Seriegründer tilbake ved «startstreken»

– Dette er jo litt «full circle moment», sier Karen Dolva med et bredt glis, når hun møter Shifter på vei inn døra. 

Etter at hun ga seg som sjef for No Isolation i desember 2023, er seriegründeren igjen i full gang med en hektisk gründerhverdag. 

Hun har returnert til Startuplab, der hun også holdt til for rundt ti år siden. Denne gangen som produktsjef og medgründer i Becrystal, selskapet som inntil nylig het Padeia.

Men før hun må haste videre til neste gjøremål på «to-do»-lista denne travle ettermiddagen tar hun seg tid til å mimre litt.

For i anledning Shifters tiårsjubileum har vi denne sommeren invitert ti sentrale gründere og aktører fra startupmiljøet til en egen jubileumsserie i podcasten. Forrige episode pratet vi med Tise-gründer Eirik Rime. 

Denne gangen er turen kommet til Dolva.

I mange år har hun vært et kjent fjes for Shifter-leserne. Først som ung No Isolation-gründer med store ambisjoner, og nå som seriegründer i gang med neste kapittel.

Når hun blir bedt om å spole tilbake til 2016, året Shifter ble startet, kommer svaret raskt.

– Det er vel kanskje det mest spinnvillåret noen kan se for seg, sier Dolva engasjert. 

Det «spinnville» året

I 2016 hadde No Isolation holdt på i rundt et år. Selskapet ble startet av Dolva, Marius Aabel og Matias Doyle. 

Ideen var å bruke teknologi til å løse et stort problem som engasjerte gründerne, nemlig utenforskap. Det første produktet ble den lille, etter hvert kjente roboten som skulle gjøre det mulig for langtidssyke barn å være til stede i klasserommet, selv om de fysisk befant seg hjemme eller på sykehus.

Ifølge Dolva var altså 2016 det året der No Isolation for alvor begynte å få fart. De første produksjonsversjonene kom ut, pilotene var i gang, kundene begynte å melde seg, og investorene fikk øynene opp for den ferske startupen.

Dolva forteller om en Telia-kampanje der den vesle roboten plutselig dukket opp som kinoreklame.

– Plutselig hadde absolutt alle sett hva vi bygget.

Samtidig var det et år preget av ekstrem arbeidsmengde.

– Vi jobbet døgnet rundt. I løpet av 2016 ble vi enige om at vi skulle ha fri på lørdager, sånn at vi fikk gjort noe med andre mennesker enn hverandre.

Selv om det var enormt krevende, beskriver hun det som en gøy fase hun unner alle gründere.

Fra medvind til sidelengs

Mot slutten av 2018 og inn i 2019 begynte det Dolva omtaler som sidelengsgangen. Innsatsen var fortsatt enorm, men utviklingen gikk ikke lenger like tydelig oppover.

– Det var altfor mye vilje, og litt for lite evne, sier hun.

No Isolation måtte gjennom nedbemanninger, kapitaljakt og flere krevende runder med strategiske valg. Tallene gikk ikke nødvendigvis bratt nedover, men heller ikke tydelig oppover, beskriver gründeren.

– Mot slutten av 2018 og over i 2019 var det ikke nedgang i No Isolation, men sidelengsgangen, forteller hun.

Likevel tror hun at viljen i teamet var noe av det som holdt selskapet oppe.

– Hvis ikke hadde det vært konkurs flere ganger, tror jeg.

Da hun ga seg som toppsjef i desember 2023, var No Isolation blitt et selskap som kunne tas videre av noen andre. Morten Jørgensen overtok lederrollen.

– Det jeg er helt soleklart mest stolt av, er at det var et selskap som kunne overtas av noen. Det er ikke en selvfølge å komme inn som ny CEO i et oppstartsselskap som har vært gjennom en god del nedbemanninger, som nesten var cash-positive, for å ta over et team som hadde fått «juling» en del ganger. Det var så knyttet til meg, men han har klart å ta det videre. Det er helt rått, sier Dolva.

Et lite miljø

Når Dolva ser tilbake på startupmiljøet for ti år siden, husker hun først og fremst hvor lite det var. På Startuplab var det mulig å bli kjent med folk veldig fort.

– Hvis jeg sammenligner med startupmiljøet i dag, husker jeg 2014, 2015 og 2016 som et veldig optimistisk, men også ganske lukket og lite miljø. Jeg vil tro det var tøffere å komme utenfra og faktisk få innpass. Samtidig husker jeg betydelig mer optimisme og penger i spill, særlig i tidlig fase. Det var ikke noe modent venturemiljø i Norge som kunne plukke opp casene som ble større, men det var definitivt engler til stede. De surret rundt på Startuplab, og det var mulig å bli kjent med folk veldig fort.

Når Dolva sammenligner 2016 med i dag, mener hun miljøet er blitt mer preget av frykt.

– Jeg tror det var veldig lite paranoia. Det er kanskje det jeg ser mest av nå som skremmer meg litt. De virker redde for å ikke skjønne hva som kommer til å skje fremover, redde for å ikke få være med, og redde for å gjøre feil.

Hun mener det kan gå hardt utover tidligfase-selskaper som ennå ikke har lært seg å beskrive seg selv på riktig måte, eller fremstå som trygge investeringscase.

– Nå ser det for meg ut som at noen få fremstår som litt mer «safe bets» enn andre. De får betydelig mer penger enn andre også. Det tror jeg er synd.

– Når investorene kommer litt videre inn i AI-bobla, lærer seg «what great looks like» og lander igjen på at teamet er det viktigste man har, tror jeg pengene kommer til å bli bedre fordelt.

Dolva mener også Norge bør bli flinkere til å feire selskapene som blir bygget videre her hjemme, ikke bare dem som selges.

– Norge er kjempetjent med at vi faktisk eier de selskapene som blir laget her, sier hun.

Full startupmodus igjen

Etter No Isolation var Dolva kort innom rekrutteringsselskapet Rede. Men hun fant raskt ut at hun måtte tilbake til produkt.

Nå bygger hun altså Becrystal sammen med et erfarent gründerteam.

Selskapet skal kort forklart hjelpe bedrifter med å samle, rydde og forstå egne data, slik at de kan brukes til analyser, rapportering og AI-agenter.

– Du kan ikke sette løs en eneste agent hvis ikke du stoler på datasettet ditt, sier hun.

Hun virker ikke skremt av at alt fortsatt er i en tidlig fase for selskapet – snarere tvert imot.

– Det jeg trives absolutt best med, er at vi faktisk ikke helt vet, sier hun med et smil.

podcast

Tise-gründeren om de første årene: – Vi var herlig naive