Folkefinansiering
Seriegründer plukket opp Folkeinvest-restene – planlegger å snu modellen for folkefinansiering
Lildog-gründeren har ikke spart på ambisjonene for hundechip-tjenesten som selv har hentet penger via Folkeinvest. Nå har han kjøpt opp folkefinansieringsplattformen, som muligens skal relanseres snart.
Publisert
Da Folkeinvest meldte oppbud i mars, så det ut som et foreløpig punktum for en av Norges største folkefinansieringsplattformer.
Selskapet hadde i ti år lagt til rette for investeringer i oppstarts- og vekstselskaper. Men etter flere krevende år var det ikke lenger grunnlag for videre drift.
Etter oppbud dukker gjerne spørsmålet om noen er i interessert i å grabbe til seg restene opp, og siden mars har biter av boet blitt plukket opp.
I juni meldte Midtnorsk Næringsliv om en ny utvikling: Da hadde Lildog-gründer, Morten Sæthre, kjøpt opp det som var igjen av Folkeinvest-boet.
Til Shifter forteller han nå at han planlegger å blåse liv i Folkeinvest igjen, men isåfall med en litt annen forretningsmodell.
Kjøpt på nettauksjon
Lildog-gründeren kjenner Folkeinvest godt. Blant annet i 2021 hentet selskapet hans 28 millioner kroner fra småinvestorer gjennom plattformen – en rekordemisjon den gangen.
– Jeg er veldig tilhenger av at folk ikke bare plasserer pengene i fond og bank, men investerer i ting de har tro på og i nærmiljøet, forteller Sæthre om hvorfor han slo til da han kom over restene av Folkeinvest på Auksjonen.no.
Deler av konkursboet var allerede solgt. I mai kjøpte Nexus Connect datterselskapet Caplist for 800.000 kroner.
Sæthre betalte selv rundt 300.000 kroner totalt for rettighetene til Folkeinvest-navnet, nettsidene, domenene og den tidligere plattformen, opplyser han.
Søker konsesjon
Relanseringen er fortsatt på et tidlig stadium, understreker Sæthre. En ny nettside er på plass, men plattformen er ikke åpnet for investeringer, og tidligere brukere kan ikke aktivere kontoene sine.
Før det kan skje, må nye Folkeinvest få konsesjon (tillatelse) fra Finanstilsynet. Ifølge Sæthre skal advokatfirmaet deres snart sende inn søknad. Det gjenstår også avklaringer om løsningen, organiseringen og hvem som skal være med videre.
– Når konsesjonen er på plass, setter vi i gang. Frem til da er vi forsiktige. Dette er foreløpig tanker i en svært tidlig fase.
1. august i år fikk Norge et eget EU/EØS-harmonisert regelverk for folkefinansiering, etter flere års venting i bransjen. Tidligere Folkeinvest hadde allerede konsesjon som verdipapirforetak, men med konsesjon etter det nye regelverket vil nye Folkeinvest kunne tilby tjenestene sine i hele EU/EØS.
Sæthre mener det nye regelverket gjør tidspunktet riktig for et nytt forsøk:
– Jeg tror en grunn til at Folkeinvest ikke lyktes sist, var at regelverket ikke eksisterte. Hadde det kommet fem år tidligere, tror jeg de kunne ha lyktes, sier Sæthre.
Hovedfokuset hans skal fortsatt være Lildog, og han skal ikke selv drive Folkeinvest til daglig. Hvem som skal lede arbeidet videre, er ennå ikke avklart.
Vil la investorene betale
Men selv om ting er i tidlig fase, kan gründeren skissere mulige planer.
Sæthre mener at Folkeinvests tidligere inntektsmodell gjorde plattformen for avhengig av å få inn selskaper som ønsket å hente penger.
– Det er ikke et godt utgangspunkt for god selektering.
Mens gamle Folkeinvest i hovedsak tjente penger på selskaper som betalte for å hente kapital, vil Sæthre derfor i større grad hente inntektene fra investorene.
– Småinvestorer skal bruke plattformen til å finne interessante caser.
Betalende brukere, investorene, skal etter planen få tilgang til mer informasjon, opplæring og et nettverk der de kan diskutere investeringer med andre.
– Vi vil skape et miljø rundt det å være investor.
Målet er å håndplukke færre selskaper av høy kvalitet.
– Jeg tror en plattform som finner de aller beste selskapene og selekterer knallhardt, kan bli interessant for mange, sier Sæthre.
