digital hverdag

På jobb er de tech-optimister: Hjemme bekymrer de seg dypt over barnas skjermbruk

De lever av å utvikle fremtidens teknologi. Men på hjemmebane – og i synet på norsk skole – trekker norske tech-profiler nå i nødbremsen. – Vi har vært for raske, og for lite føre-var, sier Andrzej Golebiowski i Riff.

F. v: Vegard Aakre Vik, Andrzej Golebiowski og Vidhi Kumar frykter at sider ved teknologi ødelegger for barnas utvikling.
Publisert Sist oppdatert

Gruppen som har dypest innsikt i algoritmene, virkemidlene og «oppmerksomhetsøkonomien», er i ferd med å bli de fremste kritikerne av den digitale hverdagen barna lever i.

En av dem er Andrzej Golebiowski. Han er medgründer i vibekode-startupen Riff og jobber daglig med kunstig intelligens. Men som far til to barn på 11 og 13 år, er han sterkt kritisk til måten teknologien har inntatt hverdagen til barna.

Gruppen som har dypest innsikt i algoritmene, virkemidlene og «oppmerksomhetsøkonomien», er i ferd med å bli de fremste kritikerne av den digitale hverdagen barna lever i.

En av dem er Andrzej Golebiowski. Han er medgründer i vibekode-startupen Riff og jobber daglig med kunstig intelligens. Men som far til to barn på 11 og 13 år, er han sterkt kritisk til måten teknologien har inntatt hverdagen til barna.

Kritisk til skole-ipad

Han mener blant annet at utrullingen av iPad i Oslo-skolen gikk altfor raskt og ble innført på altfor lave klassettrinn. 

– Det ble lagt stor vekt på selve teknologien, men mindre på hvordan den faktisk skulle brukes pedagogisk eller innholdet på ipaden, og ikke minst for betydningen av innhold, konsentrasjon og læringsutbytte, sier Golebiowski.

– I mange tilfeller er det egentlig bare en digitalisering av papir. I stedet for fysiske bøker, får man en flat versjon på skjerm. At elevene skal skrive med fingeren på en glassplate når de leverer inn oppgaver, fremstår for meg som helt meningsløst, sier han.

Golebiowski peker på at det i praksis finnes få applikasjoner som kan faktisk vise til individualisert læring eller reell pedagogisk merverdi, og at foreldrene derfor ofte ender opp med å måtte administrere enda en skjermflate som skaper konflikt i hjemmet.

– Det er vanskelig å se hvordan dette faktisk har vært bra for dem.

Frykter fordummende informasjon

Det er ikke bare skolebruken som bekymrer. For techprofilene er det summen av skjermtid, sosiale medier og algoritmer designet for avhengighet som er den store utfordringen.

Golebiowski tegner et bilde av en generasjon som er i ferd med å miste evnen til å kjede seg – og dermed evnen til dyp konsentrasjon.

– Før kunne man sitte på skolebussen i en halvtime, prate og kjede seg. Det er utenkelig i dag. Nå tåler man knapt to minutter uten skjermen. Det mater en avhengighet av dum informasjon, enten det er spill eller sosiale medier, sier han.

Han frykter at vi oppdrar en generasjon med konsentrasjonsvansker.

– Jeg ser ikke at de bruker skjermene på en intelligent måte. Vi vet at teknologiselskapene har insentiver for høy adopsjon. Hvis du ikke regulerer dette, får du leverandører som skaper enda mer avhengighet. Og med AI-generert innhold på vei inn for fullt, vil denne kampen om barnas oppmerksomhet bare bli tøffere.

Golebiowski oppfatter at sammenhengen mellom smarttelefoner, sosiale medier og eksplosjonen av psykologiske problemer blant unge, er godt dokumentert. 

– Likevel venter vi. Men om ti år er det altfor sent. Hvis det er noen tvil, burde vi bruke føre-var-prinsippet. Bevisbyrden burde ligge hos dem som mener det er trygt, ikke motsatt, sier han.

Tok det opp på foreldremøte

Seriegründer Vegard Aakre Viks bekymring fikk ham nylig til å ta saken opp på foreldremøtet på skolen. 

