden passerte Firda en eierandel som utløste en plikt til å fremme bud på de resterende aksjene. 

Firda kunngjorde da planer om å legge inn et bud på 0,10 kroner per aksje.

Fusjon og ny retning

En som fortsatt holder stand, men som også har vært gjennom omstillinger, er Otovo som ble notert på Euronext Growth i 2021. 

Selskapet hadde før dette vært listet på Oslo Børs´ NOTC-liste (markedsplass for unoterte aksjer som et alternativ til hovedlisten) hvor selskapet hadde en sluttkurs på 28 kroner. 

I 2022 ble Otovo tatt opp til Oslo Børs´ hovedliste. Noteringen kom etter en periode med kraftig vekst og ekspansjon i flere land.

De siste årene har selskapet imidlertid stått overfor store svingninger. Otovo har blant annet gjennomført flere betydelige kostnads- og organisasjonstiltak, deriblant nedbemanningsrunder. 

Selskapet har også solgt unna abonnementsporteføljen i flere europeiske land. 

Da Otovo annonserte en avtale om å selge sin portefølje av abonnementsbaserte solcelleanlegg til Swiss Life Asset Managers for 105 millioner euro, fikk selskapet en kraftig oppsving på børsen.

Høsten 2025 ble det kjent at Otovo slår seg sammen med det amerikanske Onvis. Fusjonen innebærer ny konsernsjef og ny eierstruktur, samtidig som Otovo ble videreført som børsnotert selskap. Gründer og mangeårig toppsjef, Andreas Thorsheim, varslet samtidig at han skulle gå av etter ti år som konsernsjef. I dag er han produktsjef i Otovo. 

Ved børsslutt torsdag ble Otovo-aksjen handlet til 13 kroner.

Komponentkrise og Trump-toll

Huddly ble også notert på Euronext Growth Oslo i 2021, til en pris på 20 kroner aksjen. En transaksjon i forkant priset videoteknologiselskapet til tre milliarder kroner. Før dette hadde selskapet stått på Oslo Børs' NOTC-liste. 

Selskapet hadde over flere år landet store avtaler med giganter som Google og Microsoft, i tillegg til betydelige emisjonsrunder og resultater med vekst. Året før noteringen hadde Huddly hatt en kraftig omsetningsvekst, og oppnådde et positivt driftsresultat på 105 millioner.

Ett år etter noteringen var 60 prosent av aksjonærverdiene barbert bort. En grunn til fallet for mange teknologiaksjer det året ble forklart med forsyningsproblemer av komponenter fra internasjonale markeder. Til tross for økte kostnader og komponentkrisen leverte selskapet stadig høyere omsetningstall, grunnet bedring av salget gjennom strategiske partnere. 

I 2023 meldte Huddly om oppkjøpsinteresse fra en global aktør – som senere ble droppet på grunn av Trump-tollen. 

Per i dag har Huddly fortsatt flere store strategiske partnere. Nylig gikk aksjen til himmels etter at Huddly avslørte en ny avtale med PC-giganten Lenovo.

Huddly-aksjen ble omsatt til 24,80 kroner ved børsslutt torsdag.

Pangstart etter pandemiboom

Pexip, som ble grunnlagt i 2012 av en gruppe tidligere Cisco- og Tandberg-ansatte, er et annet videokonferanseselskap som gikk på børs etter god vekst under pandemien. 

Selskapet ble notert på Oslo Børs i 2020, og opplevde umiddelbart en kraftig oppsving etter å ha gjennomført en «virtuell notering». I forkant hentet Pexip over én milliard kroner til en emisjonskurs på 63 kroner. I timene etter notering ble aksjen handlet for over 90 kroner – noe som betyr at markedsverdien til selskapet økte med over tre milliarder kroner over natten. Dette priset selskapet til over ni milliarder kroner.

Aksjen fortsatte å stige i perioden etter og bikket 100 kroner per aksje. I årene etter har selskapet stadig rapportert om omsetningsvekst, men i 2022 gjennomgikk Pexip nedbemanning for å oppnå lønnsomhet. En kvartalsrapport i februar i år viste at selskapets inntektsvekst var flat, mens selskapet tjente mer penger på driften. 