Finanstilsynet med smekk
Kvalitetssikring har vært et tema for Folkeinvest tidligere. I en rapport i fjor kritiserte Finanstilsynet den tidligere plattformen for kvalitetssikringen av budsjetter og risikoinformasjon i to kampanjer.
Sæthre sier at han ikke kjenner de konkrete sakene godt nok til å kommentere dem. Samtidig mener han den tidligere forretningsmodellen kan ha skapt uheldige insentiver.
– Det har vært et stort trykk av selskaper. Dersom mange selskaper presses gjennom plattformen som er avhengig av inntektene for å overleve fra måned til måned, kan jeg forstå at det kan bli sånn.
Han mener abonnementsmodellen skal gi nye Folkeinvest bedre mulighet til å si nei.
– En plattform som ikke er avhengig av å ta inn selskaper, har helt andre forutsetninger for å stille strengere krav og selektere hardere enn et selskap som er avhengig av å få inn flest mulig.
Har fått en lærepenge selv
Lildog-gründeren selv har blitt utfordret av Shifter, blant annet under kampanjen i 2021.
Den gangen stilte Shifter spørsmål ved hvor åpent selskapet hadde vært om problemene med tidligere produkter i den nye kampanjen.
Sæthre fastholder i dag at selskapet ikke forsøkte skjule noe, og at han svarte på spørsmål fra investorer i diskusjonsforumet:
– Vi opplevde ikke at vi holdt tilbake informasjon, så vi ble svært overrasket da dette kom. Vi hadde ikke vært mye i media før folkefinansieringsrunden og ble tatt på sengen, forteller han.
– Vi opplevde at vi ble kritisert for noe som strider mot holdningen vår, som er å være åpen og transparent.
Samtidig erkjenner han at gründere kan se sitt eget selskap og produkt i et litt annet lys enn investorer og utenforstående gjør.
Nettopp derfor mener han folkefinansieringsplattformer må utfordre selskapene:
– Jeg er sikker på at vi hadde kommunisert annerledes dersom Folkeinvest hadde tatt opp dette med oss først. Vi ønsker ikke å bli sett på som et selskap som skryter og skjuler noe, understreker han.
– Det har påvirket oss til å være svært åpne i ettertid. Vi går veldig detaljert til verks når vi snakker med investorene våre i dag, for å være den vi ønsker å være: transparent.
Hårete prognoser
Lildog selv har også kommet med vekstprognoser som ikke har innfridd, dog ikke helt uvanlig for et selskap i vekst. Selskapet har kommunisert planer om børsnotering siden 2021, noe som har blitt utsatt flere ganger.
I selskapspresentasjonen fra en emisjon sommeren 2025 ble salgsinntektene samme år anslått til 62 millioner kroner overfor Finansavisen.
Regnskapet for i fjor viste 4,1 millioner.
På spørsmål om prognosen fremstår høy sammenlignet med det faktiske resultatet, svarer Sæthre:
– Sammenlignet med resultatet er det helt klart høye tall.
Han forklarer likevel spriket med at vekstplanen forutsatte at selskapet skulle hente 61,3 mill. i emisjonen, hvorav rundt 39,9 mill. skulle være frisk kapital til markedsføring, salg og skalering. Resten skulle være konvertering av gjeld.
Ettersom emisjonen endte på 36,3 mill., inkludert gjeldskonverteringen, betød det 14,9 mill. i friske penger i kassa – 63 prosent mindre enn det vekstplanen var basert på.
– Samtidig var produksjon allerede startet opp for den forventede veksten, og både produksjon og løpende drift tok dermed en vesentlig større andel av kapitalen som faktisk kom inn, forklarer Sæthre og fortsetter:
– Det endret forutsetningene betydelig. Vi kunne ikke gjennomføre den planlagte investeringen i markedsføring og salg, og nådde derfor heller ikke omsetningsprognosen.
Han viser samtidig til at minkende kundefrafall og kostnaden ved å skaffe nye kunder i ettertid har utviklet seg bedre enn selskapet la til grunn i fjor, som gjør han optimistisk for Lildog.
– Det som ikke slo til var kapitalforutsetningen som skulle finansiere selve veksten, understreker han.
Sæthre gjentar at Lildog har endret kommunikasjon om mål og forventninger til aksjonærene.
– I dag kommuniserer vi bare rene, usminkede faktatall direkte fra systemet. Noen dager går det opp, andre ned. Dersom vi har prognoser, kan folk kontrollere dem mot faktatallene.