– Det er utrolig trist at vi pålegger lærere på barneskolen å printe ut enkeltkopi-ark til elevene i fag som matte, engelsk og norsk fordi skolene ikke har råd til å kjøpe bøker lenger. All kunnskap bygger på tidligere kunnskap og dette gjør at elevene får servert bruddstykker av kunnskap uten mulighet til å kunne se de større sammenhengene, sier han og legger til:

– Jeg tror en av grunnene er en overdreven tro på iPad som læringsverktøy. At alle barn fra 1.klasse får egen iPad og stort sett bruker den kun til å ta bilder av egne lekser, eller surfe på nettsider de ikke burde ha lov til å gå inn på, er en tragedie. Hvordan havnet vi her?

Kan ikke forvente at små barn tar valg på voksennivå

Medgründer i Cardboard, Vidhi Kumar, sier nei til det hun omtaler som «digitale rusmidler». 

– Jeg mener at teknologiverktøy – spesielt sosiale medier og mobiltelefoner – er designet for voksne. For å hekte voksne bruker de mer tid på enheter og apper, slik at oppmerksomheten deres kan monetiseres. Men verktøyene er ikke designet med barn i sentrum, og derfor prioriterer de ikke barnas psykiske helse og sosiale trivsel. Den prefrontale hjernebarken fortsetter å utvikle seg helt til rundt 25-årsalderen! 

Kumar mener at det å forvente at små barn og tenåringer skal ta valg på voksennivå, er ikke bare urettferdig, men direkte uansvarlig.

– Som folk i tech må vi ta ansvar og slå tilbake for å beskytte barna våre mot disse digitale «rusmidlene» vi har sluppet inn i hjemmene våre, fordi vi ikke visste bedre den gangen. Nå vet vi bedre, og etter min mening har alle som jobber med teknologi et ansvar for å beskytte framtidige generasjoner mot digital skade.

Støttes i startupmiljøet

I den norske debatten har flere foreldre begynt å ta personlige grep på egne barns vegne. Forfatter Birger Emanuelsen fortalte i et leserinnlegg i Aftenposten forrige uke om at han nå har gått til skrittet å kjøpe inn skolebøker til egne barn. 

I sosiale medier forteller flere techfolk om hva de selv har innført av restriksjoner på hjemmebane og i skolen til barna. Arctern-partner Kristin Aamodt delte nettsiden til det private initiativet Smarttelefonfri barndom. På deres lokale skole er forbudet allerede innført.

Silicon Valley var tidlig skeptisk

Den norske skepsisen speiler en langvarig trend. Da iPad-en først kom på markedet i 2010, ble Apple-grunnlegger Steve Jobs spurt av en journalist om hva barna hans syntes om den nye dingsen. Svaret overrasket mange: «De har ikke brukt den. Vi begrenser hvor mye teknologi barna bruker hjemme.» 

– De som svarer på dette nå, er teknologiledere i Norge. Det er nesten ingen i mitt miljø som ikke kjenner på denne problemstillingen. Eliten i Silicon Valley er veldig restriktive, og vi ser det samme her, sier Golebiowski.

Ønsker strengere regulering

Selv om Golebiowski jobber med å revolusjonere bransjer ved hjelp av AI, forsøker han å holde egne barn unna smarttelefoner så lenge som mulig – helst til etter barneskolen. Men han innrømmer at det er vanskelig å stå alene mot strømmen.

– Det som er vanskelig, er å sette grenser som går langt utenfor normen i miljøet. Man er redd for at barna faller utenfor sosialt. Det er her vi trenger hjelp gjennom regulering.

Han peker på modeller fra andre land, som Australia, hvor man diskuterer aldersgrenser håndhevet av staten, eller skoler som innfører totalforbud mot mobiler.

– Hadde man hatt en klar regel, for eksempel knyttet til BankID eller nasjonale retningslinjer, hadde det vært enklere. Da kunne man sagt til barna: «Det er regelen». Jeg tror vi trenger den hjelpen. Vi har vært naive, og nå er det vanskelig å snu, avslutter han.