Nylig ble Pexip-aksjen rammet av det som i Finansavisen ble omtalt som en AI-frykt, som har bidratt til et fall på 20 prosent hittil i år. 

Pexip Holding-aksjen endte på 63 kroner torsdag.

Spår medtech-comeback

Nykode Therapeutics, tidligere Vaccibody, gikk på Euronext Growth-børsen i 2020 etter å ha inngått flere gigantavtaler. Selskapet utvikler immunterapi mot kreft og autoimmune sykdommer.

Etter noteringen inngikk selskapet nok en milliardavtale med amerikanske Regeneron, og Nykode var på det tidspunktet verdsatt til 18,8 milliarder kroner. 

Siden toppen har aksjen falt. I april i 2025 var selskapet verdsatt til 700 millioner kroner – et fall på over 90 prosent. Aksjen falt blant annet kraftig da sveitsiske Roche sa opp en milliardavtale i 2024. 

I fjor våres trakk både toppledelsen og styret i Nykode seg. Tre uker senere gjorde flere i ledelsen likevel retrett etter endringer på styrenivå. 

I november 2025 skrev Medwatch at Nykode hadde gått fra 185 ansatte ved tredje kvartal i 2024, til 62 ved utgangen av tredje kvartal i fjor, etter en omstillingsprosess. Nykode har også en pågående sak med skatteetaten, som mener Nykode skylder 330 millioner kroner. 

Nylig spådde en analytiker Georg Tigalonov-Bjerke i ABG Sundal Collier et comeback for Nykode, som følge av positive kliniske undersøkelser, skrev Finansavisen. 

Ved børsslutt torsdag ble aksjen handlet til X kroner på Oslo Børs.  

«Lademafians» mor 

Zaptec ble notert på Euronext Growth i oktober 2020. I forkant gjennomførte elbillader-produsenten en emisjon på 450 millioner kroner. Tegningskursen ble satt til 11,25 kroner per aksje, noe som ga selskapet en børsverdi på om lag 601 millioner kroner ved notering.

I tiden etter steg aksjen kraftig, parallelt med sterk inntektsvekst. I januar 2022 skrev E24 at aksjen hadde steget rundt 450 prosent siden børsdebuten. I desember samme år ble Zaptec flyttet opp til hovedlisten på Oslo Børs.

I 2023 hentet selskapet på nytt kapital gjennom en rettet emisjon på rundt 300 millioner kroner, til en kurs på 27 kroner per aksje.

Som for de fleste har også utviklingen variert for Zaptec på børs. Selskapet har for eksempel opplevd kursbevegelser i forbindelse med kvartalspresentasjoner, nedsalg fra større aksjonærer og endringer i ledelsen. 

Shifter har tidligere omtalt hvordan Zaptec ble utgangspunktet for det som er blitt kalt «lademafiaen», ettersom flere tidligere ansatte har startet nye selskaper – både innen lading og i andre bransjer.

Nylig la selskapet frem rekordhøy omsetning på 433 millioner kroner i fjerde kvartal 2025.

Zaptec-aksjen stengte på 30,25 kroner torsdag.

Fra høy temperatur til kjøligere marked

Bergen Carbon Solutions (BCS) ble børsnotert på Euronext Growth i Oslo i april 2021. I forbindelse med noteringen hentet selskapet 80 millioner kroner i en emisjon med en tegningskurs på 11,75 kroner per aksje. Det ga en markedsverdi på rundt 380 millioner kroner første handelsdag.

Noteringen skjedde i en periode med høy temperatur i det grønne skiftet, med investor Øystein Stray Spetalen og Saga Pure som profilerte hjørnesteinsinvestorer. 

I januar 2022 høynet Fearnley Securities kursmålet til 120 kroner per aksje, og aksjen ble på ulike tidspunkt omsatt for over 70 kroner.

Men som for de fleste vekstselskaper har utviklingen variert. Selskapet har opplevd store kursbevegelser i forbindelse med strategiske helomvendinger. 

Nylig la selskapet frem en rapport for fjerde kvartal som viste et resultat før skatt på minus 5,1 millioner kroner – en halvering av tapet fra året før, men fremdeles uten inntekter. 

Bergen Carbon Solutions-aksjen stengte på 3,77 kroner torsdag.