-
Innovation-to-Market Specialist | Highsoft
-
Product Owner | DNB
-
Data Engineer, Data Core team | NBIM
-
Demand Generation & Campaign Manager (Scandinavia) | Infrakit
-
CFO | Biosort
-
Utvikler | Blank
-
Revenue Operations Lead | Unleash
-
Arkitekt/TechLead | NKI Kompetanse
-
FullStack Site Reliability Engineer | Vespa.ai
-
Lead Security Software Engineer | Vespa.ai
Fond
Startuplab med sitt største fond til nå: Henter 332 millioner for å investere i nytt norsk næringsliv
Norges mest aktive tidligfaseinvestor har lukket sitt femte fond. Med på laget er over 70 gründere som «resirkulerer» gevinstene sine – inkludert ferske exit-vinnere som var raske på avtrekkeren.
Startuplab, som allerede regnes som Norges mest aktive tidligfaseinvestor, har nå hentet 332 millioner kroner til sitt nye fond, Startuplab Founders Fund V. Dette beløpet skal investeres i over 60 norske teknologiselskaper i årene som kommer.
Fondet er Startuplabs største hittil – faktisk større enn de fire foregående fondene til sammen.
– Gründer-Norge går veldig bra. Vi ser en veldig bra dealflow med masse nye, ambisiøse techgründere som skal ut og ta verden, sier investeringsdirektør Gisle Østereng.
Av gründere – for gründere
En bærebjelke i Startuplabs modell har vært å hente kapital fra suksessfulle gründere som ønsker å reinvestere i økosystemet. I dette fondet har de lykkes med å få med seg over 70 gründere med bakgrunn fra selskaper som Northzone, Kahoot!, Opera, Visma og Ardoq.
Blant gjengangerne finner man veteraner som Karl-Christian Agerup, Eilert Hanoa og Geir Førre, som har investert i samtlige fond siden starten i 2013.
Sky Mavis-gründer Aleksander Leonard Larsen er blant investorene som kommer inn før første gang. Etter å ha solgt seg litt ned i milliard-selskapet han var med å starte, er han motivert for å støtte opp om det norske startupmiljøet.
– Jeg synes det er viktig å gi noe tilbake, det synes jeg alle gründere som har lykkes burde gjøre, sier han til Shifter.
Dessuten ser han på ventureinvestering som fornuftig porteføljestyring. Nå sitter han på et tyvetalls investeringer i utlandet og Norge, og medgir at det er krevende å følge opp.
– Det er vanskelig for meg å holde oversikt over alt som skjer og alle talentene her i landet, derfor valgte jeg å allokere til Startuplab.
Larsen har nylig blitt far her i Norge og har planer om å gjøre seg tilgjengelig som ressursperson til caser hvor han kan bidra med sin unike kunnskap innen krisehåndtering, gaming, krypto og internasjonal skalering.
Lav offentlig deltagelse
Investering- og akseleratorleder Jørgen Veiby forteller at viljen til å bidra tilbake til miljøet er stor.
– Sven Kolstø, som gjorde exit i sommer med OptoScale, valgte å resirkulere nesten med en gang. Han brukte vel 10 sekunder på å bestemme seg, forteller han, og legger til:
– Det er gøy når man klarer å få litt mindre grått hår blant hjelperne, og at miljøet fornyer seg med gründere som har fått til noe nylig.
I tillegg til gründerne har også tunge institusjonelle investorer som KLP, Nysnø, Investinor, Ferd, Telenor og OBOS gått inn i fondet.
Ifølge Østereng er fordelingen av kapitalen helt unik. Ikke bare fordi tidligere gründere utgjør en betydelig andel, men også fordi den statlige deltagelsen er mye lavere enn i andre land.
– Alle er egentlig underinvestert, sier han. – I Europa har man mer kapital fra offentlige som EIC, men også fra family offices og corporates, mens i Norge investerer disse gruppene mye mindre i venture.
Det finnes også en gruppe som tidligere var entusiastiske til venture, men som nå står over.
– De vi ikke har lykkes med, er typisk de som gjorde store investeringer i ting som gikk rett opp og rett ned på børs, sier han til Shifter, og henviser til investorer som gikk tungt inn i enkeltcase.
– De føler kanskje at de har brent seg på venture. Men det de glemte var å tenke portefølje, og å gjøre det via fond.
Ny dimensjon: Oppfølgingsinvesteringer
En viktig endring i det nye mandatet er muligheten til å gjøre oppfølgingsinvesteringer. Startuplab kan nå gå inn med opptil 5 millioner kroner i første runde, men også delta i senere runder.
– Vi har satt til side litt til oppfølgingsinvesteringer. Den potten er ikke veldig stor, men det gjør at fondet blir bedre og porteføljeselskapene får en investor som følger opp. Det bør gi både bedre avkastning og gjøre oss litt mer attraktive som investorer, utdyper Østereng.
Fondet har allerede tjuvstartet og gjort mer enn 25 investeringer i selskaper som Noora, Odins AI, Volve Technologies og Sensa. Planen er å legge til rundt 35 nye selskaper innen midten av 2027.
Advarer mot AI-hype uten substans
Selv om flere av de nevnte investeringene er innen kunstig intelligens, er Østereng tydelig på at de ikke kaster seg ukritisk på bølgen.
– Et selskap kan komme til oss med «en million ARR basert på AI», men det kan være en lite meritterende metric hvis det ikke er noen tydelige konkurransefortrinn og det er lett å kopiere, sier han.
Startuplab holder derfor også fast ved sin strategi om å se etter dypere teknologi og hardware, gjerne spunnet ut fra forskningsmiljøene, som har en tydeligere forsvarsbar posisjon over tid.
– Vi tror ikke vi er en god eier over 10 år hvis teknologien lett kan wipes ut eller kopieres på seks måneder, avslutter Østereng.