-
Analytical Lead – Customer & Growth | Oslo Taxi
-
Head of Growth Platform | Oslo Taxi
-
Leder for folk og kompetanse | Norad
-
Lead Data Engineer | Norad
-
Fullstack & DevOps | Norad
-
Senior Security Engineer | Firi
-
Medeier* | Boitano
-
Utvikler | Blank
-
FullStack Site Reliability Engineer | Vespa.ai
-
Lead Security Software Engineer | Vespa.ai
podcast
Murshid Ali: – Altfor mange norske selskaper selger for tidlig
Ti år etter at han selv fikk beskjed om å flytte til London for kapital, tror seriegründeren norsk startupvekst er i ferd med å akselerere.
– Det føles litt som om det var i går, sier Murshid Ali når han blir bedt om å mimre tilbake til 2016.
I anledning Shifters tiårsjubileum har vi denne sommeren invitert ti gründere og sentrale personer som har preget startupmiljøet siden den gang til en podcastenserie. Sist ut var No Isolation- og Becrystal-gründer Karen Dolva.
Denne gangen har turen altså kommet til den profilerte seriegründeren og engleinvestoren Murshid Ali, som blant annet har vært med på å bygge Huddlestock og Skyfri, og som i dag er i full sving med AI-selskapet Supercompany.
Selv om det ikke føles så lenge siden, har mye endret seg i løpet av de siste ti årene, mener Ali. Flere norske selskaper har fått en exit, tidligere gründere har begynt å investere tilbake i miljøet, og internasjonale investorer har for alvor fått øynene opp for Norge. Ali er selv blant dem som har investert i en rekke nye selskaper og gründere.
Men sånn var det ikke da han startet:
– I 2014, 2015 og 2016 var det helt dødt når det gjaldt internasjonale investeringer.
Måtte flytte til London
Da Huddlestock selv skulle hente penger for rundt ti år siden, fikk gründerne en klar beskjed fra investorene de møtte i London, forteller Ali:
– De sa: «Dere kan ikke være i Norge. Dere må flytte selskapet til London eller USA.»
Å etablere seg utenfor Norge ble altså sett på som nødvendig for å få tilgang til internasjonal storkapital, ifølge han.
Også selve gründerrollen ble oppfattet annerledes enn i dag, mener Ali. På begynnelsen av 2010-tallet ble gründerskap gjerne forbundet med det han beskriver som en form for «finansakrobatikk», ikke som et opplagt karrierevalg for unge med høy utdannelse.
Ali påpeker at han selv kunne valgt en langt tryggere vei. I Stavanger gikk mange med hans bakgrunn rett inn i oljebransjen, fikk en god lønn og kjøpte et stort hus.
– Å satse alt på noe annet og flytte til en storby fremsto nok som litt rart på den tiden.
Naivitet som drivstoff
For Ali handlet valget likevel først og fremst om å finne mening i arbeidet.
– Jeg tenkte: «Hvorfor har jeg studert så lenge og gått på disse skolene hvis jeg bare skal sitte på et kontor fra ni til fem?»
Han ønsket seg bort fra en tilværelse der både oppgavene og menneskene rundt ham var valgt av andre.
– Det var ikke så viktig for meg hva jeg tjente. Jeg ønsket først og fremst å ha en mening med det jeg gjorde.
I ettertid beskriver Ali sin egen tilnærming til selskapsbygging som naiv.
Han forteller at selskapene hans ofte startet med et problem han mente måtte løses, ikke med en plan for hvordan de skulle tjene penger. Først kom ambisjonen om å endre en industri. Forretningsmodellen kom senere.
– Det har alltid vært mye mer appellerende for meg enn å begynne med hvordan man kan tjene penger.
Han mener samtidig at en viss naivitet og selvtillit kan være nødvendig for å lykkes som gründer.
For ham ble følelsen av mening også viktig når situasjonen var på sitt vanskeligste.
– Det hjalp meg å holde ut når det var beintøft, du hadde mange mennesker på lønningslisten og ikke visste hvordan du skulle betale dem neste måned.
I dag mener Ali flere slike gründere har banet vei i det norske startupmiljøet siden 2016.
Mer opptatt av inntekter
Dagens teknologigründere fremstår ifølge Ali som mer reflekterte rundt hvordan de faktisk skal bygge en bærekraftig virksomhet og tjene penger tidlig.
Én forklaring er at kapitalmarkedet har blitt strengere etter renteoppgangen. En annen er at ny teknologi har gjort det raskere og billigere å utvikle og teste produkter.
– Man har ikke lenger den samme nødvendigheten av å utvikle et produkt i mange år, bruke mye penger, lansere det og først da oppdage at det ikke fungerer.
Ali mener særlig kunstig intelligens har gitt enkeltgründere helt nye muligheter. For Ali har den også gjort det lettere å gå fra idé til produkt uten selv å være utvikler.
– Du kan faktisk komme veldig langt på egen hånd uten å være teknisk. Det har vært helt eksepsjonelt, sier han.
Gjennom Supercompany bygger han og teamet AI-agenter og applikasjoner for bestemte bransjer. Blant prosjektene er et transkriberingsverktøy for leger, som er skilt ut i et eget selskap sammen med Volvat.
Samtidig tror Ali det blir vanskeligere å skape varige fortrinn kun gjennom programvare.
Kan bli en eksplosjon
Når Ali ser fremover, er han optimistisk på Norges vegne.
– Jeg tror det bare vil akselerere. Det kan bli en eksplosjon, sier han.
Han trekker frem norsk ingeniør- og teknologikompetanse innen energi, olje og gass og fysiske produkter som et særlig fortrinn. Utfordringene er fortsatt kapital, regulatoriske forhold og manglende erfaring med å skalere internasjonalt.
– Altfor mange norske selskaper selger for tidlig, sier han.
Samtidig understreker han at det ofte er et rasjonelt valg. En gründer som får muligheten til å sikre seg økonomisk for flere generasjoner, kan velge å selge fremfor å ta risikoen ved å bygge videre.
Han tror flere vil sitte lenger dersom gründere får bedre muligheter til å selge deler av aksjene underveis, samtidig som flere tidligere gründere reinvesterer i nye selskaper.
Ville hentet fra dypere lommer
På spørsmål om hva han selv ville gjort annerledes, trekker Ali frem kapitalinnhentingen.
Han husker et råd han fikk fra Kahoot-gründer Johan Brand:
– Når du først skal hente penger, hent penger fra så dype lommer som mulig, så tidlig som mulig.
Ali mener gründere også må forstå betingelsene som følger med venturekapital. Store verdsettelser på papiret betyr ikke nødvendigvis at gründerne sitter igjen med store summer ved et salg.
I tillegg ville han prioritert å bygge det første teamet fysisk på samme sted.
– Man skal ikke undervurdere magien i å sitte i det samme rommet, diskutere, tegne på tavlen og plukke hverandres hjerner.
Selv mener Ali at en av de viktigste lærdommene har vært å forstå egne svakheter og finne personer som utfyller dem.
Rådet til dem som fortsatt vurderer å starte, er enkelt:
– Man må bare kaste seg ut i det og prøve.