Startups har fått over tre milliarder: «Suksess-tilskuddet» halvert på ti år

(til sitatsjekk) 

– Innovasjonskontrakter er et godt verktøy for oppstartsbedrifter. Vi ser at verktøykassen virker, sier Håkon Haugli, direktør i Innovasjon Norge. 

Shifters undersøkelser viser at selskaper som får innovasjonskontrakter har større sjans for å overleve enn oppstartsselskaper generelt. 

Innovasjon Norge sine undersøkelser, viser at selskaper som har inngått slike kontrakter - har 15 prosent mer salg enn sammenlignbare selskaper. 

Men selv om tilskuddet virker, er beløpene til innovasjonskontrakter halvert på ti. Og det skal ytterligere ned. 

– Det er uheldig at det er halvert på ti år. Det har vært vårt ønske å styrke dette verktøyet, og det har vi sendt innspill på. Nå vil vi i stedet kutte mer i innovasjonskontrakter i 2026, fordi vi har fått reduserte rammer. Vi vet ikke hvor mye vi vil kutte foreløpig. Det sitter vi og regner på nå, sier Haugli.

De siste ti årene har Innovasjon Norge delt ut litt over tre milliarder kroner til 1200 oppstartsselskaper som har inngått en innovasjonskontrakt med en pilotkunde. 

Slik går det med selskapene 

En innovasjonskontrakt er en avtale om å utvikle produkt eller tjeneste sammen, der både oppstartsselskap og pilotkunde har forpliktet seg til å bidra. 

Spørsmålet er om det bare blir med pilotene eller fører det til noe mer?  

Pilotsyken er noe alle er enige om at bør unngås, altså en evinnelig runddans der man bare tester produkter og tjenester - uten at det blir faktiske salg. 

Slikt tar mye tid, særlig for allerede tidspressede gründere. 

Shifter har gått gjennom innovasjonskontrakt-tallene de siste ti årene og koblet dem med regnskapsdata, for å se om vi kan si noe om det bare blir med pilotene eller om det blir noe mer. 

Hold deg fast. 

Tallene forteller oss faktisk at det ser ut til å gå bedre med selskaper som har fått innovasjonskontrakt-tilskudd enn «startups generelt». 

70-77 prosent overlever

Blant selskapene som fikk tilskudd i årene 2015 til 2019, eksisterer 70 prosent av selskapene fremdeles. For selskaper generelt viser tallene at tre av fire selskaper er borte etter fem år. 

Hvis vi ser på alle selskaper fra 2015 til 2025, har overlevelsesraten for dem som har fått innovasjons-tilskudd på 77 prosent. 

Halvering på ti år

Det ble delt ut 380 millioner kroner i 2015, og så har det falt ut jevnt og trutt siden. Frem til oktober i år er det delt ut 243 millioner kroner. 

Dersom 2015-beløpet hadde holdt takt med prisstigningen, så skulle tallet vært 547 millioner i 2025. Kjøpekraften i innovasjonskontraktene er dermed halvert på ti år.

En annen ting som kommer tydelig frem, er at en rekke fremtredende oppstartsselskaper har fått dette tilskuddet. 

Droner og roboter 

Monil som lager elektriske gjerder for husdyr, Bagid som lager digitale bagasjelapper, droneselskapet Griff Aviation og robotselskapet Wheel.me er blant selskapene på listen. 

På topp ti blant selskapene som har fått mest utbetalt totalt gjennom slike kontrakter finner vi Oncoinvent som utvikler kreftmedisin, Ably Medical som utvikler sykehussenger, og høstens store snakkis - Consigli som lager AI-løsning for prosjektering av bygg- og som nylig ble solgt for det som trolig var mer enn fire milliarder kroner. 

Og motsatt: Selskapene som ikke eksisterer lenger, har fått tildelt 300 millioner, altså kun ni prosent av totalen de siste ti årene. 

– Treffer selvfølgelig bedre 

Seriegründer og Nast-styremedlem Karen Dolva har selv fått innovasjonskontrakt-tilskudd som gründer i No Isolation. 
– Denne typen tilskudd har gitt meg, og mange andre, litt bedre tid til å ta gode valg i produktutviklingsfasen. Å få hjelp til å lage det man faktisk burde lage, sammen med ekte kunder, er mye viktigere enn å få støtte til prosjekter som finnes for prosjektenes skyld, sier Dolva. 

Hun mener utvikling i samarbeid med piloter gir mening og treffer bedre enn andre støtteordninger.

– Jeg håper vi Nast får tid og anledning til å bidra til at Norge styrker de satsingene som virker, sier hun. 

– Ansett som verdifullt 

Professor Bram Timmermans ved Norges Handelshøyskole jobber tett med utfordringer knyttet til startups. 

Han forklarer hva deres pilot-forskning har vist. 

– Piloter blir ansett av både gründerbedrifter og etablerte bedrifter som noe verdifullt, og en god måte å samarbeide på, sier han og viser til rapporten Mind the gap, gjennomført av NHH og UiO i samarbeid med Sopra Steria. 

Timmermans understreker at selskapene som har fått tilskuddene, allerede er selektert og at de derfor ikke er «gjennomsnittlige», og de kan ha ulike grunner til at de lykkes sammenlignet med de som ikke får tilskuddet.

Selv om det ser ut som innovasjonstilskuddene gir positive utslag for oppstartsselskapene, og må kunne beskrives som et «suksesstilskudd», er satsing på dette tilskuddet nær halvert på ti år. 

– Vil ikke hjelpe kommersialiseringen

– Norge skårer dårlig på alle rangeringer knyttet til kommersialisering. At støtteordninger som dette kuttes, vil ikke hjelpe kommersialiseringen, sier Timmermans.